Gal. 5, 25
Ånden.
Her er det tale om Den Hellige Ånd i forhold til vårt liv: Dersom vi lever i Ånden, da la oss óg vandre i Ånden. Paulus gjør altså et skille mellom å leve i Ånden og å vandre i Ånden. Det første taler om gudslivet – vi har fått åndelig liv ved Ånden, jfr. kap. 3, 2ff. Det andre uttrykket taler om å la oss kontrollere av Ånden (jfr. The Amplified Bible).
.
En kristen har altså fått liv i Gud ved å bli født av Ånden, kalt av Ånden og frelst ved Ånden forkynte oss evangeliet. Det minner oss om at ikke noe ved frelsen er av oss. Da er det naturlig at vårt liv som kristen skulle være etter Åndens ledelse. Gunnes oversetter det som en oppfordring: La oss også ledes av Ånden i vår ferd. Ordet for å ”vandre” betyr å gå framover, marsjere som en hær som er ledet av en general.
.
Det gjelder oss som kristne i vår hverdag. Ånden tilhører altså ikke bare pinsen da Ånden ble gitt. For en kristen er det pinse hver dag, i den betydning at Ånden betyr noe for oss daglig.
.
I NT finner vi noen uttrykk om Ånden i forhold til de kristne, som vi må stanse ved her:
.
1. Åndens frukt. Gal. 5, 22.
Ett av disse uttrykkene finner vi i dette brevet, bare noen vers foran vår tekst. Og der står det i motsetning til ”kjødet”, eller vår gamle, syndige natur. Kjødet er Guds fiende og Åndens frukt gjelder her Guds barn.
.
Når det står ”frukt” taler det om at kristentroen får følger for et menneske – det skjer noe i og ved en kristen. Men det behøver ikke være store og spesielle ting, gjerninger eller opplevelser. Det er noe med livet vårt på grunn av vår tro. Vi lever vårt liv som kristne, og det viser igjen der vi ferdes.
.
Dette er altså noe alle troende har. Engelsviken skriver om det slik: ”Alle Åndens frukter skal prege alle kristnes liv.” Stans litt ved det. Er det virkelig slik i mitt liv?
.
Nå er det viktig å se og erkjenne at frukt er ikke noe vi selv lager, produserer eller får til. Hvis vi gjør det, er det ikke frukt. For den er noe Gud gir av nåde. Vi kunne gjerne kalle det nådefrukt. Det er gjerninger og holdninger og indre liv som vokser ”naturlig” fram av livssamfunnet med Jesus. Men det kan ta tid før det viser seg helt og fullt. For frukten må modnes, for å holde oss til bildet. Og modningen skjer i den grad vi får del i Kristi sinn.
.
Her er vi helt avhengig av Gud. Vi kan ikke bestemme oss for å bære frukt. Den er en gave. Men vi må la den få rom i vårt liv, slik Paulus sier i v. 25: La oss vandre i Ånden – til daglig, i hverdagslivet vårt. Det er der vi skal bestå prøven. I Joh. 15, 5 sier Jesus: ”Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer meget frukt.” Her ser vi det gjensidige livet mellom Kristus og en kristen. Han må få rom i oss, så vokser frukten fram i oss.
.
Og frukter regner Paulus opp slik: Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet. Som en kristen har du nok fått noen av disse frukter i livet ditt. Her er noe på det indre plan og noe som viser mer i det ytre. La oss tenke på disse ordene og pleie dem i livet vårt. Noe av voksteren i gudslivet (2. Pet. 3, 18) er nettopp at flere og flere av disse ”dyder” viser seg i livet vårt. Der du før var sinna, blir du nå mild, og der du hadde lyst til å ta hevn, viser du godhet og kjærlighet – for det ville Jesus gjort.
.
2. Fylt av Ånden. Ef. 5, 18.
I denne sammenhengen taler Paulus om Ånden som motsetning mellom drukkenskap som fører til et syndig liv (utskeielser) og kristenlivet. Alle kristne har Den Hellige Ånd. Den kom som fødselsgave da du ble frelst. Og det var Ånden som ledet deg til omvendelse og et nytt syn på Jesus som din personlige Frelser. 1. Kor. 12, 13: Alle, står det.
.
Å bli fylt av Ånden er ikke store ord om store opplevelser. Den som har Ånden, taler ikke om at de har den, men om Kristus. Jesus sier i Joh. 16, 14: Han (Ånden) skal herliggjøre meg. Det er kjennetegnet på om vi lever i Ånden.
.
Fylden av Ånden er et liv i Guds vilje der Ånden får prege våre handlinger. Mer av Ånden (om vi kan si det slik) betyr mer lik Jesus. Det er å gå Guds vei, som ofte er et offer, i lydighet og fornektelse. Men da taler vi ikke mye om at har vi mye av Ånden. For da ser vi at vi kommer så til kort. I dette lys forstår vi kanskje bedre Gal. 5, 25: la oss vandre slik – la Jesus og Guds ord få styre den daglige vandring.
.
3. Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Ef. 4, 30.
Ånden er hellig og ren på alle måter. Derfor kan han bli såret (for å tale på en menneskelig måte). Og det skjer ved synd, ulydighet, slurv, egoisme osv. Om vi ikke lytter til Åndens advarsel mot alle former for synd, vil Ånden slukkes ut, 1. Tes. 5, 19. Det blir som et talgelys ute i vinden. Et annet uttrykk for det taler David om i Salme 51, 13, der han ber om at Gud ikke må ta Ånden fra ham. Han visste det var alvorlig.
.
Hvert eneste fall i synd – stor eller liten i menneskers øyne – er sorg mot Guds Ånd. David berget sin sjel ved å bekjenne synden for Gud. Da opplevde han det største her på jord: Forlatelse for synden og et nytt og rett forhold til Gud.
.
4. Drives av Guds Ånd, Rom. 8, 14,
Det er et kjennetegn på om vi er Guds barn i sannhet. Bibelen Guds Ord oversetter dette med å bli ledet av Guds Ånd. På en måte har Guds Ånd tatt kontrollen over oss når vi blir ledet og drevet av han. Da er det Gud som bestemmer hva vi skal gjøre, si og være med på f. eks. i fritiden. Vi har overlatt livet vårt til Gud. Det betyr at vår egen vilje er satt til side.
.
I verset foran her er det tale om å leve etter kjødet, dvs at vi selv bestemmer over livet vårt og tar det lett med synden. Se det eksemplet som Paulus bruker i verset etter teksten i Gal. 5, 25: lyst til tom ære, misunnelse. Om vi da faller i synd, vil Ånden lede oss inn til Gud til bekjennelse og oppgjør. Det må vi gjøre hver gang det går galt. Og da leder han oss igjen til Kristus og viser oss at frelsesverket gjelder ennå i dag. Og det gjelder for deg. Har du gått den veien?
.
