Gal 1, 6-12.
Evangeliet.
Her taler Paulus om det rette evangelium, det er det gode og glade budskap fra Gud. Bar det er i stand til å frelse en synder. Luther sier at det er ”den rettferdighet som gjelder for Gud”. Paulus må tale skarpt om dette til galaterne. For noen hadde misforstått og dermed omtolket Guds ord. Det var fordi vranglærere hadde kommet til Galatia. De er alltid farlige. Her må vi si noe viktig om det, og det gjelder særlig den siste tid, slik Jesus sa i mat. 24, 11.
.
1. Vi kan forvrenge evangeliet.
I ungdomsoversettelsen stod det slik: forvanske det. Det går altså an for et menneske! I 2. Kor. 11, 4 skriver Paulus: ”Om noen forkynner et annet evangelium”. Det skjer altså ved forkynnelsen. Ved en uklar tale om Guds nåde, blir folk forvirret slik at de ikke ser veien til Gud. Og kristne kan vende seg bort fra evangeliet og falle fra.
.
- - Det kan skje ved bibelkritikk som sår tvil om Guds ord og frelse. Det er gift for tanken og troen. Folk må derfor vende seg fra bibelkritikken og flykte til Guds frelse.
.
- - I v. 10 tales om å tekkes mennesker. Da taler man slik folk vil at vi skal tale, det folk flest vil ha. Da forsvinner saltet og det upopulære innholdet i Skriften. Da er vi ikke lenger Guds tjenere. Det kan gjelde både teologer og prester, og de lekfolk som taler og uttaler seg om åndelige saker. – Hvordan er det nå? Det koster alltid noe å forkynne hele Guds ord. For det inneholder mye som ikke passer for det naturlige menneske.
.
- - Det skjer også ved å blande sammen lov og nåde. Det betyr at vi legger noe til evangeliet, noe som krever noe fra oss. Slik var det i Galatia. Og den faren eksisterer alltid.
.
Det skjer når noen krever at de kristne skal holde Mose lov. På Paulus’ tid betydde det å gå tilbake til jødedommen med dens gudstjeneste og ofringer. Det var mye diskusjon om det i den første kristne tid. Men apostelmøtet i Jerusalem i år 49 e. kr. sa et bestemt ”Nei” til den tanke og lære. Evangeliet var fritt og må være det om vi ikke skal bli åndelige treller. Jfr. v. 11 og 19.
.
Det skjer med oss når vi vil gjøre noe selv for å bli frelst, uansett hva det gjelder. Det som kommer i tillegg til Jesus, er feil. Det kan være bønner, gråt, gode gjerninger, offer, et fint moralsk liv eller et religiøst liv, gi penger til misjonen eller være aktiv i kirke og bedehus. Alt dette er godt. Men hvis det blir et frelsesspørsmål, blir det feil. Da stenger du deg selv ute fra Guds nåde og hans rike.
.
Spørsmålet for galaterne var: Hvorledes blir vi frelst og bevart? Peter svarer slik på det: ”Alle som tror på ham får syndenes forlatelse ved hans navn” (Apg. 10, 43f.). Og Paulus sier det slik: ”Tro på den Herren Jesus, så skal du bli frelst” (Apg. 16, 31).
.
Troen betyr bl. a. å ikke regne med noe av oss selv og erkjenne at vi er fortapt – og så la Jesus være alt for oss. Sangeren sier: ”Intet godt jeg bringer deg, til ditt kors jeg klynger meg.” Eller slik: ”Å tro det er å slippe sin egen herlighet, og fly til nådens klippe, til Jesu kjærlighet.” Den troende får være der hele sitt liv.
.
2. Guds dom over vranglærerne. V. 8-9.
Vranglærere er de som rører ved og forandrer evangeliet om Guds nåde. De er forbannet, sier han. Det er en stor og sterk dom. Om du gjør det, er du ikke lenger en Kristi tjener. Ja, selv om en engel kom ned fra himmelen og talte slik, var det vranglære. – Jødene la vekt på at loven ble gitt ved engler og at det derfor var en garanti for sannheten. Jfr. Hebr. 2, 2 og Gal. 3, 19.
.
Her kan vi trekke denne lærdom av dette: Vi skal ikke se på personer og stole på dem. Om det er lærde og kjente og dyktige folk på mange vis, er ikke det en garanti for alt de sier er sant. Mange er opptatt av ”kjekke” predikanter og prester og tror alt de sier. Det kan bli skjebnesvangert og et trinn bort fra Jesus.
.
Det som teller, er innholdet. Forkynner de rett? Her bør vi våke og være aktpågivende i vår tid, slik de var i Berøa, Apg 17, 11. Da står et stort spørsmål igjen her:
.
3. Hva er evangeliet?
Her må vi selvsagt svare kort. Paulus sier i v. 11f at det ikke er menneskeverk eller noe han har lært av andre. En teologisk eksamen eller bibelskole er slik ingen garanti for at noen forkynner rett. Mange snakker uforstandig om dette, når de legger vekt på det menneskelige.
.
Paulus sier noe annet her: Han fikk det ved Guds åpenbaring. Da må all menneskelig visdom tie still og bare lytte. For Guds Ånd gjør meg stille og viser at jeg er fortapt med alt i meg. Og når vi erkjenner det, peker han på Kristus som den eneste vei til himmelen. I dette budskapet er det noen hovedtoner:
.
a) Omvendelse. Paulus sa noe til mennesker i Lystra, Apg. 14, 15: ”Vi forkynner dere evangeliet, at dere skal vende dere bort fra de falske guder til den levende Gud.” Før noen blir frelst, skjer det en omvendelse. Det betyr å vende seg fra synden og verden og overgi seg uten reservasjoner til Gud. Derfor er det så galt i dag når det tales lite om omvendelse i kirker og bedehus. Folk får ikke den rette beskjeden og kunnskapen. Vi må tale mer omvendelse, det hører med til evangeliet, sa Paulus her. Og dernest troen – å ta sin tilflukt til Jesus Kristus. Det er løsningen.
.
b) Nåde.
Folk i Galatia hadde vendt seg bort fra Kristi nåde, v. 6. men alt i kristendommen er nåde. Det er å få noe gratis, ufortjent som en gave. En sanger sier: ”I meg selv er jeg ussel og ynkelig svak, men det visste jo Jesus som kalte en dag.” – Nåden er en edelstein, noe av det mest kostbare vi har. Her må vi holde vakt, slik at ikke gjerninger få snike seg inn i vårt trosliv. Det er ved nåden Jesus får ære. Han har jo gjort alt. Det var dette Paulus skulle tale – å vitne om Guds nådes evangelium, Apg. 20, 24.
.
c) Kristus.
Jesus Kristus er den eneste frelser. ”Du kjem ikke utenom Jesus…” Han sa selv at han var veien – og ingen kom til faderen uten ved ham. Joh. 14, 6. Og til romerne sier han at han forkynte evangeliet om Guds Sønn. Rom. 1, 3. Når vi synger så fint om navnet Jesus, så er det ikke selv klangen i dette navnet som betyr noe. Det er innholdet og slik han er omtalt i Bibelen. Da står frelsen i fokus.
.
d) Korset.
I kap. 3, 1 heter det at Paulus hadde malt Kristus som korsfestet for deres øyne. Dette var hans forkynnelse når det gjaldt frelsen. De ble frelst ved å høre om Jesus på korset slik vi også gjøre. Derfor talte han bare om det når folk skulle bli frelst, 1. Kor. 2, 2. Der er kraften til frelse. Det kan du både leve og dø på. Her er evangeliet. Om noen rører ved det og tar bort ordet om korset, ja, så er de forbannet og utenfor Guds rike.
.
Er det klart i dag?
Har vi alle tatt imot denne frelse og lever vi i det?
