Lovens ende.
Rom 10, 4.
.
Kristus er lovens ende, sier Paulus. Det kan bety to ting: At Kristus er lovens mål og hensikt, eller at den er lovens ende og sluttstrek. De henger nok sammen, men det kan være nyttig å se på begge disse to tankene.
.
I. Kristus er lovens hensikt og mål.
Det kan sammenlignes med en reise, du har et mål, et sted du skal til. Det er sant om alle løfter og forbilder i GT. De hadde en hensikt i sin tid. Men den egentlige mening gjaldt noe mer. Målet for hele GT er Jesus Kristus og hans frelsergjerning. Et godt eksempel på det er utgangen av Egypt. Da skulle de slakte et lam, stryke blodet på dørstolpene og ete lammet. Blodet skulle redde dem fra dødsengelen. Og Jesus blir kalt for lammet (Joh 1, 29), og han ble slaktet og dømt for vår skyld (Åp. 5, 8-9).
.
Loven i GT som Moses fikk på Sinai har bud og forbud, og han fikk også mange spesielle lover og forskrifter. Israels folk skulle overholde alt dette. Det kunne ikke i og for seg frelse dem. Hebreerbrevet skriver tydelig at lovens bud var for svake til det. Men loven kunne minne dem om alvoret. De var syndere og noe måtte gjøres om de skulle bli frelst. Og lovens ord er så strenge at intet menneske kan holde dem av hjertet.
.
Derfor ser vi mange løfter om en som i fremtiden skulle gjøre noe stort, noe de selv ikke maktet. Jesaja fikk tydelige ord om det, f. eks. i kap. 53. Jeremia og Esekiel taler om en ny pakt Gud vil opprette med folket og Herren selv skal være hyrde. Da skulle de få et nytt hjerte og en ny ånd som var villig til å følge Guds ord og var i stand til det. Jer. 31; Esek. 34.
.
Gal. 3, 23-25 er her viktig. Der skriver Paulus: ”Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.”
.
Det er to sider ved det verset vi bør merke oss, slik jeg ser det. For det første har det en tidshistoriske og frelseshistorisk betydning som pakt. Det viser til jødefolket som fikk loven på Sinai ved Moses. Som pakt var loven gyldig og nødvendig gjennom hele det Gamle Testamentets tid, helt til Messias kom. Og vi tror at Jesus fra Nasaret var Messias. Han kom ikke for å avskaffe loven i alle betydninger, men for å oppfylle den som pakt. Jesus kom med den nye pakt i sitt blod, dvs. ved sin soningsdød. Dermed er jøden ikke bundet av å oppfylle loven for å bli frelst. (Egentlig ble de ikke frelst ved loven i GT heller, men de var da ”innstengt” i lovens krav i pakten med Gud. Frelst ble også de ved å se framover mot den kommende Messias.)
.
Videre må tanken holde fast ved dette: Guds lov er uttrykk for (en del av) Guds allmenngyldige vilje som derfor gjelder alle mennesker til alle tider. Alle er jo Guds skapninger. Jødefolket er et spesielt folk som Gud ville bruke som demonstrasjonsfolk for verden og for at Messias skulle fødes der. Vi må også tenke på at ordet ”lov” blir brukt i flere betydninger i Bibelen. Det gjelder ikke alltid bare de ti bud eller seremoniloven.
.
La oss nå summere opp eller gjøre en enkel framstilling av verset i Galaterbrevet:
a. Vi mennesker greier aldri å oppfylle Guds lov selv, her i betydningen de ti bud. Det er en vanlig erfaring blant Guds barn. Mange av oss har prøvd å leve etter budene så godt vi kunne. Det går kort tid for vi må erkjenne at vi svikter igjen og igjen. En slik erfaring forutsetter en så stor grad av ærlighet som vel mulig. Når vi opplever at vi svikter, er det en deprimerende erfaring. Da begynner synden å gå opp for i sin heslighet.
.
b. Lovens oppgave var derimot å drive oss til Kristus. Ordet ”tuktemester” i v. 24 blir oversatt: ”en vokter for oss” helt fram til Kristus i NO78. En tuktemester (gr: paidagogos) var en person (en familieslave) som fulgte eleven fra hjemmet og til skolen. Da hadde han oppsyn med og ansvar for gutten til han var framme. I den engelske King James-oversettelsen er det oversatt slik: Loven ble ”vår lærer for å føre oss til Kristus”. På veien ville denne slaven forklare og rettlede gutten og tukte ham om han gjorde noen krumspring. Slik er Guds lov og vilje for oss mennesker: Den skal lede oss til Kristus når vi ser at vi ikke makter noe selv.
.
c. Jesus Kristus blir vår eneste frelser, der vi må gi opp alle forsøk på hjelpe ham. Det er Jesus alene som er frelser. Og da blir det sant at Kristus er lovens endemål, dvs. den rette frelsesvei til Gud. Hensikten med loven var at vi skulle se vårt store behov for frelse.
.
Da blir også det neste sant:
2. Kristus er lovens ende og avslutning.
Her taler vi om at lovens vei til Gud er slutt i betydningen frelse. Selv om Gud aldri hadde ment at folk skulle bli frelst ved å holde loven, er det mange som forsøker det. Og i den betydningen er loven slutt.
.
a. Kristus har oppfylt hele loven. Han kom for å oppfylle den. Mat. 5, 17. Lovens krav er oppfylt av Kristus. Rom. 8, 1-4. Det gjorde han så radikalt at han ble en forbannelse for vår skyld, Gal. 3, 13. På korset kjøpte han oss fri fra alle krav. Sangeren sier så vakkert: ”Golgata skjuler det alt.”
.
b. Etter at Kristus kom og gjorde dette, er frelsens vei troen. Det var Guds mening også i GT at folk ble frelst ved tro. Det ser vi f. eks. med Abraham og David som Paulus har talt om i Rom. 4. Troen ble regnet Abraham til rettferdighet. Også David ble rettferdiggjort uten gjerninger, står det.
.
c. Dette har alle troende erfart og opplevd mer eller mindre. Du strevde med å bli en kristen, og senere har du strevd med å være en kristen. Du har nok vært trett mange ganger. Jo mer alvorlig du prøvde, jo mer så du hvor umulig det var. – Så fikk du øye på Jesus – at han døde nettopp for deg, og at hans gjerning var nok. Du behøver ikke å legge noe til. Det er jo allerede gjort. Du kommer for sent. Det skjedde på Golgata. Og det skal du bare få tro, ta imot og hvile i Guds ord som sier at det er slik.
.
Å tro, det er legge seg ned ved korsets fot,
Og begge armer strekke vår Herre Krist imot.
.
Kan du være et Guds barn uten Kristus? Klarer du det selv?
Nei, slik tenker ikke en troende. Han synger og takker og ber:
.
Nei, for all den ting jeg visste,
Kan jeg ei min Jesus miste.
.
