Tornen i kjøtet.
2. Kor. 12, 7-10.
Paulus taler litt om seg selv. Når vi gjør det, er det mer enn viktig at vi taler sant. Vi mennesker har så lett for å legge noe til og trekke noe fra i en "selvbiografi". Derfor skal vi være forsiktige med det. Men denne historien om Paulus viser hvordan Gud gjorde ham ydmyk. Og det er ofte vanskelig, for vårt eget kjøt vil være stort. Her kommer han med noen synspunkter og erfaringer:
1. Paulus hadde en torn i kjøtet, v. 7.
Vi vet ikke sikkert hva han mener med det. Hugo Odeberg sier at det var en legemlig sykdom. Men det kan også være de falske apostlene og forkynnerne som plaget ham slik. For dette var alvorlig for Paulus, det gjorde ham ondt.
Gud bruker ofte noe ondt og gjør det til noe godt for oss. Det ser vi f. eks. med Josef i Egypt. 1. Mos. 50, 20. Han vil noen ganger ta hovmodet fra oss på den måten. Og Kristi torner for oss gjør det lettere å bære de torner vi får.
2. Paulus skulle være ydmyk.
Det er målet mange ganger med Guds ledelse. Paulus stod i fare for å bli stor i seg selv. Og åndelige byrder kan helbrede åndelig hovmod. En Satans engel slo ham og hadde som mål å ødelegge Paulus.
Ydmykhet er nødvendig for en kristen, og særlig i arbeidet for Gud. Men Han kan også snu dette til det beste for oss og sitt rike. Det er sterke ord i Bibelen om hovmod, som i 1. Pet. 5, 5. Og Gud kan bruke alt for å holde oss på rett plass så vi ikke ødelegger for oss selv og for andre.
Moses var i sin ungdom kommet inn på et feil spor da han slo i hjel en egypter. Da ledet Gud ham ut i Sinai ørken der han måtte være i ensomhet med sin nye familie i 40 år, det er en mannsalder. Først da kom Gud til ham på nytt med et kall. 2. Mos. 3 og 4. Mos. 12, 3.
3. Paulus ba om fritak, v. 8.
Han kjente bønneveien og brukte den. Men han fikk ikke det svaret han selv ønsket. Vi har lov til å be om alt i Jesu navn, men Gud gir bestandig det som tjener til vårt beste og til fremme av sitt rike.
Ha ba tre ganger, da er det nød i hjertet. Også vi har lov å be flere ganger om det samme, også om befrielse fra det onde slik Paulus gjorde her. Men Gud bestemmer svaret, for han har den store oversikten. Da må vi være ydmyke og bøye oss for det han vil. Det tjener ikke til noe å prøve å presse seg til et svar vi ønsker. Det må vi kanskje betale dyrt for senere.
4. Guds svar.
Problemet for Paulus ble ikke borte, men han fikk noe bedre enn han ba om: Nåde. Og vi vet at hele kristendommen består igrunnen i det. Alt er nåde.
a) Vi er frelst av nåde. Ef. 2, 8. Alt i frelsen er gratis og ufortjent. Det visste nok Paulus før, men kanskje han fikk se det i et nytt perspektiv denne gangen. Vi har noen eksempler på det i Skriften. Røveren på korset hadde ingen ting å vise fram for Gud. Han var tom og blakk på alle måter. I sin siste stund fikk han høre: Du blir med meg inn i Paradis i dag! Tolleren i templet er et annet eksempel. Han skammet seg og hørte en annen som hadde mange gode ting å vise fram. Han satte bare sin lit til nåden. Og det fikk han.
Nåde er ikke et lettkjøpt ord som vi kan slå om oss med. Det er i grunnen ydmykende. For det viser at jeg tilhører de ringeste, fattigkassen og er under dødsdom. Da blir det stort å få alt uten fortjeneste.
Sangeren synger slik: Jeg er frelst, å for en nåde, nåde over nåde.
b) Kristenlivet er også nåde. Vi får leve i nåden hver dag og regne med den. Vi blir aldri fornøyd med oss selv. Vi er alltid like fattige i vårt eget liv. Det bevarer oss avhengige og ydmyke innfor Gud. Vi må leve på nåde. En annen sanger sier det slik: "Av nåde går den vei som hjem til himlen bær."
c) Noen ganger kommer store prøvelser og motgang over oss. Om vi ber om fritak, skjer ikke det alltid. Kanskje han vil vise deg at du trenger nåden like til dødens port. Og at det er nok, du behøver ikke noe mer. Slik er Guds vilje.
d) Svakhet blir til styrke. Guds rike er ofte helt motsatt verden. Den har stor tro på seg selv, det har ikke en kristen. Han vokser i nåde ved å se at han trenger den hele veien, mer og mer. Paulus sier i sitt siste brev: "Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus," 2. Tim. 2, 1. Og i Joh 1, 16 leser vi: Av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. Derfor kan han si at han er vel tilfreds i alt som møter ham, for han regner hele tiden med Guds nåde.
Martyrene kunne være frimodige når de stod foran bålet eller de ville dyr. De var uendelig svake i seg selv og kunne ikke gjøre noe for å bli fri. Men de satte sin lit til Gud. Om få minutter skulle han lede dem inn i sin himmel.
.
