En dør. 2. Kor. 2, 12.
.
En dør er en mulighet og sjanse for den som går inn der. Døra er også et skille. Det er også mange dører som åpner seg, selv om det også finnes stengte dører. Her skal vi stanse ved noen åpne dører.
.
1. Livet.
Selve livet er en gave. Da vi ble født, ble livets dør åpnet for oss. Noen får leve lenge og nyte mange år av denne Guds gave. Mange er friske i lang tid, og arbeider i mange år til nytte for samfunnet og har hobbyer og familie når de blir gamle. Gud vil noe med oss og har en oppgave for vårt liv. Det gjelder å se og lytte til hva Gud vil med oss.
.
Noen får ikke anledning til å bli født. Noen ganger er det sykdom og komplikasjoner som stanser fosteret. Andre ganger er det mennesker som griper inn i Guds skaperverk, og fosteret blir abortert. Bare i Norge går ca. 15.000 små liv tapt på den måten. Noen vil ikke ha bryderiet med et nytt barn, andre gjør det i en fortvilet situasjon kanskje etter voldtekt og overgrep. Det kan finnes mange grunner menneskelig sett, men å ta liv er synd. Det må vi ikke komme bort fra. Livet er en hellig gave, og vi har ikke lov å tukle med den.
.
For den som kommer til Gud og bekjenner sin synd, er det også tilgivelse for slike synder. Derfor skal du være frimodig og gå til han i dag. Han tar imot syndere med åpne armer.
.
2. Frelsens dør.
Viktigere enn alle andre dører er frelsen fra Gud. Det er Nådens dør framfor alle andre. Av natur er vi utestengt på grunn av synden. Som et uttrykk og symbol på det ble Adam og Eva jaget ut fra Edens hage der Gud vandret. Alle mennesker er født utenfor hagen og dermed født i syndens rike.
.
Jesu komme ble en døråpner. Han sa at han var døren, Joh. 10, 9. På korsets tre ropte han ”Fullbrakt!”, og ble døren vidåpen for hele verden. Joh. 19, 30. Det viste han ved å frelse en røver mens han hang der. Og Peter visste at han var den enste vei inn til Gud. Derfor sa han etter pinsedag: Det er ikke gitt noe annet navn under himmelen, som vi skal bli frelst ved. Apg. 4, 12.
.
Nå kaller han stadig på syndere. Han sier: Kom, og ta imot. Den som tok imot ham, gav han rett til å bli Guds barn. Joh. 1, 12. Og du føler og tror at du ingen rett har, vil han gi deg retten til Guds rike. Det greske ordet for rett blir også oversatt med makt og kraft (engelsk). Det gir oss en god tanke: Du får ikke bare rett til å bli frelst, han gir deg også kraft til å gå inn døra og å leve som en kristen. Du behøver ikke å stole på deg selv. Lydia Baxter skrev en fin sang: En port til himlen åpen står, hvor Jesu kors nå tindrer. Gå inn du også!
.
3. Bønn.
For den som blir frelst, åpnes bønnens dør på en forunderlig måte. Du kan sitte, stå eller falle på kne og med follede hender tale med din Frelser og Gud. Bønnens dør er alltid åpen. På dansk synger vi slik: Veien oppad er fri ---. I en annen sang lyder det slik: Gud hører bønner i dag som før…
.
Vi har Jesu ord om bønnesvar. I Mat 7,7f er det et kall til å be, og samtidig gir han løfte om svar: Hver den som ber, han får. Han sier ikke at vi skal få akkurat det vi ber om. Men han vil alltid gi oss det som tjener hans rike og oss best. Og det vet han bedre enn oss.
.
Daniel er et fint eksempel på et bønnemenneske. I hans bok kap. 6, 11 står det at han åpnet vinduer i sin sal mot Jerusalem og ba tre ganger daglig selv om det ville medføre straff og fengsel. For han visste at bønnens dør var åpen og nødvendig for ham som en Guds mann. Nå skal vi også tenke slik. Bønnen er selve livsgnisten i vårt trosliv. Uten den dør alt.
.
4. Himmeldøren.
Til slutt må vi stanse for den himmelske dør. Johannes fikk et blikk inn i selve himmelen, han så en dør som ble åpnet i himmelen. Åp. 4, 1. Guds tanke var at menneskene skulle komme dit når de dør. Men mange trår ikke på dette og nekter å følge kallet fra Gud. De blir stående utenfor i evighet.
.
Men de frelst får plass der. Du vil vel også gå med? Det blir den siste dør vi går inn gjennom, og det rommet som åpner seg da blir vår evige bolig. Det er de troendes håp og lengsel å komme dit. Åp. 21, 1ff og kap. 22, 1ff. Nå synger vi med rette:
.
Hvor salig da den
Som når alt farer hen
Har Jesus og himlen igjen.
Og visere lyder en sang slik:
Og når han kommer i det blå,
Er kristens kamp til ende.
Hva troende i speilet så,
De salige skal kjenne.
