Kjærlighet.
1. Kor. 13
.
Dette kapitlet kalles ”kjærlighetens lovsang” og er regnet som høyverdig litteratur på den måten. Det er skrevet store bøker bare om dette kapitlet, f. eks. av den amerikanske vekkelsespredikanten Jonathan Edwards i 1754. La oss se på noe av det som Paulus sier her.
.
1. Uten kjærlighet.
La oss tenke oss at verden var uten kjærlighet, da var alt verdiløst, v. 1-3. Kjærligheten er en grunnkraft som bærer alt. I alle slags samfunn er kjærligheten livsnødvendig. Ikke minst gjelder det i Guds rike. Om vi hadde alt gaver og nådegaver, ville det være verdiløst uten Guds kjærlighet.
.
Det største bli unyttig uten kjærlighetens varme. Uten den ville alt vi gjorde være nytteløst. Selv de største offer er uten verdi. I 2. Kor. 5, 14 sier Paulus at ”Kristi kjærlighet tvinger oss”. Det er ikke et krav eller plikt å være en tjener for Gud, men en indre drivkraft. Gud har vært uendelig god mot oss kristne, og det gir oss en trang etter å bringe budskapet videre ut. Dersom denne indre ilden slokner, dør både vitnesbyrd og virketrang.
.
2. Hva og hvorledes er kjærligheten? V. 4-7.
Her regner Paulus opp mange gode egenskaper og kvaliteter. Vi ser straks at det er uoppnåelig for et menneske. Vi innser at her har vi sviktet mange ganger, og vi kommer til å gjøre det videre også. Noe er positive gjerninger og holdninger. Den som elsker rett er tålmodig, velvillig, gleder seg over alt som er sant, holder ut, tror, håper og tåler alt. Er det noen som kan gjøre dette? Vi ser eksempel på dette i f. eks. ekteskapet der to som elsker hverandre kan holde ut i 50- 60 år sammen, selv om ikke alt er fullkomment. For kjærligheten binder dem sammen på nær sagt ufattelig vis.
.
Dernest noe kjærligheten aldri kan: Der er aldri misunnelse, skryt eller hovmod. Du ser ikke noe usømmelig, egenkjærlighet eller bitterhet, og de henter aldri fram noe ondt som har hendt før og føler ingen glede når urett skjer.
.
Egentlig passer dette bare på Jesus Kristus. Han oppfyller alt dette. Han var det fullkomne menneske, fordi han var et gudmenneske. Så langt som vi lar oss beherske og fylle av ham, har også vi noe av den kjærlighetens frukter.
.
3. Den evige kjærlighet, v. 8-12 (13).
Alt det jordiske vil en gang forsvinner. Selv nådegavene vil ta slutt når evigheten begynner. De har ingen plass der og behøves ikke mer. Vårt jordiske liv er slutt med dens gjerninger og vil aldri mer bli som før. Det evige er av en helt annen kvalitet enn det jordiske.
.
Til og med vår tanke og forstand forsvinner i den jordiske form. De er for små og begrenset. Vi forstår svært lite av livet, vi er som barn hele livet i forhold til evigheten. Derfor skjønner vi bare noe og aldri alt. Først i evigheten vil vi forstå og se sammenhengen i det som skjer.
.
4. Noe består, v. 13.
Trekløveret tro, håp og kjærlighet vil være med oss inn i himmelen.
- Vi ble frelst ved troen, og frelsen er evig. Dermed består troen.
- Håpet er målet for livet, vårt evige hjem i Guds rike. Dermed er håpet evig fordi det er virkelig.
- Kjærligheten fra Gud er selve årsaken til frelsen, som Joh. 3, 16 sier. Uten den var vi alle fortapt. Derfor er kjærlighet det aller største. Vår tanke kan ikke fatte det, og den fatter aldri noe som er virkelig stort i Guds tanke. Først i evigheten ser vi det fullt ut.
.
Når det er slik, skulle Guds kjærlighet prege oss mer gjennom livet, i hverdagen, i hjemmet, på arbeid, i menighet og møter. Skal vi be om en riktig smittsom kjærlighet her? Da blir det faktisk bedre der vi lever.
.
