Etterfølgelse.
1. Kor. 11, 1.
Paulus våger å be andre leve slik som han selv. Men han føyer til: slik jeg følger etter Kristus. Det er hovedsaken. Thomas a Kempis d. 1472 skrev en bok som het ”Kristi etterfølgelse”. Presten og kirkehistorikeren Ivar Welle sier at han brukte denne boken til sin egen oppbyggelse i mer enn 50 år. Den er vel verd å lese – opptil flere ganger.
Kempis begynner sin bok med å skrive om å følge Kristus og ”vårt største strev og vårt høyeste studium bør derfor være å grunne på Jesu liv”. Og han er vårt eksempel i alt.
.
Det er modig av Paulus å stille seg selv om opp som eksempel. Med det er det sagt at han har fulgt Kristus på en mønstergyldig måte. Og hvem av oss kan våge å si det? Det betyr nok ikke at han er fullkommen i sitt liv. Underforstått sier han vel at hvis han ikke har fulgt Kristus på et området, skal de ikke følge ham.
.
Hva mener han videre med dette?
.
1. Han tror på Jesus.
Å følge Kristus er først og sist å tro på ham. Paulus vet at han ikke kan gjøre noe til frelse. Han har prøvd det før, og det var ikke vellykket i møte med Jesus. Hele hans himmelhåp er festet til Jesus Kristus. Han vet at Jesus døde for hans synder. Nå har han bekjent alt for sin Gud og bedt om nåde. Hans frelse og kristendom er troen på Jesus. Utenom det er han ingen ting. Derfor roser han seg av Kristus og hans kors og vet at det er det eneste gyldige inngangstegn til himmelen. –Nå ber han korinterne om å gjøre det samme: Tro på Jesus, dere også.
.
2. Jesus var ydmyk.
Vår kjødelige natur vil ikke bøye seg og liker ikke å være liten. Vi vil være store, bety noe og komme oss fram her i verden. – Jesus var liten menneskelig sett. Han kom som en tjener, vasket disiplenes føtter, gikk omkring som en sosialarbeider og hjalp de syke og andre som eld. – Paulus vil det samme. Han samlet f. eks. inn penger til de fattige i Jerusalem, og en tid var han seilmaker og arbeidet for sitt eget brød.
.
Nå vil Paulus at vi også skal være ydmyke og små og gjøre de minste tjenester i Guds rike. Det kallet går ut til alle troende. Det er slik vi gjør Guds gjerning her i verden.
.
3. Jesus forkynte Guds vilje for folket.
Det var hans hovedgjerning. Han hjelpte folk i nød, helbredet syke og oppreiste til og med døde. Slik viste han sin guddomsmakt. Men hovedsaken var alltid å formidle Guds vilje til folket og forkynne frelse for syndere.
.
Her skal vi også følge Jesus. Det er mye å gjøre i en syndig verden. Det vil alltid være fattige her, sa Jesus en gang. Og det vil alltid være nød – både slikt som mennesker selv skaper og ved naturkatastrofer av mange slag. Og vi skal hjelpe til der, lindre nød og hjelpe syke og fattige.
.
Noe annet er likevel overordnet alt dette for en kristen. Han tenker slik: Selv om vi lindrer all nød og alle syke blir friske og alle mennesker får det godt legemlig sett både i i-land og u-land – hva så? Hva har folk igjen når døden kommer? En kristen må alltid tenke at det viktigste vi gjør er arbeidet i Guds rike for at mennesker skal bli frelst fra synden og komme tiul himmelen. Livet er tross alt kort. Det er evigheten som teller. Noen håner det og mener det viktigste i livet er selve livet. – Hva så med det som kommer etter? Der er bare to steder å tilbringe evigheten – frelsen eller fortapelsen. Hvilket mål har så du?
.
4. Medynk.
Jesus hadde medynk med folket. Han så hvordan de egentlig var. De var som sauer uten hyrde . Han forstod hva det innebar, og derfor syntes han synd i dem. Det er godt når noen gråter sammen med de som gråter. Det kan noen ganger være bedre enn å le sammen med de glade. Det føles godt når noen er nær i sorg og nød. Det letter noe av byrden, selv om den ikke sorgen bort. – Slik skal vi også være mot våre medmenensker. Der er alltid noen som lider og har det ondt i verden.
.
5. Jesus døde.
Det var hans egentlige gjerning. Han døde for å sone synden. Der kan ingen av oss følge ham, og det er egentlig for sent også. Frelsesverket er fullført. Joh. 19, 30.
.
Men vi kan følge Jesus i lidelsen for syndere. Vi kan gråte og be for syndige fortapte verden. Det gjorde også Paulus. Se hvilke sterke ord han bruker i Rom. 9, 1-3 og 10, 1. Han bar på en uavlatelig sorg i sitt hjerte over det folket som ikke ville ta imot Jesus.
.
Her ber han oss å bli hans etterfølgere.
