Bønn
Jak. 4, 2-3.
Jakob skriver om bønn her og i kap. 5, 14ff. og i kap. 1, 5f. Men alle steder står det i ulik sammenheng, og det viser at vi kan be under mange forhold i livet. I kap. 4 gjelder det at de ikke ber eller ber galt. Nå skal vi samle oss mer generelt om bønnen.
Vi vet alle at det er nødvendig å be for at gudslivet skal leve og bære frukt. Det er også rett at bønnen må være rett. Av erfaring vet vi også at det er godt å be, vi får liksom noe mer av himmelen inn i vårt hjem og kristenliv. Vi synger noen ganger slik: Dypere inn i bønnen, fylle den må ditt sinn. Bønnen er altså nødvendig, alvorlig og en velsignelse.
1. Bønnen er nødvendig. v. 2b.
Gud vet om oss og kjenner all vår trang. Likvel vil han at vi skal be. Han sa det rett ut: Be, og dere skal få. Og han lærte sine disipler å be, da de spurte om om det. Luk. 11, 1ff.
a) Vekkelse.
Pinsedag med den store vekkelsen kom etter ti dager med bønn og ventetid. Apg. 1, 14. Etter Jesu himmelfart var disiplene i Jerusalem og var "utholdende i bønnen". Nå var ikke det grunnen til at pinsen kom. Men erfaringen har vist oss at foran de fleste vekkelser er det noen som er lang tid i bønn. Et eksempel på det er vekkelsen i 1904-05 i Wales ved Evan Roberts. Da var det mye bønn, og han oppfordret de kristne til å be mye. Vi må tenke nøye over dette for vår egen del. Lever vi i bønnesamfunn med Gud slik at vi henter kraft og inspirasjon fra ham alene?
b) Åndelig vokster.
Peter oppfordrer sine lesere til å vokse! 2. Pet. 3, 18. Når det kommer som en formaning eller oppfordring, betyr det bl.a. at det ikke kommer av seg selv. Noe går forut og parallelt med denne voksteren. I jordbruket skjer noe av det samme, ettersom jorda må pløyes og bearbeides først. Og gjennom hele voksteren må ugras og fremmede vekster lukes bort. I den åndelige voksteren er bønnen et slikt nådemiddel. For den som ber, får se mer inn i Guds nåde og frelsesverk og i hans vilje. Da blir vi mer og mer avhengig av Frelseren. Vi ser at vi ikke kan gjøre noe som helst rett i Guds rike av oss selv. Det skulle vi også tenke på.
c) Er du rede?
Når Jesus kommer igjen, er det bare de som er rede som blir med ham. Mat. 25. Som en del av det å være rede er også bønnen. I en av sine gjenkomsttaler sier han det rett ut. I Luk. 21 (med parallell i Mat. 24) sier han i v. 36: Men våk hver tid og stund, og be... Bønnen er en måte "å bli rede" på (ordbruken kan misforstås her). Men det er altså en formaning fra Jesus. Og bønnen gjelder at vi må bli akatet verdige til å unnfly ... og til å bli stående for Menneskesønnen. Søvnen består bl. a. i at bønnen svikter. Den er ikke så viktig for den sløve og lunkne. Og som sangen sier det: "Glem derfor aldri å be."
2. Bønnen er alvorlig.
Vi kan be galt, sier Jakob. Gud hører og svarer bare en rett bønn. v. 3. Der er noen hindringer for bønnesvar som vi må være oppmerksom på.
- Den første er selviskhet, dvs. at vi har feil motiv. Vi tenker mest på oss selv for å tilfredsstille noe ved oss selv. Det taler Jakob om her: "for å sløse det bort i deres lyster", sier han. Hvis vi ber om penger for å skaffe oss et flott hus eller annet luksus, er det feil. Det er vi selv som står i sentrum, og det må ikke skje i bønnelivet.
Alt skal være til ære for Gud og for å fremme hans rike helt uavhengig av oss. Derfor kan det bli galt når noen ber om vekkelse, for da får de flere medlemmer og dermed større kollekt. Det har jeg hørt uttalt nokså tydelig. Eller når noen ber for familien at de må bli frelst, for da blir det så mye gildere hjemme. Det er jo sant nok, men er det et rett motiv? Er ikke motivet at folket må berges fra fortapelsen. Det var derfor Jesus døde.
- Et annet hinder er synd. Salmisten sier i Salme 66, 18: Dersom jeg hadde urett for øye i mitt hjerte, så ville Herren ikke høre. Tankelivet kan altså være et hinder for bønnesvar, når vi gir tanken rett. Synden kan være noe uoppgjort og gammelt som mange har glemt. Men vi vet at Gud aldri glemmer urett som ikke er oppgjort. Og det vil være et hinder for dine bønner om du ber i årevis. Israels folk hadde det slik en tid, Jes 59, 2. Synden hadde skilt dem fra Gud - slik at han ikke lenger hørte deres bønn. La det bli alvor nå, ta deg tid til et oppgjør med din Gud og kanskje emd mennesker.
- Det kan også være andre ting som hindrer. En utilgivelig ånd. I Mark. 11, 25 sier Jesus: Når du ber, så tilgi om du har noe imot noen. Ellers blir det til din egen undergang. Familielivet kan også være et hinder. Peter skriver om det i 1. Pet. 3, 7. Et dårlig forhold mellom ektefeller og barn og annen slekt, uvennlighet, uten tanke på å hjelpe de som er i nød og annet. Det stenger for Guds velsignelse og hans bønnesvar. Få orden på det!
3. Velsignelse.
Bønnen kan være en stor velsignelse. Gode bønnemøter er det når folk øser ut sin nød for Gud og roper om nye tider over landet. Noen ber i årevis uten å se svar, men de tror på Gud, at han vil svare i sin tid. Så trenger de dypere inn i bønnelivet og lever der. Det er en velsignelse å kunne leve i bønn og vite på Guds ords grunn at du er i hans nærhet.
Du kan oppleve velsignelse ved bønnesvar. Det er glede og fred når vi takker Gud for at han hørte og svarte oss. Det skjer kanskje ofte i dagliglivet uten at alle er klar over Guds svar. - Det var også velsignelse når vi ikke fikk svar. Da hviler vi i dette: Guds vilje vil skje, selv om jeg ikke forstår det nå. Alt ligger i Guds hånd, og da kan vi være trygge for at det beste skjer med det vi ber om. For det er jo Guds ansvar og Guds sak alt sammen. Takk Herre, for du er så god!
Amen.
