Nåde.
1. Pet. 5,10-12; 4,10.
I 1977 kom det ut en bok om Mawson som reiste til Sydpolen i 1913. Han kom til polpunktet, men på veien tilbake frøs han i hjel. Siste kvelden skrev han også i sin dagbok. Den ble funnet senere, og slik vet vi hvorledes han hadde det. Boken om Mawson har tittelen: ”Landet uten nåde”. Her var det ingen vei tilbake, ingen snarvei eller nødutgang. Døden innhentet Mawson.
.
I Guds rike heter det derimot: Alt er av nåde. Nåde betyr gratis, ufortjent, som gave - av Gud. Derfor taler Paulus om “Nådens evangelium” i Apg. 20, 24. For evangeliet er det Gud har gjort og gjør for oss. Nåde er et hovedord i kristendommen, og derfor må vi si noe om dette her.
.
Og han er ikke sparsommelig på sin nåde. I kap. 4, 10 heter det: Guds mangfoldige nåde. Her er mange slags nåde fordi det er mange slags vanskeligheter for oss mennesker. Det er som en forretningsmann. Han har mange ting i hyllene sine som folk trenger eller må ha. Og han har mer ute på lageret. Går det tomt i hyllene, går han ut på lageret og finner mer. Det er alltid nok hos Gud - av alle slag. Her skal vi tale litt om noen av de mange sidene ved Guds nåde, om den sanne nåde som Guds barn står i.
.
Først om Golgata, se 2, 24 og 3, 18 og 1, 18-19. Peter skriver tydelig at vi er kjøpt med blodet fra Golgata, og der bar han våre synder opp på korset og slik førte oss fram til Gud. Men menneskene ville ikke ha dette, de spurte ikke etter korset og ville ikke ha den forsoning Gud ville gi. Og vi fortente det heller ikke.
.
For menneskene vil etter sin natur synde, ja, bare synde. For naturen er ond. Syndefallet i Eden, 1. Mos. 3, førte alle mennesker på vei til fortapelse. I oss selv er vi redningsløst fortapt, og Guds dom hviler over alle på jorden.
.
Da kom de gode nyhetene: En annen ble dømt i vårt sted. Uten hjelp fra oss og uten vår vilje gikk han til korset. Det var faktisk hedninger som dømte ham og slik var det ytre reidskap til at synden ble betalt, selv om det ikke er den egentlig årsak. Slik var Golgata en nådehandling av Gud. Det som var umulig for oss, det gjorde Gud – på alle måter.
.
Kallet er det andre her. Kallet fra Gud til frelse og omvendelse er ren nåde. Det er ikke selvsagt at vi skulle få høre om det. Tenk på de mange millioner som aldri fikk høre. Da er kallet stor nåde for oss.
.
Og vi gikk bort fra Gud. Det er oss alle han taler om i Luk. 15. Vi er sølvpenningen som kom bort, vi er den tapte sauen, og vi er gutten som gikk ut i synden og ødela alt for oss selv. Men til oss lydde også ropet: Søk Herren mens han finnes. Jes. 55, 6. Egentlig kunne vi ikke og ville ikke vende om. Vi var bundet i syndens lenker og elsker synden.
.
Da kom kallet - midt i syndelivet. Det var uventet og ufortjent.
I Kineseren 1923 står en liten fortelling - på lederplass. En kristen enke drev en liten butikk i en småby. I bakrommet hadde hun et lite kontor der hun førte bøkene og skrev regninger. Vesle Hans var sønnen hennes, og han hadde ofte sett mor skrive. En dag fant mor en liten lapp på tallerkenen sin der det stod: Fra Hans til mor. For å ha båret ved og kull - kr. 0,50. For å ha gått ærend - kr. 0,50. For å ha vært snill - kr. 0, 35. I alt kr. 1, 35.
.
Mor kom med penger og gav Hans og han tok mot og var glad. En tid etter fant Hans en lapp på sin tallerken. Der stod: Fra mor til Hans. For hus, klær og mat i 10 år - ingen ting. For pleie og stell i 10 år - ingen ting. For omsorg og kjærlighet i 10 år - ingen ting. I alt: Ingen ting.
Da skjønte Hans poenget og gav pengene tilbake til mor og sa: Jeg kan ikke beholde dem. Det jeg har gjort for deg, er ingen ting mot det du har gjort for meg.
.
Slik er nåden. Frelse er det Gud har gjort - vi har ikke gjort noe som helst.
Jeg nynner ofte på en sang:
.
Å, jeg undres hvorfor Jesus stanset meg og opp meg tok.
Han forlot meg alle synder, skrev mitt navn i livets bok. –
.
Slik er det. Jeg kan ikke slutte med å undre meg over dette: Hvorfor fikk jeg kallet, jeg var en av de få i min bygd og blant dem jeg gikk på skolen med. Hvorfor stanset du meg? Det var nåde.
.
Guds bevarende nåde er det tredje. De gamle talte om det. Han vil sørge for oss i alle ting. Og Peter sier her: Han skal grunnfeste dere, stadfeste og styrke dere. Han skal gjøre oss faste slik at vi bygger på ordet og ikke på oss selv eller det vi føler. Dette har og blitt en undring i mitt liv etter som årene går: At han fikk berge meg gjennom denne onde verden. Her var mange farer og fristelser. Det var ikke min fortjeneste. Det er et under at slikt kan skje.
.
Paulus sier til de eldste fra Efesus i Apg. 20, 32: Nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord. Han kunne ikke gjøre mer. Han hadde talt og formant. Nå la han dem over på Gud og hans ord og visste: det var nåde om de nådde fram. Det må ofte en taler gjøre når han reiser fra bygd og by. Han gir folket over til Gud.
.
Etter en kort tid med lidelse, sa Peter. Vi må regne med trange tider som kristne. Aldri lovet han bare sol og sommer. Jesus sa: Jeg ber ikke at Gud skal ta dem ut av verden, men at han bevare dem gjennom verden. For i verden har vi trengsel, men han har overvunnet verden, Joh. 17 og 16.
.
Mange lider av depresjoner nå, og de kan ha mange årsaker. Vi bør går til lege og spesialister i mange slike tilfelle. De kan hjelpe mange ganger. Likevel må vi spørre: glemmer ikke folk Gud midt i dette? Har du fått hvile i nåden, og tro at Jesus bevarer deg i alt? Stirrer du på bølgene i og omkring deg som Peter? I Mat. 14, 30 står det: Peter så på uværet - og ble redd. Da sank han i bølgene. Den bevarende nåde sier: Se ikke på problemene. Tenk på den Allmektige. Han har nåde nok, også i din situasjon. Da blir vanskene mindre enn nåden.
.
Salme 34, 5 sier: “Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg. Og I Hebr. 4, 15 står det: Vi har en yppersteprest som “kan ha medynk med oss i vår skrøpeligheter”, fordi han er prøvd i alt og kjenner oss helt igjennom.
.
Vi faller og synder på mange måter. Vi har i grunnen stor ulyst til Guds ord og hans rike. Da er det godt å kunne synge nr. 463: Rekk meg, o Jesus, din hjelpende hånd, når jeg er trett på min vei. – Lær meg å synge om Frelserens sår selv når det går meg imot.
.
Tjenesten er også nåde. Peter sier her: Han skal dyktiggjøre deg. Når han gjør det, er også hele æren hans. Vi er ikke noe av og i oss selv. Vi kan ikke tjene Gud rett slik vi er i oss selv. Og vi fortjente ikke å få tjene ham, vinne noen, være lys eller gjøre noe som helst i Guds rike. Det kan bevare oss fra hovmodighet og det kan gi frimodighet. Hvis tjenesten er nåde, kan alle gå. Da krever han ikke kvalifikasjoner av ypperste slag. Han ber oss bare om å være lydige til en hver tid. Det betyr ikke at alle kan gjøre alt. Vi har forskjellig utrustning.
.
Det gjelder misjonæren og predikanten. Og det gjelder hva vi kan gjøre på hjemstedet vårt, her i bedehuset, i forening og misjonslag. Vil du være med? Han utruster oss med spesielle gaver etter som han trenger det. All nådes Gud har kalt, da gir han også all nåde til de som er kalla.
.
Sangeren sier dette slik: Det er bare nåde å give sin tid og sitt liv i hans hånd. Det er bare nåde å være et redskap i Mesterens hånd.
.
Himlen blir den siste nåde. Jeg er sikker på at vi ser mer av nåden i det øyeblikk vi stiger inn porten enn vi så i hele vårt liv. Da vil vi erkjenne: Det er nåde at jeg får stige inn her. Vi opplever det Paulus skriver til korinterne: Det øyet ikke så og øret ikke hørte, og det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. 1. Kor. 2, 9. Dette ordet blir sannhet her i livet i et godt samliv med Jesus. Men fullt og helt blir det sant i evigheten. Da opplever vi noe vi aldri drømte om her på jord.
.
Det er målet for kallet: til sin evige herlighet. Det kan komme lidelse på veien dit, men det blir også nåde i lys av målet lenger framme.
.
Er det ditt mål? Har du funnet fram og satt deg like inne i nådens evangelium? Kallet lyder ennå. Det står fast det Mesteren gjorde. Den hellige byen har plass for deg og. Åp. 21, 1-2.
.
Men: Fortapelsen for dem som ikke tok imot - det er landet uten nåde. Helvete er et nådeløst rike, et evig isøde borte fra Guds godhet og nærhet. Jeg tenker med gru på alle dem som ikke har tatt imot i tide. Livet er kort, anledningene kan bli få. Derfor må vi benytte de muligheter vi får. Du får ingen anledning etter døden. Nåden slutter med livet. Derfor er det rett å si:
.
Grip anledningen nu, ja grip anledningen nu.
O sjel som er her, kan hende det er,
den siste anledning du får.
.
Vers 10 avslutter med det Gud vil gjøre for å bevare og berge oss hjem: Han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste dere. Han skal altså gjøre alt. Han skal gjøre oss dyktige både til frelse, helliggjørelse og tjeneste. Han skal stadfeste at vi er på rett vei, styrke oss og gjøre oss sterke ved å lede oss inn på den rette grunn.
.
Må Gud velsigne oss til å ta imot nåden og leve i den. Han har all makt i all evighet, slår Peter fast, v. 11.
.
