En nødvendighet
1. Kor. 9, 16.
.
Paulus er glad i å vitne, og han kommer flere ganger med personlige vitnesbyrd i brevene. Det gir en egen ekstra varme i forkynnelsen, bare den er ekte og sann. Fristelsen kan være stor til å legge litt til her. Men Paulus var nå ekte her, og han mener det han sier f. eks. i v. 23: ”Alt gjør jeg for evangeliets skyld!”
.
Her i v. 16 taler han om å forkynne evangeliet. Da sier han: Det er en nødvendighet som ligger på meg. Han kunne ikke la være å tale og skrive om Kristus og frelsen. Det var både så stort for ham personlig, og han hadde fått et direkte oppdrag fra Gud til denne tjenesten. Apg. 9, 15.
.
Hvis vi tenker på vår tid og kristendom, er det flere ting som er nødvendig i dag også. Vi skal se på noen få her:
.
1. Bønn.
Ingen troende er vel i tvil om at bønnen er sentral og vital i vårt liv. Da tenker vi ikke bare på organisert bønn på møter osv, men på spontan bønn og private sukk og spørsmål og takk til vår Gud og Frelser. Gudslivet dør uten denne daglige omgang med Herren. Og døden inntrer når vi blir så opptatt av de jordiske og daglige ting at det fyller hele dagen og kanskje noe av natta med. Bibelen taler faktisk om å be uavlatelig. 1. Tes. 5, 17.
.
Behov.
Vi føler vel alle at det er et stort behov for bønn. Det gjelder både for oss selv i vårt privatliv, og for landet vårt. Jeg har alltid kjent det godt når noen har sagt: Jeg ber for deg. Det gir en trygghet i livet og i tjenesten. Og jeg mener det ikke gjør oss slappere i gudslivet om vi vet at noen andre ber for oss. Det motsatte er heller tilfelle. Det ansporer oss i livet med Gud. Da kan vi tenke: jeg er ikke alene i striden.
.
Men kanskje det er en av våre største synder at vi selv ber så lite. Det skaper gjerne sløvhet og verdslighet i hverdagen. Jakob skriver strengt om det i sitt brev: ”Dere har ikke fordi dere ikke ber. Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.” Kap. 4, 2-3. Mangel på ydmykhet ligger nok i bakgrunnen her, slik sammenhengen i kapitlet viser.
.
Kall
Derfor ligger det også et kall i dette å be. Det står flere ganger i Bibelen i imperativ, som er bydeform. Vi blir altså oppfordret til å be. Mat. 7, 7. I Ef. 6, 18f kommer også utfordringen, og der bruker Paulus to ulike ord om å be. Det ene brukes vanligvis om bønn til guddommen. Sammenhengen der er å seire over djevelen ved å ta på seg den fulle rustning. Og det skal de gjøre ved å be og påkalle Gud. Men så legger han til: Be også for meg. Den store apostel var så ydmyk at han kunne be de troende om hjelp i bønnen.
.
Vi vet også om en annen som ba om forbønn. Da Moses og Israel ville forlate Egypt, var det strid med Farao. Til slutt tillot han det i teorien og sa flere ganger at Moses måtte be for ham. Jfr. 2. Mos. 8, 28; 9, 28; 10, 17. Men historien viser at det bare var hykleri. Og det nytter aldri i Guds rike. Det må være en nødvendighet for oss.
.
Svar
Gud gir løfte om svar. Rett etter oppfordringen i Mat. 7, 7 kommer løftet: Hver den som ber, han får, v. 8. Du skal ikke være i tvil om at svaret kommer. I vår ungdom sang vi en sang der koret var omtrent slik: Det er svar underveis, engler kommer med bud, om det drøyer det fram dog skal nå. Jakob skriver også et løfte om svar, i kap. 5, 16: ”Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.”
.
2. Guds ord.
En annen ”nødvendighet” for oss er å bruke Guds ord og å ta det alvorlig. Der er veien og livet beskrevet, og derfor finner vi mat for sjelen i vår Bibel. Sammen med bønnen er Bibelen er ”nødvendighet” i en kristens liv.
.
Bibelen er levende og kraftig for de troendes sjeler. Heb. 4, 12. Der finner vi ”hele Guds råd”. Apg. 20, 27. Guds ord er på en måte ikke noe nytt. Det er det gamle evangeliet. Det er Guds vilje med hvert eneste menneske på jord.
.
Før
ble de troende kalt ”lesere”. Meningen var at de leste mye i Bibelen. Min gamle bestefar, som jeg er oppkalt etter, hadde et Nytestamente som jeg fikk av mor. Det er nærmest utslitt. Bladene er løse og skitne av arbeidsnever. Han var haugianer og brukte Bibelen mye. De gamle leste ikke så mye andre bøker, og hadde kan hende en snever horisont på noen område. Men de var ganske godt kjent i Skriften. De visste hvor de skulle finne hjelp i nøden mot synden og anfektelsen. Å være en ”leser” var et hedersnavn blant Guds folk.
.
Nå
er folk flest mest opptatt av å kritisere Guds ord. Det er frukten av den liberale teologi og den historisk-kitiske metode som brukes på mange læresteder i en eller annen form. Den som kritiserer Bibelen, blir før eller siden en tviler på Gud og hans frelse og føres dermed ut i synd. Eva opplevde det i Edens hage. Djevelen fikk henne til å tvile på det Gud hadde sagt og sa: Har Gud virkelig sagt? Og Eva tok da et steg bort fra Guds nærhet og ut i syndemørket til slutt. Nå lever vi blant et folk som ikke tar Bibelen på alvor og stort sett har sluttet å lese den.
.
Oppfordringen
blir derfor nå: Ta fram den gamle boka, pust støvet av den og les. Ta fram de letteste bøkene først, i Det nye testamentet, f. eks. Johannes-evangeliet. Sett av en stund hver dag – og les. Med tid og stunder vil du kommer gjennom hele Skriften og notere deg mange gode vers for din egen del. Og kanskje du kan gi noe til andre også. Bibelen blir en nødvendighet for deg i gudslivet.
.
- Vi skal ikke tale om mer nå. Du vil nok oppdage flere ting som blir viktige i ditt fornya gudsliv. Du får trang til å høre mer, være sammen med de troende og verdslige venner har ikke mer å gi deg. Så møter du anledninger til å vitne om din Frelser og si noe om ham, privat eller på møter. La Jesus få bruke deg da! La det bli en nødvendighet for deg.
.
