Paulus i storm
Apg. 27, 22
.
Det er mange slags reiser her i verden, og mange av dem er farefulle og noen underfulle. Paulus’ reis her er nok av de siste. For her var Gud med på en spesiell måte. La oss se på noen deler av reisen.
.
1. Onde og gode sammen.
Her i verden må ofte de verdslige og de troende være sammen og oppleve mange slags trengsler. Det er ikke alle motganger som kommer over oss kristne fordi vi er kristne. Om bord i dette skipet var det på den måten en hel verden i miniatyr. Stormen og havet var like for Paulus og soldater og mannskap. Den gjør ikke forskjell på folk, men brøyter seg fram etter naturen lover.
.
Som troende kristne skulle vi tenke på det når motganger møter oss. Kommer dette egentlig fordi jeg tror på Jesus? Eller er det ”naturlige” vanskeligheter?
.
2. Reaksjon på Paulus’ råd.
Paulus opplevde at sjømennene ikke tok hensyn til det han sa. Paulus gav dem råd om hvor de skulle styre båten, v. 9. Han hadde fått et syn fra Gud om reisen. Jeg ser, sa han, v. 10. Han var ikke sjømann av fag, men fikk råd fra Gud. Men høvedsmannen satt mer lit til styrmannen enn til Paulus og gikk dit folket ville. Men det er ikke alltid at det de fleste (v. 12) mener, er rett.
.
3. En ny oppdagelse.
Sjøfolket oppdaget etter hvert at Paulus hadde rett. Det gikk slik han hadde sagt. De fikk mye storm og ble så vidt reddet fra undergangen. Paulus var om bord som en garanti for folket. Gud brukte han på en underfull måte.
.
Hvis vi holder oss til Guds ord når vi gir folk råd, vil det alltid skje som Ordet sier. Men lager vi egne råd og utgir dem for Guds råd, går det galt. Og da blir vi til spott for verden. Derfor skal vi være varsomme med å tale bastant om hva Gud vil. Det kan godt være vår egen vilje.
.
4. Guds tjener i verdens nød.
Det står noe her om Paulus som vi gjør vel i å akte på. Etter lang tids reise i et stormende Middelhav ”var det fra nå av forbi med alt håp om redning,” skriver Lukas i Apg. 27, 20. Da tenker han nok på redning ut fra en menneskelig synsvinkel. Sjøfolkene har trolig også tenkt slik.
.
Men ikke Paulus. Han stod fram for folket og talte. Han var ikke redd for å fornærme dem, men sa rett ut: De burde hørt på meg og overvintret på Kreta. Igjen hadde han fått ord fra Gud om at bare båten skulle gå tapt og folket bli berget, v. 22. Han forteller rett ut at han hadde hatt englebesøk fra sin Gud om natten, v. 23. Engelen hadde sagt at han skulle komme til keiseren slik meningene med reisen var. Og Gud hadde gitt hele mannskapet i hans hånd. Ble han berget, skulle også de bli det.
.
I v. 25 sier han noe fint: ”Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det skal gå slik det er sagt meg.” Han vitnet med andre ord om sin tro. Det Gud sier, det vil skje. Hedningene hadde nok ingen slik tro. Men nå måtte de vel tro at redningen kom! De kunne være frimodige.
.
Neste dag ba Paulus alle om å ete – det hørte med. Det ville bli en lang dag og legemet behøvde føde. V. 34. Selv måtte han også ha mat og gikk foran med et godt eksempel. Han tok et brød for å ete. Men først ba han bordbønn, takket Gud så alle så det. Det var en frimodig Herrens tjener som slik ikke skammet seg for sin tro.
.
5. Guds plan.
Det Gud har bestemt, kan ingen gjøre til intet. Det gjelder i alle forhold. Her ser vi et lite eksempel på det. Engelen sa til Paulus: Du skal stå fram for keiseren. V. 24. Det var et løfte til ham personlig som folket fikk høre. Da var det samtidig et løfte til dem om at de skulle bli berget. Da kunne ingen storm eller uvær hindre ham i det. Dette ”Guds skal” er uovervinnelig som ingen kan motsette seg. Det Gud har lovet, vil skje i alle spørsmål.
.
Dette synspunktet skulle vi legge på alt Guds ord. Det ser kanskje umulig ut for mennesker. Og det er det ofte. Men har vi Guds ord i bunn, vil hans vilje skje. Israels folk ventet i lang tid på sin Messias, men han kom. Det var da den gamle Simeon tok barnet i sine armer og sa: ”Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse,” Luk. 2, 29f.
.
La oss stole på Guds løfte på hele livsferden, til vi er framme. Han vil berge sine gjennom. Amen.
.
