Julegaver.
2. Kor. 9, 15
Dette verset er et juleevangelium. Og selve gaven er Jesus selv. Joh. 3, 16; Jes. 9, 6. Barnet i krybben var selve julegaven, den første og største av alle. Og selve julen er en gave. Midt i en mørketid tenner liksom Gud et lys i verden. Og dermed har han gitt verden et nytt håp: Lyset fra Gud er Frelseren.
.
Der er noen særmerker ved julehøytiden, i noen grad uavhengig av tro og juletanker.
.
1. Sang.
Julen er mer enn ellers en sangens høytid. Barna synger og de gamle synger. Folk som ikke til vanlig lar sin røst høre, nynner med i kjente julesanger mer enn noen annen gang. Og sangen er om barnet i krybben, slik som den første englesangen på Betlehemsmarkene var. Ekstra mye sang blir der man ennå har juletrefester slik som i ”gamle dager”.
.
Det er ikke sikkert at alle tenker over hva de synger i en slik stund. Men det blir nok et minne om tider da de virkelig feiret jul, og noe blir nok minnet om julens hovedperson. Vi skal ikke forakte slike små påminnelser.
.
2. Glede.
Julen er også en gledens tid. Alle mennesker synes å være glade i denne høytiden. Politiet sier at det så godt som aldri skjer noe virkelig kriminelt disse dagene. For da søker alle som på noen måte kan tilbake til sine slektsrøtter og finner veien til mor og far om de ennå lever. Selv de som lever på en aller svarteste skyggeside i livet, kjenner litt glede og godhet i en kald frostnatt som uteligger. Jeg har selv snakket med slike om det.
.
Likevel – Guds barn har mest grunn til å glede seg over julen. For da kom Frelseren fra himmelen ned til denne jord. Da begynte han sin frelsergjerning som skulle bety så mye for mange mennesker som tok imot den.
.
3. Minner.
Få dager går minnene tilbake til barndommens rike som julekvelden. Om de tenker på et rikt eller fattig hjem, hadde de noe som nå dukker opp igjen. For mange er det nok en tapt barndom og minnene alene blir så lite. Du tenker på den julekveld du kan huske. Kanskje har du såre minner også om jul. Det var ikke så lett å leve i ditt barndomshjem, og det gjorde deg kanskje bitter.
.
Nå kan juleminnene bli en ny påminnelse om hva den egentlig er: Du kan få noe av Den store Gud som gir deg nytt håp for resten av livet og ikke minst for det som kommer etterpå. Vil du ikke ta en liten stund nå og tale med din Frelser om at du gjerne vil komme tilbake til ham? Tror du han sier ja? Bibelen har et godt ord til deg nå: ”Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut”, Joh. 6, 37. Du kan altså komme med frimodighet. Det haster.
.
4. Lys.
”Da tenner moder alle lys, så ingen krok er mørk.” Slik står det i en julesang. Og nettopp julen er lysets høytid. Vi skal ikke spare på lyset da. Midt i den svarte vinteren med lange netter og korte dager stråler et himmellys over jord. Det er han som kalte seg ”Verdens lys”. Og han kom for å bringe lys og frelse til alle mørke og tunge hjerter. Da blir det sant for deg også det Bibelen sier: ”Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys.” Jes. 9 og Mat. 4, 16. Gud tenner håpets lys der det bare er mørke. Og vi ber og arbeider for at denne fakkelen må flamme over hele kloden.
.
5. Gaver.
Det hører julen til. Den er også gavenes høytid. Og det er ikke de store og dyre gaver som alltid teller. Det er hjertet bak og tanken på å glede noen. Og ved juletid skal alle ha litt. De minste i familien og gamle bestemor må få sitt. For jul er først og fremst blitt hjemmets høytid. Det er vi som hører sammen som feirer jul sammen. Og så har noen gjort litt for de som synes å ikke ha noe hjem eller slekt. Jeg fikk selv være med på det en gang i storbyen. Folk kom rett fra gata og inn i salen og fikk seg et julemåltid. Du kan si det var lite, men det var dog noe. Og det er mange rike som ikke gjør noe for slike som er på utsiden. Kanskje de som klager og kritiserer mest, er de som gjør lite for dem. Hvorfor ikke ta noe av overfloden og spandere på andre?
.
Julen minner oss om den egentlige julegaven er Kristus. Det er julens innhold som teller mest og ikke den vakre og rike rammen. Blir Jesus glemt av mange midt i alt glitteret? Da var det på tide å stanse litt, og omprioritere julefeiringen.
.
Det var en maler som stilte ut mange malerier i Bergen for en del år siden. En av de som kom for å se, ble stående i lang tid foran ett maleri. Maleren ble interessert og gikk bort til ham og sa: Synes du maleriet er fint? Maleriet, sa mannen, nei, men se den rammen, den rammen! – Innholdet interesserte ham ikke så mye, men den kunstferdige rammen. Er det slik med oss?
.
6. Innholdet?
Julen er først og sist en frelsens høytid. Den er ikke bare et minne om noe som hendte for lenge siden, og så all stasen omkring. Nei, julen er forkynnelse om den eneste frelse som finnes her i verden. Navnet ”Jesus” betyr nettopp det: Herren frelser.
.
Derfor er jul en ny mulighet til å gripe frelsen. For i juleevangeliet heter det: I dag er det født dere en frelser. Luk. 2, 11. Så er det også slik at jul sikter fram mot påsken. Krybbe og kors hører sammen. Det som begynte i Betlehem skal ende på Golgata jordisk sett. Barnet kom jo for å dø for alle våre synder. Han er ikke et vakkert ikon til utstilling, han er en dødende frelser som bærer all verdens synd.
.
En særlig påminning er julen for oss: Ta imot frelsen nå, mens du kan. Jeg husker en juletrefest på Solborg folkehøyskole for mange år siden. Den store dobbelte salen var full av gamle og nye elever, og vi gikk rundt et stort juletre og sang julesangene. Da var det ei jente som brøt ut av ringen og gikk til rektor og sa: jeg må snakke med deg. Og de gikk på kontoret hans, og hun sa: Vi gikk omkring treet nå og sang: Han er frelser min! Men det er han ikke, sa hun. Så knelte de ned sammen og ba om frelse. Det var rektor selv som fortalte noen av oss dette etterpå. Slik kan det gå – du også kan få del i innholdet, ikke bare i rammen.
.
Til slutt kommer så den endelige frelse når Jesus henter sine i sky. Det blir litt av en julefest. Alle frelst i alle land til alle tider skal synge og takke Lammet for at også vi fikk være med.
.
Gud være takk for sin usigelige gave!
.
