Hebr 1.
Vers 1-2
I. Gud har talt.
Gud har talt før og han gjør det fremdeles. Han vil oss noe.
Jesus er ordet, Joh. 1, 1, dvs. han er Guds budskap til oss.
Gud er opphavet både for jøder og hedninger og kristne. Hvordan taler Gud og hvilke midler bruker han for å nå oss?
1. Gud taler ved profetene.
Gud har ofte brukt mennesker som redskap og talt til folket på den måten. Det ser vi gjennom hele Bibelen, og han har talt både til jøder og hedninger på den måten. Alle er skapt av Gud og alle har falt i synd.
Det Gamle Testamentet (GT) har mange profetier om Jesus som Messias. Han har talt om frelse og dom og framtiden. Vi kan lære mye av å studere disse profetiene. Her må vi begrense oss til noen få – se ellers i bloggen Bibelkurs, der mange profetier er omtalt.
a) Det første løftet – 1. Mos. 3, 15.
Dette kom straks etter syndefallet, da mennesket ble jaget ut av Edens hage og dermed bort fra Gud. Straks gir Gud dem et håp om en annen framtid. Gud sa da til slangen (djevelen): ”Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.”
Det skal bli et fiendskap mellom det vonde og det gode. Kvinnens ætt er den kommende Messias, Jesus fra Nasaret. Og djevelen skal klare å knuse hans hæl – det er ikke livstruende og farlig. Men Messias skal knuse djevelens hode – det er livsfarlig og betyr en endelig seier om djevelen.
Adam visse nå at det ville komme en ny tid. Men vi vet ikke hvor mye han forstod av dette. Men dette verset står som en startsstrek for resten av GT og en grunnvoll for de mange andre profetiene om frelsen.
b) Abrahams offer – 1. Mos. 22.
Gud hadde sett Abraham på prøve flere ganger. Men nå kom den største prøven, i kap. 22. Da ble han bedt om å ofre sin egen sønn. Ville han være lydig mot Gud? Da de nærmet seg offerstedet på Moria berg, spurte gutten: Hvor er lammet? Han visste de måtte ha et offerdyr, men det var ikke med på reisen.
Da var Abraham profet og sa: Gud vil finne dyret. Og det gjorde han. Da Gud så at Abraham var fullstendig lydig og undergitt Herren, fikk Abraham se offerdyret som var like ved. Isak gikk fri og kunne stå ved siden av å se at stedfortrederen hans døde for ham.
Det var også en Guds tale til oss om Jesus som vår stedfortreder på korset. Han ville fortelle oss: Slik vil Gud frelse oss. Den som tror, blir berget fra dommen.
c) Evangelisten i GT.
Jesaja er den fornemste forkynneren av evangeliet i GT. Han forteller oss mange sider ved Jesus som også gikk i oppfyllelse. Og ved Jesaja taler Gud til oss om det samme. Det må være uendelig mange mennesker som har lest seg glad og frelst og fri i denne boka. Her nevner vi bar et par steder.
I kap. 7 skriver han at en jomfru skal føde en sønn som får navnet Immanuel – Gud er med oss. Et navn i Bibelen er en beskrivelse av hvordan vedkommende er. Jesus fikk navnet sitt fordi han var en frelser. Og Jesus betyr Herren frelser. Mat. 1, 21. Jomfrufødselen viser at det var et under og en guddommelig inngripen da Jesus kom. Og i Jes. 9, 6 ser vi at et av hans navn nettopp var under. Han gjorde mange under, men var samtidig selv et under.
Den største profetien her er nok kap. 53. Her tales tydelig om en lidende tjener, en som bar straff og dom for andre, v. 5f. Den dagen Jesaja skrev dette, må han ha sett like inn til Golgata da Jesus led for alle våre synder.
Der taler Gud sterkt til oss også nå. Hører du røsten?
2. Gud taler på mange måter i GT.
Han talte ord ved profetene. Men han kan også tale på andre måter til folket. Han taler ved forbilder og i historien, ikke minst ved dom og straff som han lot gå over Israel. Her kan vi bare nevne litt.
a) Ofringene.
Hver dag morgen og kveld og på de store høytidene og andre ganger ofret jødene til Gud. Det var både blodige og ublodige offer med ulik betydning. Her tenker vi helst på de blodige offer. De er tydelige bilder på frelsen: Et uskyldig dyr blir drept og lagt på alteret – som en stedfortreder for menneskene. Det kunne være et lam, en okse, geiter, kalver eller duer. De forskjellige ofringene hadde ulike navn: Det var brennoffer, matoffer, syndoffer, fredsoffer og skyldoffer.
De blodige offer talte om vår stedfortreder der den skyldige går fri! Det er frelsesmåten i Bibelen. Og Gud taler ved ofrene til oss om det.
b) Tabernaklet.
Både tabernaklet (teltet) og det senere templet har forbilder som taler og Kristus og frelsen. Vi skal bare se på noen få her.
Forhenget var mellom det ytre eller hellige rom og det aller helligste der Gud åpenbarte seg. Veien inn dit var stengt. Bare øvstepresten kunne gå inn der en gang om året – på den store forsoningsdagen. Og da måtte han gå inn med offerblod. Det la han på nådestolen, som var lokket over arken. Hvert år måtte han ofre for folkets synder. Jødene som stod utenfor, visste at der og da ble deres synd sonet.
Hebreerbrevet sier at Jesus gikk inn der og fullførte frelsen en gang for alle. Og da døde på korset, revnet forhenget i to – fra øverst til nederst. Da var veien åpen for alle, også for hedninger. –Tabernaklet er en tydelig tale om offeret for våre synder da Jesus døde.
c) Fristedene.
Gud fastsatte 6 byer i landet som skulle være fristeder. En som var blitt morder uforvarende hadde anledning til å løpe dit. Da var han fri og trygg til øvstepresten døde. Dette er nevnt i Josva 20, og i både 2., 4. og 5. Mosebok. Dette taler til deg og meg som er skyldige i synder. Mange er på rømmen på grunn av det. Men hos Jesus er det frihet og trygghet for den som kommer. Jesus er ditt fristed, det er Guds tale nå.
d) Dom.
Gud talte også i GT ved å dømme syndere og hele folket som var ulydig mot Herren. Et tydelig eksempel er fangenskapet i Babel. Folket ble deportert dit for 70 år på grunn av sin synd. Og da de 70 år var til ende, fikk folket komme tilbake til sitt land.
Gud kan ennå dømme og straffe enkeltpersoner og et helt folk for deres udugelighet. Men den som lever i synd og ikke vil omvende seg, blir ikke dømt til 70 års fangenskap. Han blir nå dømt til evig fortapelse. Og ingen kommer tilbake derfra. Døren er stengt for evig. Det er en alvorlig tale av Gud til oss nå.
3. Gud har talt ved Sønnen, v. 2.
De siste dager er evangeliets tid, fra Jesu første komme til hans gjenkomst. Jesus er Ordet og Guds budskap til alle mennesker. Her ligger hele NTs budskap, både om Jesu liv og lære og død og oppstandelse.
---
Andre profetord kan nemnast:
1.Mos. 12 nytt løfte: Abr's velsign. GTal. 3,8.16: dette er Kristus.
1.Mos. 49,10: Fredsfyrset, den rette kongen (Shilo).
2. David. profeterte om Kristus.
1) 2.Sam. 23,2-5. herskar og evig pakt, ordna i alle deler.
2) Salme 2, 2, sitert i Apg 4,26 om J. Motstand fra verden og seier.
v.7 sit. i Heb.1,5 og 5,5: du er min son.
3) Salme 40,7-9 direkte om J. liding som offer. Guds vilje at J skulle koma og døy. Heb.10,5 om J.
4) Salme 22 om J. på korset.Kvifor har du forlete meg.
3. Jesaja 53. som om det var skrive langfredag kveld. Joh. 12,41: Jes. såg…
4. Amos 9,11: H. vil alltid byggja opp og reisa opp det nedbrotne. Jes. 42,3: det knekte røyr skal han ikkje knusa. = Guds omsorg.
Sit. av Jak. Apg. 15,15-16: dermed stemmer profetordet.
5. Sakaria 2, 14-15: vil bu hos oss syndarar. v. 15 mange = misjon.
Ikkje nok med Israel, allerede GT talar om misjon.
Lar me han tala til oss nå? i Ordet.
Då velsignar han.
II. Han talar nå – i nådetida. Og nå har han den beste talsmann – Sonen. I kap. 1 seier han at Sonen er størst, større enn englane. Seinare utvidar han det og seier han er større enn Moses og Aron, og hans teneste er større enn tabernaklet og offertenesta der. Han har fått eit større namn, v. 4. Han er frelsar, men også son. Dermed er han i stand til å forstå både menenska og Guds frelse.
Kva og korleis talar han?
1. Han talar ved sin gjerning, v. 3. Han gjorde renselse for våre synder, v. 3. Det er forsoninga, frelsa, korset.
Det er det største som har hendt. Han bar all synd for alle menneske, Joh.1,29.
Han tok bort synda ved sitt offer, kap. 9,26. Han oppfylte alle krav og ga sitt blod. Han gjorde alt ferdig, då sette han seg. Det er teiknet på ei ferdig frelse. Øvstepresten kunne ikkje det inne i tabernaklet, han vart aldri ferdig. Kvart år måtte han gå inn att på den store forsoningsdagen. Men Jesus vart ferdig.
2. Han talar omvending. Me må ta imot denne frelse. Det er ikkje berre ytre stygge synder ved oss, men hjarta og natura er vond. Difor står det: Fatt då eit anna sinn, Aspg. 3,19. Og i byrjinga av Jesu verk sa han: Vend om… Mat.4,17. Inge kjem til himlen utan omvending – og så tru.
3. Han talar om tru og nåde.
Trua di kan frelsa deg, ikkje gjerningar eller kjensler
Alt er av nåde, difor er det tale om nådens truna, kap. 4,16. det er dit me må koma dagleg. Der får me miskunn – og så hjelp i rette tid. Det er og nåde. Har du funne den?
Så avsluttar brevet med velsigninga: Nåden vere med dykk alle. Det er berre ei sann forkynning der omvending og tru og nåde er med. Jesus vil tala med oss om det.
