Problem i misjonsarbeidet.
Apg. 6
.
I begynnelsen var de kristne godt likt og godtatt av nesten hele folket, 2, 47. Det viser oss igrunnen et glansbilde av vekkelsen og forsamlingslivet. For problemene kom ganske snart. De møtte både ytre og indre vanskeligheter. Det kom først fra jødene, kap. 4, 1f. Etter pinsevekkelsen var det ingen motstand, ser det ut til. De ledende jøder håpet vel at det var et forbigående fenomen, en episode. Men i Apg. ser vi at velvilje mot kristendom aldri kan vare lenge hvis den er ekte. Det kristne saltet vil alltid svi.
.
Problemene i denne første tida var av flere slag, og vi kan dele dem inn i 4 grupper: forfølgelse, hykleri, misnøye og i lærespørsmål.
.
a. Forfølgelse.
Det er aktiv motstand mot kristendommen og de troende. Det gjelder spesielt den offentlige kristendommen og forkynnelsen. Det er ytre vanskeligheter. I Apg. finner vi at dette skjer flere ganger, med økende intensitet. En skjult, privat og passiv kristendom møter sjelden motstand.
.
a) Den første motstand kommer da Peter helbredet en lam ved templet, 3, 1ff. Han var oppreist i Jesu navn, v. 6.7.12.16. Dette sammen med forkynnelsen av Jesu oppstandelse ble årsak til forfølgelsen, 4, 1f., ikke selve helbredelsen. Peters tale om den levende Frelser forsterket dette. Saddukeerne trodde ikke på oppstandelse, derfor var de motstandere, 4, 2. Jødiske ledere var her motstanderne, men de fikk en lukka munn, 4, 1.5-6.14. Merk v. 17-18.
.
b) I kap. 5, 17-18 leser vi om ny motstand. Det er nå tida etter at Ananias og Safira var tatt i løgn og flere nye under ble utført. v. 15-16. Heller ikke nå er det selve underet som irriterte, men Jesu navn. Her finner vi et vakkert vitnesbyrd om de kristne, v. 28: dere har fylt Jerusalem med deres lære! Jesus var kjent for alle i byen nå. Denne forkynnelsen viste dem at Jesus var Gud og menneske. Nå var han levende på en ny måte enn før, og da var han enda mer farlig. Engelen berget apostlene, v. 19f.
.
c) I kap. 6-7 hører vi om forfølgelse i forbindelse med Stefanus' død. Jødene kom med falske vitnesbyrd mot ham for å felle ham, 6, 11-14, og de steinet ham til slutt.
.
d) Dette ble så begynnelsen til en ny stor forfølgelse i Jerusalem, 8, 1. Paulus hadde vært med da Stefanus ble steinet, 7, 58. Nå ble han en leder i forfølgelsen, 8, 3 og 9, 1f. Men forfølgelsen førte til ny vekkelse, og de kristne var ikke passive men vitner der de kom, 8, 4.
.
Forfølgelsen var ikke slutt med dette. Også der Paulus drog fram, skjedde det samme. Kristendommens vesen er slik at det irriterer verden og alle som tenker verdslig. Vi må regne med det, selv om det ikke r så mye i vår del av verden nå. En grunn til det kan være at vi er for svake i vårt vitnesbyrd. Det biter liksom ikke lenger.
.
Bibelen er derimot klar over at ekte kristendom medfører motgang. Da Paulus reiste gjennom Lilkle-Asia på vei hjem fra dern første misjonsreisen, sa han til de kristne: ”Vi må gå inn i Guds rike gjennbom mange trengsler,” Apg. 14, 22. Og til filipperne skrev han: ”Dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham”, Fil. 1, 29. – Også vi må regne med lidelse og trengsel for Jesus skyld.
.
