Ef. 1, 15-23.
Paulus ber,
I. Paulus kjenner dem, v.15-16. Han har hørt om dem, ikke sladder, men om deres gode sider: deres tro og kjærlighet. Det er bilde av et sant kristenliv. De to ting skal følges hånd i hånd. Derfor blir hans bønn en takk. Det er godt når vi kan takke for hverandre - at de tar imot Guds velsignelse og vandrer rett.
II. Han ber for efeserne, v.17-20. Selv om leserne har mottatt velsignelse, trenger de forbønn. De er makt i de foldede hender!
1) Han ber om at de må få mer kunnskap om Gud, v.17. Til det trengs visdoms og åpenbarings Ånd. Den må Gud gi. Selv om de har fått Ånden, v.13f, trenger de mer av den.
2) Han ber om at de må forstå det håp de har, v.18. Til det trengs åndelige, opplyste øyne. Fornuften fatter det aldri. Gud må opplyse ved Ånden.
3) Han ber om at de skal forstå arvens herlighet. Vi blendes så lett av verdens herlighet og glemmer vår himmelske arv. Den stråler over alt.
4) Han ber om at de skal skjønne litt av Guds makt, v.19f. Han er herre over død og grav og gjør det umulige. Oppstandelsen er bevis på det. Den samme makt er tilgjengelig for Guds folk. Han ber om at efeserne skal forstå det. Da ville de stole mer på Gud. Han gir seier som seirer over graven.
III. Paulus...forklarer Kristi stilling, v.20-23. Kapitlet avsluttes med en hyllest til Kristus.
1) Han er ved Faderens høyre hånd i himmelen, v.20. Der har han "fått del i Guds makt og ære" (Bibelverket). Han har fått igjen den stilling han hadde før han kom til jord.
2) Han er satt over alle makter i tid og evighet, v.21. Det taler om hans absolutte seier, nå og i dommen. Intet kan reise seg mot ham. Alt er lagt under hans føtter, v.22. Vi har en mektig frelser.
3) Han er menighetens hoved, v.22f. Ja, over alt er han hoved. Det taler om hans bestemmende makt og myndighet. Vi er hans lemmer som skal stå til hans disposisjon (se ellers kap.5). Menigheten er fylt av Jesus som fyller alt i alle, v.23. Han er alle steds nærværende, og vet alt om alle.
