Rik og fattig. 2. Kor. 8, 9.
.
Her har vi et godt kjerneord i Bibelen med mye innhold og rikdom. Bibelen har noen slike konsentrerte vers som inneholder hovedbudskapet i Bibelen og kristendommen. Vi vet at Joh. 3, 16 blir kalt ”den lille bibel” av den grunn. Nå skal vi altså se på et annet slikt vers.
.
Paulus begynner med en tillitserklæring: Der kjenner Jesu nåde. Han skriver i full visshet om at leserne kjenner evangeliet og frelsens vei. Det står forresten midt inne i en kollekttale, og han vise at Gud har gitt den største kollekten til oss. Nåde står her som uttrykk for frelsesverket der alt er av nåde. Og da nevner apostelen flere sider ved den.
.
1. Jesus var rik.
Det er først og fremst den himmelske Jesus det gjelder her. Rikdommen er hans himmelske rike som han hadde før han ble menneske (hans preeksistens). Vi har knapt ord for denne himmelske herlighet og kan derfor ikke forklare den slik den er. Men vi vet at han var lik Gud i alle ting. Han ventet å få tilbake ”den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til”, sier han til sin far i Joh. 17, 5.
.
Fra Bibelen vet vi at han hadde skapermakt og var med ved skapelsen, Hebr. 1, 2. Det er også et uttrykk for at han var Gud lik. Når han var skaper, eide han også den verden han skapte. Derfor kom han til sitt eget, Joh. 1, 11.
.
Men framfor alle ting var han syndfri og ren, ja opphøyet over himlene. Hebr. 7, 26. Og det er synden som gjør mennesket underordnet og uverdig i Guds rike. Det er ikke hva vi eier, som gjør mennesket rikt. Det er det vi er. – Men det kom en ny periode i hans liv.
.
2. Jesus ble fattig.
Fra sin himmelske bolig og sin hellighet steg han ned til jorden. Da måtte han legge av noe, som brevet til Filippi sier: Han var i Guds skikkelse … men uttømte seg selv og fornedret seg selv (Fil. 2, 6ff. NB07). I NO78 er en annen oversettelse: Han gav avkall på sitt eget.
.
Det nye stadiet i Jesu tilværelse var bare midlertidig, men han var altså fattig. Han la ikke av alt, og han skulle få det tilbake etter endt gjerning. Men han la fra seg den synlige herligheten for en tid. Prof. Sig. Odland forklarer dette slik i sin fortolkning: ”Sitt guddommelige vesen kunne han selvfølgelig ikke oppgi, og det er her heller ikke sagt. Hva han frivillig gav avkall på, var den frie og uavhengige likestillethet med Gud i eksistensmåte”. Flere ting viser denne fattigdom:
.
a) Jul.
Han ble født i en stall og ikke på sitt hjemsted. Foreldrene var så fattige at de ofret to dueunger, som loven sa at de fattige kunne gi i stedet for et større offer. De var ettersøkt av landets konge og måtte flykte. Men Gud hadde sørget for dem ved å sende vise menn fra Østerland til dem med svært dyre gaver. Dermed fikk de reisepenger til Egypt.
.
b) Livet på jorden.
Hele hans liv her nede var preget av små kår. Han hadde ikke et fast hjem, men måtte flytte fra sted til sted, f. eks. i Betania hos tre søsken. Noen ganger ser det ut til at han overnattet utendørs i sommervarmen.
.
Han møtte tidlig motstand med sin forkynnelse. De lærde tok avstand fram og mente han spottet Gud. Det skulle til slutt føre ham i døden.
.
Han hadde ikke penger til å betale tempelskattene med, som alle borgere i Israel måtte. Da viste han litt av sin guddom ved å gjøre et under. Mat. 17, 24-27. Gjorde han det at de skulle ane at her var mer enn et menneske?
.
I påsken skulle alle jøder slakte et lam til minne om utgangen av Egypt ved Moses. De må ha kjøpt et lam, som kjent hadde Judas pengene. Men de hadde ikke noe sted å feire påsken i. Her viste han også noe av sin myndighet på tross av sin fattigdom. Han ba disiplene si til en de møtte: Hos deg vil eg ete påskelammet, Mat. 26, 18.
.
Men det var i døden den store fattigdommen var. Han som var Guds Sønn, medskaper til hele universet og hadde hatt del i all makt, han måtte dø som en forbryter. Han ble pisket og slått – tenk mennesker slår Gud! Han var sammen med forbrytere. Og han døde ikke for sin egen skyld. Han beholdt den rikdommen gjennom hele livet at han aldri syndet. Det kunne ikke noen ta fra ham. Han måtte spørre om å få noe å drikke. De rå soldatene delte hans lille eiendom, hans kappe. Og der på Golgata måtte han oppleve at Gud selv i himmelen forlot ham, slik også profetien sa. Salme 22, 1f. Mat. 27, 46.
.
Alt så ut til å være slutt. Mange trodde nok det der de betraktet den fattiges død i utkanten og folkemengden. Da kommer et spørsmål til oss:
.
3. Hvorfor?
Det må ha vært en meget stor grunn til at Guds Sønn skulle lide slik og oppleve den fattigdom det er at Gud ble en forbryter.
.
Paulus svarer på det og sier: ”For at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.” Vår evige skjebne og frelse var avhengig av at han døde. Det var ingen vei utenom. Men denne veien ble satt i stand for alle mennesker. Hvem som vil lytte til, får til bryllups komme. Jesus døde for vår frelse ved å ta på seg all synd og skyld. Så henger han der på korset i sin ytterste nød og fattigdom. I den stund kjøpte han frelse og rettferdighet til alle mennesker.
.
Så var hans fattigdom det største som kunne skje.
.
Da sier Paulus noe her: På den måten skulle vi bli rike. Og rikdommen vår er den samme som Jesus fikk igjen da han drog til himmelen. Det er ikke litt av Jesu rikdom vi får. Vi blir hans medarvingar og mottar alt sammen. Vi kan nyte hele himmelen i all evighet. Det er ikke for stort sagt.
.
Alt dette får vi av nåde. ”Vår Herre Jesu Kristi nåde” er Guds usigelige gave til syndere. Derfor er vi rike i Gud. Så lenge vi er her på jorden, må det bli i tro. Vi har ikke sett det og vi opplever bare noen dråper av herligheten. Ved inngangen til himmelfesten skal vis e det fullt ut. Derfor skal vi fryde oss nå over det vi en gang skal bli.
.
Har du tenkt over dette? Og tatt imot det for din egen del? Nå er tiden inne. Si til din Gud og Frelser: Er det sant, skal også eg få være med? Og han svarer et himmelsk rungende JA.
.
