Formaningskapittel:
.
1. Tim. 6, 11-12
Livet.
.
Du Guds menneske, sier Paulus til sin unge venn. Det må bety at han er frelst og en kristen. Spørsmålet blir nå: Hvorledes skal en kristen leve rett og sant? Det er mange meninger om hvordan et kristenliv skal være. Og det skaper uvisshet hos mange. Vi hører røster fra ”høyresiden” om at nesten ingen ting er tillatt for kristne, fra ”venstresiden” der alt skal være tillatt. Mellom dem er det en uendelig rekke av meninger som dels er lite gjennomtenkt og dels kulturbetinget. Da spørs det hvilket ”miljø” en tilhører.
.
Som for teologien har vi kristne også i etikk og moral en stor kilde å øse av. Hvis vi ikke bygger på den, vil tanker og meninger lett sprike og løpe løpsk etter hvert. Og ”kilden” er Bibelen. For den sier at vi skal være annerledes enn denne verden. Vi er kalt til et hellig liv.
.
Den taler om å fly synden, jage etter et verdig liv og å leve i gudsfrykt. Livet er ikke lett som kristen, det er en kamp. Men målet er det evige liv i Guds himmel.
.
Vi eier dette livet allerede nå – i tro. Og dette livet må bevares helt fram til målet. Det er ingen selvfølgelighet å bli berget hjem. I kap. 4, 7 står det f. eks.: Øv deg i gudsfrykt, eller tren deg, som det står i den norske King James-oversettelsen.
.
Her skal vi ta fram noen ord fra kap. 6. Om noen spør om de er nødvendige nå, vil svaret være at vi alltid behøver Guds tale. Tidene kan nok forandre seg, men mennesket er i sin grunn det samme som før. Og da behøver vi samme medisin. For det finnes utrolig mye skadelig i denne verden. I v. 11 gir Paulus oss sitt råd: Fly bort fra alt dette. Der er noe vi som kristne ikke kan og skal være med på. Det er først da vi kan være lys og salt i verden, og som han skriver til Titus (2, 10): ”så de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære”.
.
Noen av de synder som Paulus advarer mot er dette:
.
1. Hovmod.
I v. 4 finner vi flere av disse syndene med andre ord. Han sier om noen: Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Han taler om folk som mener de er bedre enn andre. I Rom. 12, 3 skriver Paulus at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn rett er. Disse tankene begynte ved syndefallet. Da sa slangen (Satan) til Eva: Dere skal bli som Gud (ved å ta av frukten).
.
Hovmod og store tanker ligger oss så nær, det er en følge av synden. Slikt kan også merkes i menighet og bedehus. Det er en ”dødssynd” som Gud hater. For den hovmodige stoler på seg selv og fremhever seg selv når han kan. Gud ber oss tvert om å ydmyke oss. Og hvis vi sammenligner oss med Jesus, blir vi så små. Der er vi bare støv, og Han var et forbilde. Alt vi er og har som kristne, er fra Gud. Og det er både godt og ydmykende.
.
2. Misunnelse.
Den uverdige strid som Paulus har talt om fører bare til misunnelse, sier han. Da får noen det vondt fordi andre får mer oppmerksomhet enn de selv. Eller du møter noen som har mer kristelig sett.
.
Misunnelsen er synd, det er en av kjødets gjerninger (Gal. 5, 21). Fly bort fra det, sier Paulus. Og han er Guds røst. Det gjelder oss alle. Du kan ikke være en kristen ved å la denne synden herske i deg.
.
3. Strid og ufred.
Det er mye av dette i verden i dag. Det skjer også blant kristne. Det skiller venner for lang tid, det ødelegger mange hjem og tar bort hjertefreden hos folk. Og det kan ødelegge de helliges samfunn og hele menigheter som blir delt. Det har vi sett en del eksempler på.
.
Det skal ofte lite til. Det kan dreie seg om en arv, eiendomsgrenser, rett pris på varer, misforståelser i en samtale, uenighet om arbeidet m.m. I sitt kjølvann har det ofte spott i verden og mistanker blant folk har fått god næring.
.
4. Penger.
Mammon har alltid vært folks avgud, og den er en streng herre. Ettersom verden mer og mer er blitt et pengesamfunn, er også denne avguden mer aktuell. Selv om man i dag gjerne vil avskaffe pengene, vil det alltid være erstatninger som fanger menneskene.
.
I v. 10 skriver Paulus: ”For pengekjærhet er en rot til alt ondt.” Den er en av flere røtter. Kjærlighet til penger er ikke bare at vi behøver penger i vårt samfunn nå. Vi kan nesten ikke gå ut på veien uten å ha penger. Men kjærligheten er at penger blir et mål i seg selv. Rikdommen blir et samleobjekt der du aldri får nok. Se på frimerkesamling som et eksempel. Har du fått den ”basillen” i deg, vil du antagelig aldri klare å samle alle frimerker i verden. Men du vil stadig har mer.
.
Når pengebegjæret er blitt stort nok, blir midlene for å få dem flere og kanskje mer frynset. Du tillater deg kanskje metoder som du aldri ville brukt ellers. Men du behøver ikke være rik for å være smittet av begjæret. Det har også fattigfolk vært. For pengebegjæret ligger i sjelen.
.
I v. 9-10 finner vi også noen av fruktene her. De som vil bli rike, står det. Den lysten kan også vanlige mennesker ha. Åndelig sett fører det til frafall, fordi du har fått en annen gud. Du kan ikke dyrke både Gud og Mammon, sa Jesus. Mat. 6, 24. Luk. 16, 13.
.
Som menneske er det også skadelig. De faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, sier Paulus i v. 9. Faren er at man ikke lenger kan sette grenser og si stopp. For penger og annen rikdom er blitt en makt i tanken som er vanskelig å bryte. De har gjennomboret seg selv med mange piner, står det. Enden på et slikt liv, er fortapelsen, sier han.
.
I Mark 10 møter vi en mann som elsket penger mer enn Gud. Da sa Jesus: Hvor vanskelig det er for en rik å bli frelst. For pengene er sterke tau og bånd.
.
Synden hindrer folk fra å bli frelst. Og den skader gudslivet og dreper det. Synden ødelegger dermed kristendommens rykte. Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning, v. 6. Hemmeligheten er altså å være fornøyd med det en har, og skaffe seg det en trenger på ærlig vis. Men ikke samle i lader.
.
Grip det evige liv. V. 11. Det er Paulus’ gode råd. Det betyr å leve i evangeliet som er det sunne ord, v. 3. Gjør som han vitner om i kap. 1, 15: Jesus kom for å frelse syndere. Det blir et godt liv når vi lever der.
.
