Nådegavene. 1. Kor. 12, 4-7. 11. 18 ff.
.
Kap. 12 og 14 kalles nådegavekapitlene i dette brevet, og det er faktisk noe enestående over det i hele Bibelen. Nådegavene kalles Åndens gaver fordi de kommer fra Gud og formidles ved Ånden. Men Paulus skriver ikke bare til Korint om dette. Han har også noen mindre avsnitt i Rom. 12, Efes, 4 og 1. Tes. 4.
.
Nådegavene er det normale i Guds menighet. Det er ikke normalt at alt arbeid i Guds rike skal gjøres av prester og andre betalte medarbeidere. Guds menighet på jord er en nådegavemenighet der hvert medlem har noe unikt å gi samfunnet av de hellige.
.
Vi kan gjerne spørre nå: Tar vi egentlig nådegavene på alvor? Eller er vi for redd svermeriet? Har vi mistet noe underveis fordi det er for mange ”fagfolk” i tjenesten?
.
Det er rett at vi skal frykte svermeri. Det har ødelagt mye gjennom tidene. Og det skjer noe noen rendyrker en eller noen få spesielle nådegaver og nærmest bygger en menighet og virksomhet på det.
.
Skal vi forsøke å dra fram noen hovedlinjer om nådegavene her, det må bli i korthet:
.
1. Nådegavene er gitt av Gud.
Det er Gud som virker alt i alle, sier v. 6. Og gavene kalles Åndens gaver. Men de er ikke lik naturgaver, slik evner og anlegg alle mennesker har mer eller mindre av. Derfor er det ikke gitt at en som er flink til å ordlegge seg og tale, er egnet som forkynner. Her må ledere har is i magen og se etter nådegaven. En nådegave kan ligne på en naturgave eller bruke en naturgave når den blir helliget Gud.
.
Nådegaver Guds Ånds utrustning til Guds folk som særlig skal brukes i Guds menighet. Gud satte i menigheten sine tjenere, v. 28. Det er altså i utgangspunkt i menigheten gavene skal brukes. Og da kan de brukes utover i verden i misjonens tjeneste. Her gir Gud hver enkelt det han kan bruke dem til, v. 7 og 11. Han deler ut gaver slik han selv vil, men ikke tilfeldig. Han ser hva hver enkelt kan gjøre og brukes til. For nådegavene har en hensikt, de skal så å si gjøre nytte for seg.
.
2. Nådegavene er forskjellige.
.
V. 4-6 viser at nådegavene er ulike og skal tjene til mange oppgaver og dekke over et stort felt i Guds menighet. I Rom. 12, 3 sier den samme apostel at vi skal være fornøyd med de gaver vi har fått. Vi er som lemmer på legemet og har vår spesiell e oppgave, 1- Kor 12, 14.
.
Fordi vi er mennesker, er det fare for misunnelse blant oss når vi ser at andre har flere og større gaver enn vi selv og blir derfor brukt mer. Det ser i alle tilfelle slik ut. V. 15-17. 21f. Det skaper mye ondt både i en selv og i menighet og møtevirksomhet. Et annet misbruk er når gavene brukes til nytelse for en selv, for å vise fram vår gudsfrykt og våre store gaver. Det viser seg at slike synder blir lett til fall for den som gir etter for tanken.
.
Bibelen sier derimot at vi skal være tro mot de gaver vi har. 1. Kor. 4, 1-2. Parallellen her er talentene. De skulle bruke så mange som de hadde til gagn for sin Mester.
.
3. Nådegavene er gitt til tjeneste.
De skal være til menighetens oppbyggelse og så å si gi brød fra himmelen for Guds barn. De skal styrke de helliges samfunn slik at hvert enkelt medlem både kan stå mot fristelsen fra synden og verden og være nyttig i arbeidet for Gud. V. 7 og Ef. 4, 12 sier det. Vi er utrustet til en åndelig tjeneste i Guds rike og ikke for å gi ære til oss selv. Gud gir ingen andre sin ære, og det er en fallgruve noen forkynnere har falt i. Det er til skade.
.
Nei, vår tjeneste er både for å vinne nye for Kristus og for å hjelpe de troende i deres kam og strid i gudslivet. Her vi Gud bruke deg med det du har fått av evner og gaver. Vi skal ikke kritisere hverandre om de ikke er lik oss. Vi skal sette oss ned ved siden av dem og lytte og kanskje få si noe.
.
Sjelers frelse er det vesentlige i Guds rikes arbeid. Faren nå er at det sosiale får dominere fordi det klinger godt i media og verden ellers. Vi må unngå den fristelsen. Det som ikke tjener til Guds rikes fremme, er ubrukbart, selv om det er nyttig og godt i seg selv. Derfor bør vi alltid være nøye med virkemidler og valg av redskaper. Arbeidet skal i stor grad være nådegavebasert. Og i kap. 14, 26 er sagt tydelig nok at når vi kommer sammen til møter og gudstjeneste, ”da har hver enkelt av dere” nå å bidra med til oppbyggelse.
.
4. Vi skal strebe etter nådegaver.
Vers 31 og 14, 1. 12. 39. Det betyr:
- At vi først skal bruke det vi har, være trofast om det synes smått. Da vil vi se at noen blir velsignet av det du sa eller gjorde. Vi kan godt si at vi skal strebe etter å bruke de gaver vi allerede har.
- Dernest har vi et visst ansvar for de gaver vi har. Vi skal ikke forsømme den, 1. Tim. 4, 14. Og tenne opp igjen de gaver vi har fått, 2. Tim. 1, 6.
.
Det står noen underlige oppfordringer i Guds ord til å strebe etter nådegaver 1. Kor. 12, 31; å jage etter dem, 1. Kor. 14, 1; og å søke slike gaver, 1. Kor. 14, 12 og 39. Det betyr ikke at vi kan tiltvinge oss noe som Gud ikke vil gi oss. Men vi kan si et par ting:
- Vi kan be om flere nådegaver, hvis vi har som hensikt å tjene Gud med dem. Vi føler oss noen ganger ubrukelige f. eks. i sjelesorg. Da kan vi be om hjelp til det: Gi meg, Herre, det jeg trenger for å hjelpe dette menneske. Og uten at vi egentlig forstår det, får noen hjelp.
- Ved å bruke flittig og trofast det vi har i de anledninger som åpner seg, gir Gud noen ganger litt ekstra drahjelp i tjenesten ved en ny utrustning. I Hebr. 10, 35 står det: Kast ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn. Det kan bety at når vi bruker det vi har, vokser det. Vi får mer frimodighet ved å bruke den vi allerede har. Og i særlig grad gjelder dette å leve i kjærligheten, kap. 13. Derfor må vi se hele avsnittet kap. 12-14 i sammenheng.
.
Verbene strebe, jage etter og søke kan da i første rekke bety å søke etter å leve og tjene i kjærlighet uansett hvilke gaver vi har og hvilken tjeneste vi har. På den måten finner vi ”en enda bedre vei” (12, 31). Da faller det også lys over kap. 13: Uten kjærlighet er enhver gjerning unyttig. Og denne kjærligheten må vi få av Gud selv.
(I denne bibeltimen har vi ikke tatt høyde for å tale om de enkelte gaver og ikke de såkalte ekstraordinære gaver.)
.
