Om Djevelen.
1. Pet. 5, 8-9.
Bibelen ber oss om å våke, fordi vi har en mektig fiende. Og vi skal være edrue. Det betyr at vi er oppmerksomme, følger med i det som skjer og er klar i tanken. Vi må ikke la noe beruse oss eller bli revet med av det vi møter og opplever.
For vi er ikke fremme ennå. Vi har ikke nåddmålet i himmelen. Vi er i verden og underveis. Og her rår på en måte Satan, som er vår motstander. Han kalles også djevelen, som betyr baktaler. Begge navn er betegnende for ham.
Satan angriper de troende, han søker og leter etter oss hele tiden, slik han også gjorde i Edens hage. 1. Mos. 3. Han vil sluke og ødelegge oss og til slutt lede oss inn i fortapelsen. Derfor må vi ta ham på alvor. Han er ikke blitt snillere med årene.
I Mat 13, 19 ser vi et viktig ord om dette. Der tales om å så Guds ord ved forkynnelse. Og hver gang møter djevelen opp for å ta ordet fra oss. Det må du regne med.
Hvorledes kommer djevelen? Det er viktig å vite noe om:
1. Han er en brølende løve.
Når han kommer slik, er det den onde dag, Ef. 6, 13. Da lokker han oss til åpen synd, til store og stygge brudd på Guds lov. Da vet vi hvem det er som kommer, vi kjenner hans røst. Da kommer og "ramler med treskoene", som de sa før.
Men han er så mektig at han forblinder oss og nesten tvinger til å synde. Da er du i nærkamp med den Onde. I et beleilig øyeblikk da du er svak, overmanner han deg.
Derfor står det i v. 9: Vær faste i troen. Troen er å klynge seg til Guds ord og løfter om frelse og hjelp. Og det gjelder å gå til Gud straks djevelen kommer. Begynner du å diskutere med ham eller å la deg lokke et lite steg, blir du lett fanget. Det er også livsfarlig å prøve en liten synd, å la seg lokke til å prøve det djevelen frister med.
Djevelens brøl hører vi også i kristenforfølgelsene og i verdsligheten som dominerer mange steder og søvnen som sniker seg så lett inn blant oss kristne. Umoralen som nå fanger unge og gamle er djevelens åpne krig mot menneskene. Det er nyhedenskapet som har slått rot i den vestlige verden. Og den er vanskelig å utrydde!
2. Han kommer med listige angrep, Ef. 6, 11.
Da ligger djevelen i bakhold og kommer umerkelig innpå oss. Det skjer ofte ved lureri og får oss til å synde der vi trodde vi var sterke. Han finner vårt svakeste punkt og setter inn sin åndehær der. Alle har svake punkt, og der vi tror vi er sterke, er vi mest sårbare. Vi er aldri sterkere enn vårt svakeste ledd, som i en kjetting.
Samson er eksempel her. Da han var bundet av Dalila, sa han: Jeg skal nok rive meg løs, og han visste ikke at herren var veket fra ham. Tenk det! En Herrens mektige tjener vet ikke om han har det rett med sin Gud. Da stolte han på sin egen kjødelige kraft og forstod ikke at han var en svekling uten Gud.
Nå kommer djevelen med motløshet og vil få oss til gi opp alt sammen. Den er ikke av Gud, men av den Onde. 2. Tim. 1, 7.
Han kan lokke oss inn i andre synder også, som bitterhet, vrede og fornærmelse midt i Guds rike. Blir du liggende i det fallet, blir du ikke frelst til slutt.
Du har to muligheter når djevelen kommer. Du kan bli liggende i synden -og tape. Eller ta på deg Guds fulle rustning, Ef. 6, 11ff. Da er du sterk i Herren selv om du føler deg svak og liten. Å ta rustningen på seg, er å tro og leve nær Jesus, Han er kraften.
3. Han kommer som lysets engel, 2. Kor. 11, 11-15.
Han gir seg ut for en rettferdighetens tjener. Det er det mest utspekulerte. For da opptrer djevelen som en kristen, i den mest kristelige drakt og talemåter. Han kan utgi seg for predikant og prest og biskop og professor. I dette stykket er han en tusenkunstner. Når han ser ut som en av oss, da er han livsfarlig!
Det kan skje ved sekter. De forandrer på litt i Bibelen, men har også mye sant og rett. men du vet at en dråpe gift kan ødelegge et helt glass med friskt vann. De skal lure inn vranglære, sier Peter. 2. Pet 2, 1.
Eller de kan omtolke synden slik at den ikke lenger ser ut som synd og heller ikke kalles synd. Det har vært et av de farligste middel djevelen har tatt i bruk. Han får noen til å si om en synd: Det er ikke synd, det er en svakhet eller en sykdom el.l. Det biter folk på - og synder med glede, for det er jo ikke synd! Synden er blitt hvit og ufarlig.
Det skjer med hor, skilsmisse, alkohol, abort, sladder, åndelig latskap og mye mer. Er folk flest sammen med prester og predikanter blitt så redd for å nevne synden ved navn? Forstår vi ikke hvem som da kommer til oss som en lysets engel?
Jakob sier: Stå djevelen imot, Jak. 4, 7. Ta kampen opp, gi ikke etter, stå fast i troen på din Frelser og si frimodig: Det er Jesus jeg tror på, vik fra meg, Satan. Johannes sier det slik: Dette er det som har seiret over verden, vår tro. 1. Joh. 5, 4. Og sangeren synger så fint: Å tro det er å legge seg ned ved korsets fot.
Vil du gjøre det nå - og hver dag? Da er Jesus med deg alle dager.
