Visdom.
Jak. 3, 17
.
I avsnittet v. 13-18 får en innføring i Guds visdom som et menneske kan få. Visdommen er her en forutsetning for å kunne leve et rett liv, slik det også er en forutsetning for å kunne tale til og overbevise mennesker som åndelig lærer, kap. 3, 1 og 13.
.
I GT har vi et flott avsnitt om visdommen i Ord. 8. Det var den visdom som er fra evighet og var med ved skapelsen. I eldre tid var det særlig mange som tolket visdommen som uttrykk for Jesus, slik f. eks. Matthew Henry sier: ”Det kan ikke være noen annen enn Guds Sønn selv.” Og det er han som kan gi også oss noe av den himmelske visdom. Og det får vi samfunnet med ham.
.
Det er et speilbilde av den visdommen som Jakob her bruker og som vi avspeiler i vårt dagligliv. Det står i skarp motsetning til den jordiske visdom som verden eier og bruker. Den er preget av syndens mange utslag hos et menneske.
.
Et Guds barn er derimot preget av Jesus som frelste oss fra synden og gav oss et nytt liv. Den himmelske visdom er Guds gave (1, 17). Når vi så leser om fruktene av denne visdom i kap. 3, 17, stiger Jesu person fram for oss. Han er nettopp slik! Vi har nok ikke nådd så langt her på jorden i dette. Men spiren er lagt ned i oss, og i evighetsriket skal det blomstre fram fullt og helt. – La oss se på fruktene her:
.
1. Renhet.
Denne visdommen er først og fremst ren, fordi den kommer ovenfra fra Gud. Her er ingen blanding av verden og himlen, rent og stygt. Og den er totalt fri for alt urent og syndig, ikke det minste fnugg av synd eller verdslighet. Her ser vi en fullkommen hellighet som vi aldri har sett i noe menneske. For her er Jesus.
.
I åndelig forstand er også vi rene på den måten. Det ble vi da vi bekjente synden og ble renset i Jesu blod. Da var vi fullkomne innfor Gud selv om ikke noe menneske la merke til det. Vi ble født på ny ved troen og lever nå som kristne i en stadig renselse. Når vi kommer fram til målet, vil det vise seg at vi står i en hellig drakt som passer i himlen. Åp. 7, 14; 22, 14. Dette er det viktigste – først og fremst er den ren.
.
En annen side ved livet som kristen er at vi nå prøver å innrette oss etter Guds ord. Den er lykten og lyset for vår vei. Salme 119, 9 og 11 og 105. Vi ikler oss Kristus, Rom. 13, 13. Det betyr også at vi legger av synden og alt som hindrer et liv med Gud. – I evigheten skal vi da få leve som rene og rettferdige både på innsida og utsida.
.
2. Fred.
En av Åndens frukter er nettopp fred. Den kristne i Jesu følge vil også være fredsommelig. Og den bygger på og er avhengig av renheten den fikk av Gud. Visdommen innser at freden er det beste selv om jeg må vike og ikke kreve min rett i alt. Freden koster alltid noe, og vi må være villige til å betale vår del slik Jesus måtte.
.
Det er godt å møte fredelige mennesker, slike som ikke ypper til strid for lite eller for å få siste ord. De fredelige jevner ut og tar brodden av motstanden som gjør at folk ikke blir fiender for jordiske småting. Det kan være i samfunnslivet, i menigheten og foreninger og i familielivet. I et arveoppgjør kan f. eks. en troende vite at det betyr i grunnen så lite hva vi får. For å bevare freden blant slektninger, kan de derfor si: Ta det du, jeg trenger det ikke.
.
Det er likevel en annen ting når store spørsmål i Guds rike blir diskutert, både dogmatikk og arbeidsmetoder. Vi kan ikke vike når noen vil innføre ubibelsk lære eller la være å forkynne hele Guds råd eller bruke arbeidsmetoder som kan skade Guds hellige rike. Da gjelder ordet som H. Ibsen sa: ”Dog fred er ei det beste, men at man noe vil.”
.
3. Rimelig.
Prof. S. Odland forklarer ordet slik: Skånsom i bedømmelsen av nestens feil. Og man står ikke på sin rett i alt og sier eller gjør ikke noe urett eller urimelig når man bedømmer andre. I diskusjoner blir man ikke sint eller mener at vi selv vet alt best. Da tenker vi at andre også kan ha noe rett eller ha gode, vektige grunner for å si det de sier. Den som er preget av denne visdom er ikke uhøflig og lar følelsene ta overhånd. Mildhet kan være det motsatte av dette. Mye ondt kunne vært unngått om alle var rimelige.
.
4. Ettergivende.
Det går ofte sammen med det rimelige. Føyelig står det i NO78. Det betyr enda sterkere at man ikke står på sine krav med andre mennesker. Det dukker stadig opp situasjoner i arbeidsliv og blant familie og venner der dette kan prøves. Her menes ikke den veikhet som gir etter i alt for å slippe unna ubehageligheter. Odland sier det er å være mottagelig for grunner der det kommer berettigede innvendinger. Vi må alltid tenke slik når det er uenighet: Kanskje jeg ikke ser alt like klart. – Men vi skal aldri gi etter i kristne spørsmål når det står om troen. Der er vi faste som klippen.
.
5. Barmhjertighet og frukt.
Her er en fin side ved visdommen fra Gud. Den er full av barmhjertighet og gode frukter. Her ser vi en hjelpende hånd som står til disposisjon i all nød. Og det er en indre drivkraft i en kristen som søker å være til nytte for folket, særlig de som behøver det mest. Det gjelder nødhjelp og nabohjelp, til slekt og helt ukjente personer. Du møter en på gata som er slått ned – du går ikke forbi og lukker øynene. Du bøyer deg ned og hjelper. Du får en telefon fra en syk, og du bruker lang tid til trøst og hjelp. – Når folk flest har syn for og er med i store nødhjelpsorganisasjoner og samler inn mange penger til trengende, er det en sideeffekt av at de er oppvokst i et kristent land.
.
6. Ingen forskjell.
Den himmelske visdom og dermed de troende hjelper ikke bare venner – det gjør de fleste. Men Gud vil at vi skal behandle alle likt. Venn og mulige fiender, unge og gamle – alle skal få den samme hjelp. Det er lett å si dette, men ikke alltid like lett i praksis. Grunntekstordet betyr her å ikke dømme noen og være uten mistanke. Du hjelper like godt slaven som direktøren. Du tenker egentlig ikke på personen, men på hva han trenger. Ordet kan også bety (i margen på engelske bibler): å ikke krangle. Du diskuterer ikke med en nødlidende om hjelpen er berettiget eller hvor mye ondt han har. Du bare hjelper.
.
7. Uten hykleri.
Ordet hykleri betyr å være skuespiller, å gi seg ut for å være noe annet enn en er, eller å spille for publikum for å høste ros. Da kan du lett lure folk. En troende er åpen og ærlig, skjuler ikke noe vesentlig for andre. Det betyr ikke at han skal fortelle alt han vet til alle tider. Det er ikke visdom. Men han skal fortelle alt han vet om en sak selv om det kan skade ham selv.
.
Slik vil en kristen best kunne leve i denne verden til ære for sin Gud. Så kan vi tenke gjennom hva det betyr for vår egen del. På mange måter er våre liv og omstendigheter så forskjellige at ikke alt blir likt for alle. Det viktige er å la Guds ord og nåde få styre livet, både til hverdags og i samlinger med Herrens folk. Amen.
