Brevet til Filemon.
Hovedpersonen i dette brevet er Onesimus, og Paulus har omsorg for ham. Det er et fint trekk ved en kristen, og nødvendig for alle ledere i Guds rike. Vi skal ta oss folk, og noen trenger det spesielt.
1. Om Onesimus.
Han hadde vært trell hos Filemon. De var ennå ikke kommet så langt i tanke og tro at de så det uholdbare i å ha mennesker som treller. Det hører hedenskapet til. Men vi er ennå i den første fase av kristendommen.
Men Onesimus hadde sett sitt snitt til å rømme fra sin herre, og tok da veien til Rom. Der møtte han Paulus og gutten ble omvendt ved hans hjelp. I v. 10 kaller han ham for sin sønn som han har fått i sine lenker. Han ble altså omvendt da Paulus var i fengslet.
Men da har Paulus også forklart for ham at det var galt å rømme fra sin herre. Han kunne ikke ta seg til rette på den måten. Og nå ville Paulus sende ham tilbake. Og nå ber han Filemom om ta vel imot ham, v. 12. Legg så merke til at Paulus kaller seg selv en fange i v. 1. Han behøvde også hjelp, slik Onesimus nå gjorde. Nå ser Paulus en Guds ledelse med Onesimus, v. 15: Kanskje han fikk lov å rømme av Gud for å bli frelst hos Paulus, og så sksulle han komme tilbake til Filemon som en frelst ungdom. Nå ville han bli til dobbel hjelp.
Men han sier noe mer viktig i brevet: Kanskje han har gjort urett mot Filemon, og kanskje han skylder ham noe? Her viser Paulus hvor generøs han var: Jeg skal betale alt dette. Skriv det på min regning, sier han, v. 18.
2. Hva betyr det for oss?
Her er det tankene kommer i sving. For jeg var jo også en syndens trell en gang, og jeg rømte bort fra min Gud. Det er situasjonen for alle mennesker i hele verden. Ingen slipper unna det.
Men så møtte jeg noen som viste meg Jesus. De sa: Du kan bli frelst. Det er mulig å komme tilbake til Gud! Det er evangeliets kall og store nåde av Gud. Han vil ha syndige mennesker tilbake til seg. Han vil ta imot alle som omvender seg. Er ikke det stort?
Men da sa Jesus: Hvis Nils er skyldig noe, og har han gjort noe urett - så skriv det på min regning! Ja, det skulle bare mangle at ikke jeg var skyldig i synder, og jeg har gjort mye urett. Her skal jeg ikke forsvare meg en eneste gang.
Men Jesus sa: Jeg skal betale.
Det betyr at Jesus måtte straffes for mine synder, og han betalte min gjeld hos Gud. Hva tenker vi på da? Jo, nå er vi ved Golgata. Nå er det påske i mitt hjerte. Og jeg får høre Guds egen stemme: Det er fullbrakt! Nå er alt ordnet. Jesus har betalt.
3. Bibelen sier noe om dette.
Syndens lønn er døden, står det. Rom. 6, 23. Og den som synder, han skal dø. Esek. 18, 4. Og her menes ikke den legemlige død som alle må gjennom. Mye verre er det evige død i fortapelsen. For da er alle muligheter til redning borte for evig. Og der skal være smerte og lidelse for de som kommer dit.
Det var dette Jesus gjorde. han døde for alle og tok straffen på seg. 2. Kor. 5, 15. Dette er det viktigste et menneske kan høre og tro. Har du bøyd deg for Gud og tatt imot Jesus og hans ferdige frelse? Du må gjøre det i dag.
Men Jesus sier noe mer: Du har jo levd et forspilt liv, du har ikke æret Gud slik du skulle. Du har brutt alle hans bud og lover og dermed hans vilje. Det ser vi mer og mer med alderen.
Da sier Jesus: Men jeg har levd et fint liv, og jeg har æret min Far. Og dette livet er nå ditt! sier han. Paulus har fått lys over dette også. I Rom. 5, 10 skriver han: Vi ble forlikte med Gud da Kristus døde - og vi skal bli frelst ved hans liv. I Guds øyne skal vi stå som rettferdige mennesker som ingen skyld har og som står ikledt Jesu fullkomne rettferdighet. Det betyr også hans liv.
Slik står jeg og alle frelste: Ren og rettferdig himmelen verdig, er jeg - - alt nå. Så kan vi bare takke for dette og leve vårt liv i troen på ham som har frelst oss.
