Åndelig ros.
2. Kor. 10, 17-18.
Vi kan noen ganger spørre: Hvem holder mål her i verden og i Guds rike? Eller: hvem består prøven? Hvem kan rose seg av det eller noe annet, og gi seg selv skussmål eller vitnesbyrd? I oversettelsen av 1975 brukes ordet anbefaling. Her kan vi se noe av dette:
1. De som intet er.
I sitt første brev til denne menigheten sier Paulus i kap. 1, 25-31 noe interessant. Gud tenker på en annen måte enn vi. Det som synes å være ren dårskap og svakhet hos ham, er bedre enn mennesker. Hvor større er ikke da hans visdom?
Vi skal legge merke til kallet vårt, sier han så. I Korint var det slik han sier i v. 26ff, og i de fleste Guds menigheter er det slik: Det som ingenting er, det utvalgte Gud seg. Da mener han nok ingen ting i verdens øyne og oftest ingen ting i våre egne tanker.
Det er utrolig og helt ulik vår praksis. Det taler om ydmykhet for å kunne erkjenne det. Det er å være fattige i egne øyne, Mat. 5, 3. Og i Jak. 2, 5 etter Actaoversettelsen står det: De som er fattige i verdens øyne, og i ungdomsoversettelsen på nynorsk er det slik: "Dei som denne verda reknar for fattige." Det må også bety: de som ingen andre gir anbefaling.
2. De har tatt imot Jesus, Joh. 1, 12.
De regner da bare med Jesus, det er hans rettferdighet de har ved troen. Fil. 3, 6-9. Da er himmelporten åpen, for Jesus selv åpner den. Frelsen er en gave.
Disse menneskene holder mål! De består prøven. Men det skjer alt av nåde. I 1. Kor. 15, 10 sier han: Av Guds nåde er jeg det jeg er. v. 9. Peter er en av dem. Han fall i synd ved å fornekte Jesus. Men Peter fikk full oppreisning.
3. De lever i Guds vilje gjennom livet.
Å leva etter Guds vilje er å la Guds ord styra livet vårt. Og hans vilje varer til evig tid. 1. Joh. 2, 17. Guds vilje er slik at den alltid tjener til det beste for oss, uansett hvor i verden den fører oss. Den troende har fått tillit til at det er slik.
Jesus søkte aldri sitt eget, men stadig fremmet hans sin Fars vilje og rike. Joh. 9, 3 og Joh. 4, 34. Når vi følger Jesus her både i det store og til daglig, kan vi rose oss av Herren. Å rose noen er å opphøye dem. En kristen vil hele tiden opphøye Jesus for hans frelse og ledelse gjennom livet. Da tenker vi ikke lenger på oss selv og finner gode ting der som vi kan skryte av. Nei, da gir vi takken og æren til Frelseren som har gjort alt for oss.
Amen.
