Omvendelse.
2. Kor. 7, 10.
Bedrøvelse etter Guds sinn, sier Paulus her. Det er et ønske i oss etter å være som Gud og gjøre det han vil. Det henger sammen med bedrøvelse over vårt eget syndige hjerte. Til lenger vi lever, til mer ser vi at vårt hjerte er uvillig til å gå Guds veier. Det vil bare følge sin egen lyst og gjøre det som behager oss selv. Noen ganger er det den letteste vei, en snarvei der vi går utenom problemene, jfr. Ibsens Per Gynt: Gå utenom, Per!
Den som har dette bedrøvede sinn kjennetegnes av flere ting. I det minste er det:
- å erkjenne sin synd og angre den uten forbehold. Synden er alvorlig i Guds øyne selv om mennesker ofte tar det lett. Å erkjenne betyr å innrømme at de har syndet og gjort Gud imot. Det er ikke sikkert at det skjer fullstendig straks de omvender seg. Omvendelsen kan arte seg noe forskjellige, og det henger også sammen med ens egen natur. Noen har lett for å innrømme sine feil, andre er mer reserverte og trenger liksom litt tid før de åpner hjertet for Gud og mennesker. Men erkjennelsen må komme! Ellers blir det lett en overfladisk omvendelse som ikke tåler motgang. Det har vi sett mange ganger. For erkjennelse av synd innebærerer ikke bare at vi sier det med munnen. Det betyr også at vi mener det av hjertet: Jeg har virkelig bedrøvet Gud.
- Dernest betyr bedrøvelsen at vi ber om og ønsker Guds tilgivelse. I denne situasjonen opplever gjerne et menneske det slik at de umulig kan leve uten Guds tilgivelse. De må få høre om den, og tro at det gjelder dem og ikke bare de andre. Den alvorlige omvendelse har en dyp trang etter å få det rett med Gud, både i hjertet og i dagliglivet. Han er ikke tilfreds med enkle og lette tanker om troen. Han graver liksom i dybden etter å få se Guds tanker med ham. - I tillegg må noen også gå til mennesker, rekke ut hånden og si: Kan du tilgi meg? Det er jeg som har gjort deg ondt. Om de straks får et JA, faller en stor byrde av dem. Det ligger en frigjøelse i å bekjenne synden. Noen ganger er det slik at du må betale tilbake noe du har tatt. Omvendelsen er ikke ferdig før det er gjort. Du blir et Guds barn straks du tar imot Jesus. Men du kan ikke fortsette å leve som kristen med ubetalte regninger!
- Videre har slike vakte sjeler en trang og ønske om å bryte med sin synd. Det kan være at de ligger under for bestemte synder som nå begynner å plage dem. De har ett eneste ønske om dette: Jeg vil leve et nytt liv på mange måter. Den som har bannet mye, har kanskje vanskelig for å slutte med det med en gang. Bannordene ligger liksom på tungen og stikker seg fram i ubevoktede stunder. Så er det også blitt en sorg, og trangen etter frigjørelse fra synden blir enda sterkere.
En slik omvendelse og bedrøvelse vil du aldri angre. For du har erfart og opplevd gleden ved å bekjenne og gjøre opp dine gamle synder ved troen på Jesus Kristus.
Verset sier noe mer: Verdens bedrøvelse virker død, sier Paulus. Det er trangen etter mer av denne verden, selv om det ikke alltid innebærer grove synder. Og trangen etter verden blir aldri mett og tilfredsstilt. Mer vil ha mer, heter det. Her er det sant. Den som lever i synden, søker mer av synden og dens kortvarige nytelse. En grunn til det er at synden skaper et sug i mennesket etter mer. Og når de ikke har kjent Guds godhet til frelse, tror de også at synden er den eneste lykke i livet.
Synden føder død. Det er død over gudslengten og til sist den evige død langt borte fra Gud. Og da er det ikke lenger noen mulighet for omvendelse. Nådens tid er slutt.
Hvordan er det med dei da? Ennå er det tid - så kom!
.
