1. Joh. 2, 15-17
De troende og denne verden.
Vi er frelst ut av denne verden, som jødene ble berget ut av Egypt. 2. Mos. 12. Verden er død for en sann kristen, og vi er døde for verden. Vi er fremmede på denne jord når vi lever med Gud. Salme 39, 13; Gal 6, 14. Men vi er i stor fare så lenge vi lever. Denne verden er på Satans side i åndskampen, og den kan lett knekke oss om den får rom i våre liv.
.
Derfor formaner Bibelen oss til å ha en holdning overfor verden. I denne tiden er det særlig viktig, for nå er verden aggressiv. Den krever mer og mer rom i oss og i samfunnet. Det vil øke framover mot den aller siste del av den siste tid som vi lever i.
.
La oss se på noe av det Bibelen sier om vårt forhold til verden:
1. Vi lever i verden, men er ikke av verden.
Jesus sier noe om det i sin yppersteprestlige bønn, Joh. 17, 15-16. De troende er ikke av verden, sier han, og derfor ber han for oss at Gud må bevare oss fra det onde i verden.
.
Det betyr ikke isolasjon – det er ubibelsk. Derfor kan egentlig klosterbevegelse være et sidespor i Guds rike. Det kan også bedehuset bli, om vi er fornøyd med å gå der – en liten flokk som Jesus kjennes ved. Aarvik skrev i 1954 boka: Vi gjemmer oss på bedehuset. Her ligger en fare.
.
Nei, vi skal leve et annet liv enn verden, på en annen måte. For Jesu Kristi rike er ikke av denne verden, Joh. 18, 36. Vi må være i verden så lenge vi lever, men ikke etterligne måten verden lever på. Nedenfor skal vi se på at vi har en gjerning i verden mens vi er her.
.
2. Vi skal ikke skikke oss lik verden.
Paulus sier det sterkt i Rom. 12, 2: Skikk dere ikke lik denne verden. Ordet for verden er her aiån, som betyr ”tidsalder, århundre”. Noen er veldig raske til å ape etter den verdslige måte å leve på. Selv om dette verset ikke taler så mye om de ytre ting, betyr det ytre noe for oss. Ofte avspeiler det vårt indre liv.
.
Hver tid har sin måte å leve på. Derfor må vi se nøye etter hva som er verdslig i vår tid og hva som er av Gud. Noe av det som preger verden til alle tider er ønske og krav om og arbeid for mer av jordisk gods, ære, makt. På veien til å oppnå mest mulig, er det mange som trakker på andre, tillater seg uærlighet, sladder, løgner m.m. Det er ikke en kristen livsstil.
.
Et par andre sider ved det verdslige er viktig å ha i tanke for oss kristne i dag også:
.
- De verdslige innretter seg bare for dette livet. Tanken på evighet og en eksistens etter døden blir mer og mer fjerne. Noen prøver å bortforklare alt det for seg selv. I samtale kan de være ganske sterke og påståelige med denne tanken: Alt er slutt med døden. I lys av kristen tro (og når sagt alle religioner og folkeslag) lurer de seg selv. I ensomme stunder kommer trolig uroen hos noen: Kanskje jeg våkner opp et sted etter døden? Men da er alt for sent.
.
En kristen innretter derimot sitt liv med tanke både på livet og på evigheten.
.
- De verdslige skikker seg ofte slik det passer dem. Bak ligger tanken at man skal tjene på det man gjør, få noen fordeler av det. Det kan gjelde i politikken, i forretningslivet, i familielivet og andre ting. Man behøver ikke være umoralske mennesker ytre sett for å være verdslig. Det er vi når vi selv er i sentrum.
.
Det motsier ikke at noen gjør mye godt blant mennesker og er med i nødhjelp og humanitært arbeid. Men merk: Alt dette er innrettet på dette livet og ikke på evigheten.
.
Guds folk har et helt annet siktemål med livet. Vi lever for evigheten like mye som for livet her. Og vi forsøker å innrette oss slik at det ærer Kristus! For meg er livet Kristus, sa Paulus. Fil. 1, 21. Og i 2. Kor. 5, 9 sier han: ”Derfor setter vi vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham (Kristus).”
.
Nei det lykkes ikke så godt alltid. Det innrømmer vi villig. Men vi prøver og ønsker det. Det er forskjellen.
.
3. Vi skal ikke elske verden.
Det er klare ord hos Johannes her: ”Elsk ikke verden, og heller ikke de ting som er i verden, skriver han.” Og Jesus sa at vi ikke kunne tjene to herrer. Mat. 6, 24. Vi kan bare tjene en Mester.
.
Det fungerer slik: Hvis vi fatter kjærlighet til denne verden, vil smaken av Guds rike forsvinne. Det skjedde med Demas. 2. Tim. 4, 10. Han hadde ingen interesse lenger av å være predikant og misjonær. Tankene var overfylt av jordiske ting og det dette livet har å by. Når verden får plass i livet – ofte begynner det smått og forsiktig – da blir det ikke plass for Gud. Du har ikke en gang tid for Gud.
.
Er det slik med noen av oss: Hjemmet og arbeidet, fritidssysler og hobby og selskapsliv har overtatt i livet vårt? Det sårer den hellige Ånd, og han trekker seg bort. Det blir sant det som hendte julenatt i Betlehem: Det var ikke rom for ham i herberget. Luk. 2, 7. En prøve på vårt åndsliv er dette: Hvor stor plass har Jesus i livet?
.
4. Vi skal ikke ha vennskap med verden, Jak. 4, 4.
Det reagerer noen på i dag. Grunnen er kanskje den at de ikke forstår hva Jakob mener. Vi har vel alle hatt verdslige arbeidskamerater, familiemedlemmer og naboer. Vi skal snakke med dem, være vennlige med dem, hjelpe dem når som helst vi kan og gjerne ofre tid for dem. La de skjønne at vi også er mennesker.
.
Men det er stor forskjell på dette og på vennskap med verden. Da hygger du deg sammen med verden på deres premisser. Det fører ganske snart til både snakk og oppførsel på kanten av det sømmelige. Og det kan fort føre til et glass vin eller øl – og deretter mer. Noen kristne har nettopp gått den veien på sydenreiser – og skeiet ut. Men ferie og utenlandsopphold er ikke fristeder for umoral og verdslighet. Du er like mye kristen ute som hjemme. Men har du oppført deg som kristen der? Et slikt vennskap er fiendskap mot Gud, står det. Herren har ikke strøket det ut av Bibelen. Det gjelder nå.
.
5. Å holde seg uplettet av verden.
Det sier også Jakob, kap. 1, 27. Det er sterke ord. Det har noe av det samme innhold som ovenfor. Her understreker han enda tydelige at vi må og skal være ytterst forsiktige. Uplettet betyr at ikke en minste flekk av det verdslige får innpass i oss.
.
Den engelske puritaneren Matthew Henry (d. 1714) har nok rett når han sier: Det er vanskelig å leve i verden, men vi må stadig holde oss uplettet av den. Her viser han nettopp til vår tekst hos Johannes som sier verden er: kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har (1. Joh 2, 16). Og det er dette vi skal holde oss uplettet av.
.
I Gullgruben står det at ”her peker han på den største faren de står overfor. – At verden skal snike seg inn. Kjærlighet til Faderen kan ikke forenes med kjærlighet til verden. Det må folk i dag forstå.
.
Den tyske predikanten W. F. Besser skriver her: ”Man gjør seg ikke bare velbehagelig for verden, men man blir litt etter litt så inntatt og dannet av dens ånd, at man i de fleste saker dømmer etter deres tenkemåte… Dermed kan umulig den kristne enfoldighet, kjærligheten til hans kors, hjertets frihet og, med ett ord, sannheten som er i Kristus, bestå.”
.
6. Vokt deg for verden.
Det er ikke underlig at Jesus selv sa dette til sine venner, Luk. 21, 34. Det gjelder særlig den siste tid, men har nok bestandig vært sant. Det vi vokter oss for, er vi på en måte redd for. Og vi frykter det er sterkere enn oss og kan derfor overmanne oss.
.
Det vi vokter oss for, ser vi også nøye etter. I en skog med villdyr går vi ikke likegyldig omkring og synger. Vi speider omkring oss og ser: Er ulven nær? Slik skulle vi gjøre med hele denne verden og ikke være selvtrygge som noen synes å være.
.
7. Gå ut i verden.
Det var Jesu siste befaling. Mat. 28, 19. Vi skal være med og prøve å vinne noen for Guds rike. Men det skjer ikke ved at vi blir lik verden og oppfører oss som dem. Slik er tendensen i vår tid. Vi må ikke støte noen fra oss, sier de. Vi kan ikke tale alvorlig om synd og omvendelse og fortapelse. For da skremmer vi dem.
.
Noen forkynner slik: Husk du er døpt, da er du et Guds barn. Det er fryktelig galt å si slikt til verden som ikke tror. Bibelen sier at den som trår og blir døpt, blir frelst. Mark. 16, 16. Om troen mangler, hjelper dåpen ingen ting.
.
Nei, det er ved kontrasten vi kan vinne noen. Folk må se at vi lever og er annerledes. Derfor sier Paulus til filipperne at vi skal vise oss ”som lys i verden” (Fil. 2, 15. NO-30). Og lys er noe helt annen enn den mørke, syndige verden. Her må vi be mye om at lyset må skinne klart, at de ser Jesus som verdens lys. Bare han kan frelse. Amen.
