Jak. 2, 14 + 21-26.
Tro og gjerninger.
Det kan se ut som at der er en motsetning mellom tro og gjerninger i Bibelen. Jfr. Rom. 3, 28. Luther anerkjente ikke Jakobs brev, men kalte det et ”stråbrev” uten evangelisk innhold. Det kan også se ut som et motsetningsforhold mellom Paulus og Jakob. Spørsmålet for oss er da hvordan vi skal forstå dette.
.
Når vi skal se på spørsmålet, er det hensiktsmessig å samle synspunktene omkring tre personer i Bibelen.
.
1. Paulus.
Han taler om lovgjerninger før og etter omvendelsen for å behage Gud. Spørsmålet for ham er: Hvorledes skal jeg bli frelst? Hva må til for at jeg kan bli rettferdig for Gud og antatt av ham?
.
Da svarer han alltid: Det skjer på grunnlag av Jesu gjerning alene, og vi får det bare ved troen som er tillit til Gud. Rom 3, 20-25 viser det godt. En enkel tro på Kristus løser oss fra synden og dommen og gjør oss åndelig fri. Det er alle sanne kristens vitnesbyrd. Hører vi noe annet, om tilleggsgjerninger av minste slag, blir vi mistenkelige: Kan dette være rett?
.
Rosenius sang for mange år siden: ”Ren og rettferdig, himmelen verdig, ikke i deg, men i Kristus du er.” Slik er den kristne tro. Det er bare på den måten et mennesker får liv i Gud, blir gjenfødt og et Guds barn.
.
2. Jakob.
Så kommer vi til Jakob. Var han en lovtrell som bygde sitt kristenliv på gjerninger – litt av Gud og litt av oss selv?
.
Spørsmålet for Jakob var ikke som hos Paulus, men dette: Er troen ekte? Gjerninger hos Jakob er ikke lovgjerninger, men troens frukt etter omvendelsen. Hvorledes viser troen seg i vårt daglige liv? Er der frukt? Det var Jakobs spørsmål som han prøvde å svare på.
.
Det er som med frukt i hagen. Frukten viser hva slags tre det er. Er det et epletre – da finner du epler der og ikke kirsebær. Det er sant at troen frelser, men bare den levende tro, og den fører alltid med seg frukt.
.
I kap. 1, 25 taler Jakob om Frihetens fullkomne lov, og da mener han ikke Mose lov. Da mener han evangeliet. Den som skuer inn i det, altså ser med oppmerksomhet hva evangeliet sier, ham skjer det noe med. En slik tro vil med nødvendighet vise seg i gode gjerninger og et hellig liv.
.
I kap. 2, 14 skriver han: ”Hva gagner det om noen sier at han har tro.” Det han sier kan være en teoretisk tro, han mener at Jesus er sant menneske og har levd her i verden osv. Men kan den slags tro frelse en synder? Jakob sier jo at de onde ånder tror, kap. 2, 19 (1930-bibelen: djevlene tror). Og de blir ikke frelst.
.
I dag opplever vi at mange/noen vil være kristne og bekjenner det høyt og tydelig. Samtidig lever noen av dem i åpenbar synd etter bibelske ord. De lever i hor, praktiserer homofili, gifter seg som fraskilt etter at de ble kristne, noen stjeler, lurer på skatten og baktaler og lyver. Si meg: Harmonerer dette med bibelsk kristendom? Vi taler ikke her om å falle i en synd i ubevoktede øyeblikk, vi taler om å praktisere synd og forsvare det som rett.
.
Slike mennesker er ikke frelst.
.
Jakob kaller det nye livet etter Guds vilje som å være ”ordets gjørere”, 1, 22. Og han sier at tro uten slike ”gjerninger” er en død og dermed en unyttig tro. Det er bare en mening folk har, og det frelser ingen. Du kan ikke trøste deg med at du tror, hvis livet ditt viser det motsatte. I gamle dager kalte de noe av dette for å synde på nåde. De kunne bare synde. For det var jo nåde å få for all synd. Men slike mennesker har ikke et botferdig hjerte. Det er nødvendig.
.
Gjerninger og livet viser hva slags tro du har. Har den frukt slik at livet blir nytt og du tar avstand fra verdslige ting og synder?
.
3. Abraham.
Både Paulus og Jakob bruker Abraham som eksempel. Paulus siterer 1. Mos. 15, 16 om å bli rettferdig av tro. Jakob siterer 1, Mos. 22 som viser at han var lydig mot Gud som en troende og var villig til å ofre sin eneste sønn. Hvis Abraham hadde nektet å ofre Isak, ville ikke hans hjerte være rett for Gud. Abraham viser oss at begge deler er nødvendig: troen og livet.
.
En fergemann i gammel tid kom i diskusjon med en passasjer han rodde over et rundt. Begge mente at de hadde rett: En ville bare ha troen og ingen snakk om å gjøre noe. Fergemannen mente at begge deler var nødvendig. Da den andre ikke ville gi seg, stanset fergemannen midt ute i sundet og skrev TRO på den ene åren og begynte å ro med den. Nei, sa passasjeren, dette går ikke. Nei, sa fergemannen – og skrev GJERNINGER på den andre. Og da nådde de land.
.
Det er ikke vår sak å dømme om de som lever i synden. Det skal Gud gjøre. Men vi skal tale klart om dette forholdet slik at folk ikke skal fare vill. Da har de selv ansvaret for hvordan det går. Vil de følge Guds vei, eller sine egne tanker?
.
Vi må også bestandig se inn i vårt eget hjerte og liv. La lyset skinne klart der: Er jeg en sann kristen eller er det bare snakk. Det er sant at vi kan falle i synd, og alle gjør det. Spørsmålet er hva vi gjør med synden. Om du bekjenner, får du forlatelse. Men vår store sorg som kristne er de mange feiltrinn og synder vi gjorde. Likevel skal ikke det ta motet og frimodigheten fra oss. Når alt er tilgitt hos Gud, er det i orden. Hele tiden kan vi så skue inn i frihetens fullkomne lov (1, 25), og der er det ingen mangler eller feil.
.
Hos Jesus, hos Jesus,
der trives min sjel så usigelig vel.
Det kan ei forklarer,
det kan blott erfares,
hvor salig det er
hos Jesus.
