1. Kor. 2, 2
”For jeg ville ikke vite noe iblant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.” Slik skriver Paulus til korinterne da han talte om sin virksomhet der. Korint var en by med mye kunnskap og visdom og filosofi. Mennesketanken stod i høysetet i Hellas. Men Paulus kom med et enkelt budskap – om Jesus på korset. Det var grunnvollen for hans tro.
.
Vi må også ha en god og sikker grunn for vår frelse. Og den må være rett, og dermed etter Guds plan. Vi bruker noen ganger ordet tro på en helt feilaktig måte. ”Hva tror du?” spør vi gjerne. Da tenker folk på hva vi mener. Og det er ikke tro. For troen må bygge på noe, den er ikke en løsrevet tanke om hva vi i øyenblikket tenker og mener.
.
Som kristne har vi bare en grunn i så måte: Det er Skriften. Troen må bygge på den. Ordspr. 10, 25 sier: Den rettferdige har en evig grunnvoll. Og i Luk. 6, 48 sier Jesus om mannen som bygde et godt hus som stod i stormen: Han gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell. Det er løsningen.
.
Paulus kom ikke med enda en ny filosofi eller menneskelig visdom. V. 5. Denne visdom er vår egen tanke, noe i oss eller gjerninger. Det kan være religiøse gjerninger som noen bygger på, f. eks. mye bønn, bibellesning, sterke opplevelser, lang og grundig anger, omvendelse, ja, hele vår kristendom. Slike ting kan lett bli feil hvis vi bygger vår tro og kristenstand på det.
.
Nei, sier Paulus. Han taler om Kristus. I kap. 3, 11 sier han: Ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Kristus. Frelsen måtte være grunnet på Guds kraft, v. 5. Og det er Kristus, kap. 1, 24. Noen annen finnes ikke i hele verden. Engelens ord gjelder til alle tider i mat. 1, 21: Du skal kalle ham Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Det samme sa Peter i sin tale i Apg. 4, 12. Jesus er det eneste frelsernavn. David Welander har rett:
.
Navnet Jesus må jeg elske,
Det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse,
Intet annet frelse kan.
.
Men Paulus sier at det er noe særlig ved Jesus som frelser. Mange ble kalt Jesus på hans tid. Derfor legger Paulus til: ”Og ham korsfestet.” Det var ikke Jesus som eksempel eller lærer eller hans under som frelste. Bare det som skjedde på Jesu kors er i stand til det. Det er vår grunn. Det kan lett komme inn noe annet som vil forstyrre og ødelegge vår frelse.
.
Men her er vi ved kjernen og sentrum i evangeliet. Det var også forutsagt i GT. Profeten Jesaja sier f. eks. i kap. 53, 5: Ved hans sår har vi fått legedom. For en sann kristen er det midtpunktet i vår tro. Alt annet er periferi og uvesentlig når det gjelder selve frelsen.
.
En gang ville Gud gjøre ende på Israel i et øyeblikk på grunn av at de knurret. 4. Mos. 16, 41-50. Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt i nød for folket. Straffedommen over folket var alt begynt da Aron tok ildkaret og løp inn blant folket. Han la røkelse på alteret og gjorde soning for folket, v. 47. Ypperstepresten stod der mellom de døde og de levende, og 14700 var allerede døde av pest. Men da offeret var ferdig, ”stanset straffedommen,” står det, v. 48.
.
I kristen tro handler det om en annen yppersteprest som gikk inn i helligdommen og gjorde soning. Jesus gikk inn blant de døde og levende med seg selv som offer på korset. Da tok han vår dom. Derfor kan vi synge:
.
Kristus korsfestet ei annet jeg vet,
Han brakte soning da døden han led.
Han er min frelse, min glede og fred,
Inntil i dag til i dag.
.
Derfor elsker vi korset og lever vårt trosliv der. Da må vi spørre: Hva skjedde på korset? Vi skal nevne noen trekk her:
.
1. Blodet rann.
Jesu blod var prisen som kjøpte oss til Gud, Åp. 5, 9. Peter sier det samme i 1. Pet. 1, 18: Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri … men med Kristi dyrebare blod. Og det skjedde på korset. I 1. Kor. 6, 20 skriver Paulus også slik: Dere er dyrt kjøpt. Prisen var hans liv og blod. Jfr. Apg. 20, 28.
.
Der på Golgata sonet han vår synd og led vår dødsdom som den skyldige. Han hadde ikke gjort noe ondt, men der på korset bar han alle synder i hele verden. Det var en tung byrde, og vi synger slik: Å, byrde som på deg var kast, all verdens skam og last. Eller slik Berta Kanutta Aarflot sang i Ørsta på Sunnmøre: ”Du gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var, slapp fri.”
.
Det betyr at vi kan bli renset og rene fra all synd, som 1. Joh. 1, 7 sier så fint: Jesu, hans sønns blod, renser oss fra all synd. Det gjelder de som vandrer i lyset. Blodet gir da kraft til å reise seg fra syndelivet og begynne et nytt liv – i Jesu navn.
.
2. Hjertet brast.
I Joh 19, 34 leser vi at det rant blod og vann ut fra Jesu sår. Det taler om et hjerte som brast i døden. Jesus var knust av den tunge syndebyrde han da bar. Sangeren har sett noe av det og sier:
.
”Det knustes et hjerte av sorg og ve,
Guds lam tok min brøde på seg.
Og hist på Golgata hendte det,
hans hjerte ble knust for meg.”
.
Døperen Johannes så det samme da han sa i Joh. 1, 29: ”Se der Guds lam som bærer verdens synd.” Og Peter skrev mange år etter slik: ”Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet.” 1. Pet. 2, 24. Han sier ”våre synder”, for Peter visste så vel at han også var en synder på mange måter. Dette gjaldt ikke bare hedningene. I sitt dødsår skrev biskop H. A. Brorson: ” Så sank du i vår jammer ned, så dypt som ingen vet.” Dette bygger vi vår tro på og intet annet. Og den grunnvollen holder i liv og i død. Har du tatt imot det?
.
3. Jesus tørstet.
I Joh. 19, 28 står det. Det var først en legemlig tørst på grunn av lidelsen som var så svær. Han hadde likevel en annen og større tørst, en åndelig tørst etter mennesker. Omkring ham stod soldatene og jødene og folkemassen og et par disipler. Han så at mange av de, kanskje de aller fleste, ikke var sanne troende. De var skuelystne ved en henrettelse. Da lengtet han inderlig etter å få frelse dem. Sangeren sier: ”Å se dette elskende hjerte, det tørster for sjeler å få.”
.
Vi skulle hatt noe av den tørsten. Det er nød for verden. Den gjelder ikke bare menneskelig nød ved katastrofer og fattige folk. Det gjelder i første rekke deres sjel. For hva hjelper det med gode sosiale og økonomiske ordninger om de ikke er rede til å gå til himmelen etter døden? Sjelens frelse er de kristne førsteprioritet. Er du med i den tjenesten?
.
4. Han frelste en røver.
På Golgata var det en røver på hver side av Jesu kors. Begge spottet i begynnelsen, men den ene sanset seg i siste øyeblikk. Han ropte i sin nød og ba om en tanke. Jesus ga ham et sted i Paradiset. En røver ble reddet fra fortapelsen. Luk. 23, 39-43. Og senere er mange røvere og syndere av alle slag blitt berget. Og det skjedde alltid ved at de kom til Jesu kors og bekjente sin synd og ba om nåde.
.
”Røveren i nøden, der fant liv i døden. Jeg så ond som ham, samme frelse fann.” Ingen er for syndig og stygg til å komme. Ved korset er rom for all og for alle slags syndere. Derfor kan du komme nå i dette øyeblikk. Derfor kan vi takke for korset og glede oss over hver eneste sjel som blir berget. Vi vil også bringe budskapet videre til nye folk og nasjoner. For korset og blodet gjeller alle.
.
TAKK GUD, FOR AT DU SENDTE DIN ENESTE SØNN TIL VÅR FRELSE !
.
