2. Tes. 2, 1-5.
Den siste tid.
Talen om den siste tid er viktig i Bibelen. Og det står kanskje mer om det enn mange er klar over. Men det har alltid vært et vanskelig tema å tale over, og derfor er det kanskje så lite forkynt. Men noe er sikkert, og det kan og må vi tale om. Det hadde Paulus gjort. I v. 5 sier han: Minnes dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere? Og da talte han om en viktig side ved de siste tider, nemlig frafallet.
.
1. Denne tid tar slutt.
Det er ingen tvil i Bibelen om at tiden slik vi kjenner den, vil ta slutt. Verden går mot sin siste dag og avslutning. Det blir høst på jorden. Åp. 14, 15 sier det slik: Timen til å høste er kommet. Til og med vitenskapen sier nå at verden ikke kan bestå evig. Sola slokner, og uten den kan det ikke være liv på jorda. Og menneskene selv holder på å ødelegge alt her. I min barndom sa f. eks. far: Atombomba vil utslette verden. Nå er det ennå mer som kan gjøre det, forurensning og ødeleggelse av mange slag. Dette har Bibelen sagt hele tiden. Det går mot en avslutning, og vår tro er bygget på Bibelens ord om det.
.
2. Ikke skremsel.
Vi skal ikke la oss skremme eller føres vill av noe, v. 2. Få læresetninger er blitt så forskjellig tolka som dette. Sekter river det løs fra sammenhengen og bygger en lære på enkelte ord ofte. Noen fastsetter dag og time og år. Men Mark 13, 32 sier klart: Den dagen kjenner ingen, ikke englene og heller ikke Sønnen, men alene Faderen. Jeg har en bok jeg kjøpte i 1959-60 som sier at dommedag skal komme i 1960. Den gjorde ikke det. Senere kom noen og sa at det skulle skje 15. mai 1981! Det er allerede lenge siden. Vi skal ikke lytte til slik tale, det bare forvirrer. Det var kanskje feilen med folk i Tessalonika. Vi skal være sunne og nøkterne og bibeltro – og ikke lese slike bøker og gå på slike møter. Det fører bare til tvil og undergang.
.
Noe må skje først. Og alt skal gå i en viss rekkefølge. Gud har fastsatt en plan, og slik vil det skje.
.
3. Først: Frafallet.
Vers 3 sier det tydelig: Først må frafallet komme. Og dette siste frafallet blir stort. Det er beskrevet som totalt og verdensomfattende. Det måp bety at mange kristne faller fra. Antikrist overtar til slutt hele verden – og det er lett å skjønne i dag med de tekniske hjelpemidler man har nå. Åp. 13 viser et dyr som kommer opp av jorda. 2. Tes. 2 taler om den lovløse, syndens menneske, fortapelsens sønn. Han får virke en tid, men blir dømt. Antikrist blir en politisk fører som vet hvordan han skal styre verden. Og han er religiøs og vil slik kontrollere vårt religiøse liv og tilbes, slik det kan skje i sosialistiske stater nå vil kontrollere alt ved menneskenes liv. – Frafallet blir et viktig kjennetegn på endens tid.
.
4. Hva er frafallet.
Vi kan tale om flere sider ved frafallet, og det angår folk flest, men i særlig grad de religiøse.
.
a) Frafall fra Bibelen. Det skjer ikke bare ved de brenner bibler og forbyr dem. Det skjer ved at den avskrives som autoritet for lære og liv. Den som har fulgt litt med i det som har skjedd i etterkrigstida, vet at her har kampen stått. Denne trengsel kommer fra den liberale teolog så vel som fra toneangivende levere innen kirke og kultur. Schjelderupsaken i 1953 er et rystende eksempel på det. Mange teologer nekter deler av Bibelen, og lekfolk har ofte ikke kunnskap nok til å stå imot.
.
Poenget er om vi tror fordi Bibelen sier det. Frafallet begynner noen ganger med at folk søker etter fornuftige svar og tolkinger. Og så glemmer de at fornuften og vår tanke er smittet av synd. Der troen på Bibelen avtar, kommer snart et kaos der all lære flyter. Derfor må vi holde vakt omkring Bibelen. Den er viktigere enn noe annet. Derfor er vi glade for hver teolog som står på Bibelens side og sier fra. Men noen ganger kan advarselen komme i seneste laget når tvilen har fått godt tak.
.
Vi må lese mye i Bibelen, og leve etter Bibelen og tro det Bibelen sier. Så bygger vi vårt frelseshåp på Bibelens budskap. Det er trygghet.
.
b) Frafall fra bibelsk moral og livssyn. Det er sant at det finnes god moral hos noen ikke-kristne. Endog hedninger kan leve et bra liv, f.. eks. buddhister og noen muslimer. Ytre sett kan mange leve like godt som kristne. Hvorfor skal vi da holde vakt om bibelsk moral? Først må vi si at ingen blir frelst ved en god moral. Videre er det sant at vi mennesker ser ikke alltid det rette i det lange løp. I livsviktige og vanskelige spørsmål er det testen slik: Vil vi bøye oss for Guds ord når vi ikke forstår det? Her vil de ”gode” verdslige og de kristne skille lag. Det gjelder f. eks. abortsaken, skillsmisse/gjengifte, hor og seksualliv. Et annet testspørsmål er det 3. bud om søndagen.
.
Gud kjenner menneskelivet best og vet hva som tjener oss og hans rike best. For da må vi se på det evige ved livet på samme tid som med livet her i verden.
.
I de siste tider vil slike normer ryddes bort, og man er trolig på god vei allerede. Vi skal advare mot den nye lære som sier: Alt er like godt, vi vil selv bestemme hva som er rett for oss. Hver enkelt må selv finne ut hva som er rett for dem.
.
Dette er gift for sjelen så vel som for samfunnslivet. Her må vi bøye oss i ydmykhet for Gud, og la han bestemme alt. Da blir det ikke lett å være kristen. Og det blir ikke lett å leve rett som kristen.
.
Lovløshetens hemmelighet tales det om. En side ved den er at man løses fra Guds lov, og det skjer litt etter litt. Det fører videre til løsrivelse fra alle lover og normer. Et praktisk eksempel på det er: En trafikant sier: Jeg tror ikke det er nødvendig med 70 km-grense her, derfor kjører jeg i 80-90. Det er den lovløse tankegang. Du vil ikke bindes av noe utenfor deg selv.
.
Det ender i kaos.
.
c) Frafall fra sann kristendom.
Dette er det mest alvorlige. Slike mennesker går ikke bort fra all religion eller all kristendom. De vil beholde den. Men de vil ikke ha noe med den trange port og den smale vei å gjøre. Legg merke til versene i Mat. 7, 13-14. Rett etter kommer talen om falske profeter og frukt. Mennesket er religiøst. Men det ligger så å lage en ny vei til Gud. For kjødet avskyr den smale veien.
.
Denne frafalne kristendommen vil egentlig ikke ha noe med vår Gud å gjøre heller. De vil selv være Gud og bestemme over sitt liv. Derfor blir Bibelens Gud avsatt. Han forstyrrer bare. Det er Antikrists ånd som avsetter Gud og setter seg selv i hans sted. V. 4. Derfor er denne egenrådige ånd ikke uskyldig.
.
Det blir en fattig og kraftløs religion. 2. Tim. 3, 5: De har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft. – Hva er det denne religionen mangler? Jo det er nok mye. Men hovedsaken er at de mangler Jesus – hans død og forsoning. Det er vår eneste redning, og det er den som gir kraften til livets strid. I v. 15ff gir Paulus oss sitt råd: Stå derfor støtt, brødre. Hold fast ved det du er opplært i, altså Bibelen. Og så takke Jesus mye for hans blodige frelse. Den holder!
Amen.
