Han forkynte Kristus.
Apg. 8, 5.
.
Filip var en av diakonene, kap. 6, 5. Han blir en hovedperson nå. Saul (Paulus) herjet i Guds menighet og fengslet de kristne. v. 3. Det var forfølgelse i Israel, men gode tider for evangeliet. Mange tok imot budskapet i denne første tiden. Vekkelsen bredte seg utover landet da de kristne flyktet fra Jerusalem i forfølgelsen. Disse nye kristne ble vitner og predikanter over alt hvor de, v. 4. Avsnittet viser også at diakonene ikke var så bundne av utdeling av mat m.m. at de ikke kunne dra utover i landet som evangelister. I alle fall gjorde Filip det.
.
Han var nå på reise i Samaria, det som nå kalles Vestbredden. Da står det: Han forkynte Kristus for dem. Det var nok. For Kristus er Frelseren. Han kom i den hensikt å frelse verden. Hans tilhørerer var for det meste jøder og kanskje noen samaritanere. Begge grupper hadde noe kjennskap til Guds ord. Samaritanerne anerkjente bare Mosebøkene som hellig skrift, mens jødene hadde hele GT. De siste hadde derfor mest kjennskap til Messias-profetiene.
.
Å forkynne Kristus er også vårt oppdrag. Ordet om ham kan frelse og bevare nå som før. Derfor skal vi i korthet peke på noe av Kristusforkynnelsen her.
.
1. Julebudskapet.
Det må være med i all forkynnelse, for det forteller oss at Kristus kom til denne verden. Og han kom som Gud og mann. Jesus var oppfyllelsen av mange bibelvers som taler om Messias. Og dette ble oppfylt av og i Jesus. Det viser at Bibelens ord er troverdig og sant. Det Ordet har sagt, det vil skje.
.
La oss bare peke på Jes. 9, 6 der profeten sier: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herreveldet er på hans skulder. Der har vi ordet om Messias. Han skulle bli et menneske, men han var sendt av Gud og var selv Gud. Det måtte han være for å ta våre synder på seg.
.
Matteus og Lukas kommer med oppfyllelsen juletider. I Mat. 1, 21 heter det: Du skal kalle ham (barnet) Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Or det Jesus er på gresk det samme som det hebraiske Josva. Begge ordene betyr: Herren frelser eller Herren er frelser. Det var med hensikt at han fikk dette navnet. For han skulle være frelser for menneskene. Det var grunnen til at han kom.
.
Og oppfyllelsen finner vi juleevangeliet til Lukas kap. 2. Maria fødte et barn, svøpte ham og la ham i en krybbe. Dette unge paret fikk to bekreftelser på dette: Først kom hyrdene fra Betlehemsmarken og sang om den store glede for alt folket. Og så kom de vise menn fra Østerland med gaver til ham. Det var det nok intet annet ektepar som hadde opplevd. Og de husket nok det i årene som kom. Barnet skulle bli noe i Israel, han var Israels trøst, som gamle Simeon sa da han holdt barnet i sine hender.
.
2. Jesu liv.
Jesus ble omkring 33 år gammel. Og det skjedde nok mye i mange av disse årene. Vi vet lite om hans barndom og ungdom og første manndom. Han var hjemme hos Josef og Maria og arbeidde nok som medhjelper for faren. Han var bygningsmann. Og i Israel betød det at de bygde mest av stein for de manglet trær. Men taket måtte f. eks. være av tre. Jesus og Josef var derfor antagelig både murere og snekkere.
.
Tretti år gammel stiger han så fram for folket, i etterkant av døperen Johannes som skulle bane vei for Messias. Men over alt hvor Jesus gikk fram, talte han gode ord til de troende, kalte syndere inn til frelse og hjalp mennesker i nød. Da gjorde han mange under og viste slik at han var annerledes enn andre menn. Han var et gudmenneske, selv om de fleste ikke skjønte det da. Han helbredet syke, ga blinde synet tilbake og vakte til og med døde opp fra graven.
.
Jesus talte alltid rett, om Gud og synd og himmelvei. Det var aldri noen brist i hans forkynnelse. Han kjente jo Gud fra himmelen. De hadde vært sammen i evighet. Og Jesus levde fullkommen, han gjorde ingen feil eller dumme ting. Han brøt aldri Mose lov og var slik et lysende eksempel på et menneskeliv.
.
Han fikk et godt vitnesbyrd: Han gjorde alle ting vel. Mark. 7, 37. Ingen skulle kunne anklage ham for noen brist her. Men det ser ikke ut til at så mange anerkjente det. Et godt og rett liv var ikke nok. Det måtte mer til for å frelse verden.
.
3. Påsken.
Jesus måtte dø for å kunne frelse verden. Hans død skulle være et sonoffer for alle menneskers synder. Han skulle ikke dø som en røver eller en martyr. Han skulle betale våre synder med blod og gjøre soning for våre forbrytelser. Ingen andre kunne det.
.
Hans død skulle være en fullkommen og fullstendig oppfyllelse av det som skjedde den første påske i Egypt. Da ble også folket frelst ut av landet og slaveriet ved et lam og dets blod. 2. Mos. 12. Det er et mektig og talende bilde på Jesu siste påske.
.
Da gjorde Jesus opp for oss og tok vår skyld på seg. Det vi skulle og burde gjøre, gjorde han. Og det var ferdig da han ropte på korset: Det er fullbrakt. Joh. 19, 30. Ingen ting manglet. Han døde nøyaktig etter skriftene. 1. Kor. 15, 1-5. Nå kan vi komme til ham og ta imot en fullstendig og fullkommen frelse.
.
Alt det som du nok skulle og som du ikke kan.
Og det som var umulig, se alt det gjorde han,
Og dermed er du fri fra hele dommen.
Rom. 8, 3.
.
Filip talte nok om påsken og det Jesus gjorde da. Og det skal vi tale om – tale mye om påskebudskapet og hva det betyr for syndere.
.
4. Oppstandelse, himmelfart og gjenkomst.
Jesu oppstandelse var seiersropet og Guds underskrift på frelsen. Ingen kan unngå å tale om det. Det betyr mye. Hvis ikke Jesus stod opp fra graven, var alt til fånyttes. Vår tro og vårt liv og vårt misjonsarbeid – alt var verdiløst. For oppstandelsen viser at Gud har godkjent det Jesus gjorde. Han tok ham tilbake til himmelen etter endt arbeid. 1. Kor. 15.
.
Himmelfarten – ja, hva betyr den. En side ved himmelfarten er at Jesus gikk hjem til himmelen, og der er han i stadig forbønn for oss, og der er han vår talsmann hos Faderen. 1. Joh. 2, 1-2. Rom. 8, 34. En annen del av himmelfarten er at da etterlot han seg disiplene som sine representanter her på jorden. Nå skulle de fortsette den gjerning som han hadde begynt. Nå var de alene med oppgaven, men fikk Ånden som sin medhjelper i liv og tjeneste.
.
Men det er lenge siden disiplene var på jord. Nå er det vi som har det samme oppdraget. Han ber oss å gå til jordens ende. Vi er hans sendebud og tjenere – for å innby syndere til himmelen. Det må vi gjøre så lenge det er dag.
.
Og gjenkomsten? Da er det slutt på all misjon og alle møter og innbydelse til Jesus. Da står evigheten igjen. Vi forstår kanskje ikke alt ved Jesu gjenkomst. Men vi vet at han skal komme igjen. Først vil han hente sin menighet hjem til himmelen. Så skal verden dømmes til evig undergang og fortapelse. Det legger et dypt alvor over oss. Da er det slutt på det meste. Men vi vet at det skjer en dag. Han har gitt oss mange ord for det. I avskjedstalen sa han: Jeg kommer igjen. Joh. 14, 3. Og Bibelens siste ord finner vi i Åp. 22, 20: Ja, jeg kommer snart. Er du rede da?
.
Hvor salig da den
som når alt farer hen,
Har Jesus og himlen igjen.
.
