Fra Israels historie.
1. Kor. 10, 1-6
-
Israels historie er eksempel for oss på mer enn en måte. Det sanne Guds rike henger sammen både i gammel og ny tid. Israel er i en særstilling på flere måter. For oss kristne er de også Guds demonstrasjonsfolk. Slik Gud handlet med dem, vil han også handle med oss åndelig talt.
.
I v. 6 står det tydelig slik: ”Disse ting hendte som forbilder for oss, så vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det.” Sml. 4. Mos. 11. Legg merke til at Ordet peker framover. I den danske oversettelsen ved Seidelin står det: ”Alt dette står som advarende eksempel. På denne måten er GT viktig for oss i vårt trosliv. Vi har stor nytte av lese GT på denne måten.
.
I v. 11 finner vi et lignende ord: ”Alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.” Vi må nå hente fram noe av det som hendte dem.
.
1. Under skyen – i havet.
Her tenker Paulus på overgangen over Rødehavet og vandringen i ørkenen. Det var mektige opplevelser for Israels folk. Nå var de kommet ut av Egypt og begynt på veien til deres eget land. Den skulle ikke vare så veldig lenge, etter Guds tanke, kanskje noe over ett år. Da ville de være framme.
.
De opplevde underet ved å gå gjennom havet og kom trygt og sikkert over på den andre siden. De så egypterne prøve det samme, men de druknet alle som en. Gud hadde grepet inn for å redde sitt folk. De var fri.
.
Denne erfaring kaller Paulus her en dåp, v. 2. Det var som om de var dukket under i Rødehavet og stått opp igjen derfra. Dåpen er slik inngangen til et nytt liv, og det var nettopp det Israel opplevde . Noen mener det er bilde på den kristne dåp. Det alvorlige ved dette ordet er da at selv ikke dåpen hjelper et menneske om de ikke har troen og livet med Gud. Se hvordan Jesus holder dåp og tro sammen i Mark. 16, 16. En seremoni er ikke nok. Gud ser etter livet med Jesus i troen.
.
2. Den samme mat og drikke, v. 3f.
Disse versene er meget interessante. Det er åpenbart at Paulus ikke mener vanlig mat og drikke, altså manna og vann. Nei, ”den samme åndelige mat,” står det. Vers 4 forklarer at klippen som ga vann, var Kristus. Paulus åndeliggjør altså vandringen i ørkenen.
.
Gud ga Israel mat ved flere under, både manna, kjøtt og vann. Dette bruker Paulus nå til å tale om den åndelige mat er Kristus. Det taler sterkt til oss om at folk kan høre Guds ord igjen og igjen og vite at det er sant, og likevel ikke leve med Gud. Det betyr at folk med kunnskap om frelsen kan gå fortapt.
.
Jesus døde for alle mennesker, men hver enkelt av oss må ta imot det i tro og leve på det. Ellers er man religiøs uten gjenfødelse og frelse. Da vil mange få en overraskelse på dommens dag. Og det er Kristus på korset som er veien til frelse, kap. 1, 18. Bare hans død og blod kan rense oss fra synden. Troen på det er veien for oss alle.
3. Til Kana’an.
Alle disse var på vei til Kana’an. Både sanne og falske kristne lever ofte sammen her i verden. De er svært like ytre sett, og vi kan ofte ikke skille dem fra hverandre. Det er bare Gud som kjenner hjertene, og han skal en dag skille fårene fra geitene, som det står skrevet.
.
Gud hadde ikke behag i dem, v. 5. Han kjente dem ikke som sine. For de hadde ikke det åndelige indre liv som Jesus gir. Hjertet må være omvendt, leser vi i 2. Kor. 3, 14. Men de som ikke levde rett med sin Gud, ble slått ned i ørkenen. I vår nye pakt betyr det evig fortapelse for alle ufrelste og de som ikke har åndelig i Jesus Kristus. Derfor ligger det et stort alvor over denne teksten.
.
Paulus advarer og formaner de kristne til å ta seg i vare, slik at de ikke faller fra på samme måten. Også i Hebreerbrevet finner vi en slik formaning, kap. 3, 12-13. Så la oss ete og drikke av den åndelige mat som Bibelen serverer oss, Kristus.
.
