søndag 20. september 2009

134) 2. Kor. 6, 1-3.

Frelsens dag og nådens tid.
2. Kor. 6,1-3


Dette er en formaning til oss fra Bibelen. Her gjelder det i første rekke byen Korint og hele Akaia. Men som alltid, er Guds ord i hovedsak sagt til alle mennesker. I særdeleshet gjelder det ordet om frelse. Her setter ikke Gud noe skille av noe slag. Alle er like for Gud. La os stanse ved noe av det Paulus sier nettopp her.

1. De har tatt imot frelsen, v. 1.
De har tatt imot Guds nåde, sier han. Det er uttrykk for hele Guds frelse. For alt er av nåde. Ef. 2, 8. Nåden er det Gud har gitt oss som gave og ufortjent. Nåde betyr gratis, fordi det er resultatet av Jesu gjerning og død. Frelsen er fullført, og nå gir Gud den bort til alle som kommer. Men vi må altså ta imot for å bli frelst, jfr. Joh. 1, 12.

Så¨sier Paulus noe å at det kan være forgjeves. Hvordan skal vi forstå det? Jo, det gjelder å bli hos ham og bli i ham. Den som blir i meg, sier Jesus. Joh. 15. Noen begynner godt og er hos ham en tid. Men så faller de fra og faller ut av frelsen. Det var ikke Guds vilje, han vil gjerne beholde hver og en. Men noen gikk bort fra Jesus og til verden.

Galaterne hadde noe av dette. De begynte så godt, i ånd, står det. Gal 3. Det vil si at de trodde på Jesus og tok imot nåden. Men så fortsatte de i gjerninger og mente de måtte gjøre noe for å fortsette som Guds barn. Og dermed ble de lovtreller. Derfor står det flere steder i Bibelen noe slikt som dette: Se til at dere.... Hebr. 3, 12. Det betyr å være våken og ta vare på ditt gudsliv under vandringen. Vi skal alltid leve av Guds nåde og frelse, og bare av det.

2. Frelsens dag, v. 2.
Dette viser til Jesaja 49, 8 og taler om en nådens dag på jord. Gud søker og leter etter mennesker som han kan frelse. Men når menneskene lukker sitt hjerte for Guds kall og vil vil høre og la seg frelse, stanser etter hvert kallet. Det når ikke inn. De stenger Gud ute med en kald mur av vantro og uvilje mot ham. Da er nådens dag slutt.

Derfor sier Ordet: "Søk Herren mens han finnes, og kall på ham den stund han er nær." Jes. 55, 6. Og i vår tekst står det: "På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg." Det viser at kallet en dag tar slutt.

Så lenge nådens tid varer kaller Gud. Og du er kalt av Gud så lenge du merker hans dragning når Ordet forkynnes eller kanskje i stille stunder for deg selv. Du vet at du mangler noe og forstår kanskje ikke hva det er. Det er Gud selv som berører deg. Nå! Nå er han nær. Når du leser eller hører Guds ord til frelse. Det er ikke sikkert at all tale er til frelse. Noen taler om alle mulige andre ting av det jordiske og nevner lite og ingen ting om hovedsaken: At din sjel må bli frelst. Og da er det ikke sikkert du merker dragningen.

Men så snart ordet om Jesus som din eneste redning lyder, da kommer det. For da vet du at dette eier ikke du, og dermed er du uten håp for evigheten. Men Bibelen sier: Nå er frelsens dag. Dette "nå" er når Ordet lyder fra Guds munn om at du må gjøre deg rede til å møte din Gud.

Til deg som har vært uberørt til i dag, eller kanskje du har hørt kallet noen ganger. Nå er Jesus her på nytt og sier: "Den som kommer til meg, skal jeg ingenlunde støte ut," Joh. 6, 37. Og han sier: "Alle dem som tok imot ham, gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn," Joh. 1, 12.

Vil du gjøre det nå?

3. Anstøt., v. 3.
Paulus sier noe nå som er særs viktig. Han vil ikke være til anstøt for noen. Det betyr at han vil ikke være med å hindre noen. Han vil passe seg slik at folk ikke blir forarget på grunn av livet hans. Det skal ofte så lite til, og noen misforstår kanskje det vi gjør og sier. Vi vil heller ikke legge hindringer i veien for noen, men helst hjelpe dem til å se at de må komme i dag.

Og skulle du føle anstøt over noe som de kristne gjør og sier, vil jeg minne deg om at når du står for Gud i dommen, da står du alene. Da skal du svare for det du selv har gjort og tenkt. Du kan ikke trekke inn en eneste person som du mener har forarget deg. Da er det ikke det som teller. I Bibelen står det slik: "De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger," Åp. 20, 12. Dine gjerninger står altså oppskrevet hos Gud, og etter det skal du dømmes.

Hvordan går det med deg da?
.