Verdens vesen.
Rom 1, 18ff.
.
Bibelen taler mye og sin nåde, kjærlighet, om å få Guds rettferdighet ved tro, kap. 1, 17. Og det er vårt håp. Bare i Jesus er det frelse. Det må vi holde fram for oss selv og for vårt folk.
.
Men Bibelen taler også om Guds vrede, dom og straff og gjengjeldelse. Vi er ikke så flinke til å tale tydelig om det. Vår tid er i det hele fattig på slike tanker om Gud. Mellom mennesker kan det ellers være mye tale om straff og rettferdighet når noe er gått galt. I Romerbrevet er begrepet vrede nevnt 12 ganger. Men vrede i denne sammenheng betyr ikke sinne, fornærmelse eller følelser. Det er Guds reaksjon mot synden, som en konsekvens av at mennesket bryter med Gud.
.
Ø. Andersen sier om dette: Det er Guds hellige hat mot synden og synderen. Det betyr at vi kan ikke gå på akkord med synden. En forbryter må straffes etter loven. Og Gud kan ikke forhandle med synderen om strafferabatt.
.
Guds vrede skal åpenbares slik at den blir synlig, slik evangeliet må åpenbares for oss. Det guddommelige er skjult for naturen. Vi forstår ikke evangeliet av oss selv. Guds Ånd må vise oss evangeliets hemmelighet. Det samme gjelder Guds vrede. Mennesket er rasjonalister og forstår ikke at Gud er bak alt. De mener alt er tilfeldig og skjer f. eks. ved uhell. Derfor må Gud vise oss det. Og det har han gjort i sitt eget ord, i Skriftene.
.
1. Hva rammes av Guds vrede?
Over all ugudelighet, står det. Det er menneskets opprør mot Gud, de vil løsrive seg fra enhver autoritet og greie seg uten Gud. Ugudelighet er altså ikke bare umoral og åpenbare synder. Det er å leve uten Gud i sitt liv. Da gjelder det store deler av folket vårt.
.
Dernest: Over all urettferdighet. Det er alle sider ved det syndige liv, som ikke bøyer seg for Guds bud. De handler bevisst mot Guds ord og tanke. Her er alle synder medregnet, enten vi kaller dem små eller store, om de er synlige eller skjult for andre mennesker.
.
Og det er slik: Alle er skyldige, vi har syndet mot Gud alle som en. Vi er like på det området. Men det er noen som holder sannheten nede i urettferdighet. De vil ikke bekjenne synden, men unnskylder den heller. Noen ønsker å leve i synden, og da må de også møte Guds vrede og dom til slutt.
.
2. Hvorfor kommer Guds vrede?
Paulus sier noe mer om dette.
a) Menneskene er uten unnskyldning, v. 20b. For Gud har allerede åpenbart seg for alle mennesker, v. 19. Naturen er en Guds åpenbaring. Vi får ikke vite alt om Gud der, men kan kort sagt forstå at han er til. Men vi må altså til Bibelen for å oppdage frelsens vei og hemmeligheter i Ordet ved Åndens opplysning.
.
Hvis vi nå tenker på vårt eget folk, så har de fleste hørt noe og kjenner teoretisk til Frelsens Gud. Men problemet er at de vender seg bort fra Gud og vil ikke høre hans ord eller følge hans vei. Mange har Mammon og denne verdens lyst til gud.
.
Paulus skriver også om slike og sier: Enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud … men de byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen. V. 21-25. Når man gjør det, blir ofte synden stor og grov slik som her i Rom. 1. De begynte å vanære sine legemer seg imellom, v. 24. Ett av utslagene var en homfil praksis både for kvinner og menn. Det har Gud alltid dømt strengt. Det er mot hans ordning og faktisk mot naturens orden.
.
Når dette i vår tid er blitt så fremtredende de siste ti-år, er det klare tegn på endetiden som skal komme over verden. Den er allerede begynt. Og mennesker som lever også i slike synder, vil få en meget streng dom for den hvite trone.
.
Menneskene finner alltid en unnskyldning, selv om de er falske og ikke holder mål i møte med Gud. En av dem er at kirkens synder hindrer dem. TV setter forstørrelsesglass på dette, og folk bruker det som unnskyldning for seg selv, Men den er for billig. Hver av oss må stå alene for Gud i vår siste stund.
.
Heller ikke talen om at det er så mange hyklere blant de kristne, er holdbar. Er du selv god nok når Gud ser på deg? Det er nok best at hver og en gransker seg selv før man taler for mye om andre.
.
Noen har det travelt med at kristendommen er så vanskelig. Du forstår det ikke og kan ikke klare å leve som en kristen. Så sant som det er, er det likevel ingen unnskyldning. Bibelen sier faktisk at enn ikke en dåre skal fare vill. Jes. 35, 8.
.
b) Hør: Gud – gjør ikke forskjell på folk. Kap. 2, 11. Ingen har særretter i Guds rike, og du kan ikke vente en spesialbehandling. Gud kaller synd for synd enten det er hos kongen eller hos tjeneren. Jøde og hedning, lærde og vanlige er her på samme linje.
.
3. Hvordan dømmer Gud?
Det er særlig to måter vi kan tale om her.
a) Gud sender sin vrede over verden allerede nå. Ikke alle merker det eller forstår det, for de har ikke sine tanker vendt mot slike ting. Men i v. 24 står et sterkt ord: Gud overgav dem i deres hjerters lyster til urenhet. Og i v. 26: Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper.
.
Dette er sagt i forbindelse med talen om homofili. Og grunnen ligger i v. 26: De brydde seg ikke om å eie Gud i kunnskap, og Gud overgav dem til et uduelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. Her må vi tenke over at når noe sømmer seg eller ikke sømmer seg i Bibelen, er det ikke en sømmelighet for mennesker. Den skifter nemlig. Men det er i Guds øyne det må sømme seg, og da harmonerer det alltid med Guds eget ord.
.
Folk misser kontrollen og festet og farer liksom utfor et stup i moralsk henseende. Alt blir tillatt i det gudløse samfunn, ingen grenser eller lover tåles, bare den fullstendige frihet. Vi ser noe av det nå, og synden øker iblant oss.
.
Det er et faktum: Folk synder og stjeler og lyver som aldri før når de får en sjanse til det. Folk hadde nok lyst til å gjøre det før også, men da var det noe som holdt igjen og hindret mange fra å gjøre det. Senere har mange vært uendelig glade for nettopp det. De ble bevart fra skammelige synder.
.
I Credo-kommentaren (dansk) sier Frank Jakobsen: ”Ugudelighetens dype årsak ligger i, at menneskene ikke vil bøye seg for Guds eksistens og guddommens kraft og vesen. Til slutt er all moralbevissthet oppløst inne i mennesket.”
.
Dette er meget viktig: Grunnen til alt det vonde nå er at det moderne mennesket stort sett har vendt Gud ryggen. Da vender Gud seg fra dem. Han ser at det ikke nytter lenger å tale til dem. Nå overlater han dem til seg selv slik at de må synde. Det gjelder f. eks. homoseksualitet, skillsmisser og mord. Noen forsvarer de verste synder de har gjort og sier de kunne ikke noe for det. Er det virkelig slik med Europa nå, at vi lever i et gudsforlatt område der lysestaken er flyttet? Vi tror ikke det gjelder fullt og helt. For ennå er det en flokk Guds barn som lengter og ber om nye tider. Her er noen som arbeider for vekkelse og misjon og pleier sin daglige kontakt med Jesus Frelseren. Men det ligger nok mye mørke over verden.
.
b) Dommedag kommer. I kap. 2, 5 skriver han at disse menneskene samler seg vrede til vredens dag, den dag når Guds rettferdige dom skal bli åpenbart. Det betyr bl.a. at synden skal finne deg igjen. Hver enkelt som ikke lever med Jesus skal møte syndene slik du gjorde dem her i livet. I 4. Mos. 32, 23 sier Moses: Dere skal vite at deres synder skal finne dere igjen.
.
Det står fast: Gud er vred på synden og på den synder som ikke bekjenner og tro. Det er ikke lett å forstå eller forkynne slik for folk. Og heller ikke er det lett å høre slik tale. Det går inn på oss. Men Ordet sier det, kan vi forandre Guds ord?
.
Og det skjer ved din hårdhet og ubotferdige hjerte, kap. 2, 5. Det betyr at folket ikke vender om fra verden og synden, men forherder seg. Det hadde egypterne gjort da Israel gikk ut av Egypt. Og det hadde noen jøder gjort på Jesu og Paulus’ tid. Men hvordan er det i Norge i dag? Er de fleste noe bedre?
.
Det er mange bibelvers om dommen. Jeg skal bare notere henvisninger her: Åp. 6, 15-17; 20; Sef. 2. 13: Apg. 10,42. I det siste verset står det at Gud bød oss å forkynne dette. Det hører med i evangelieforkynnelsen. Og dommen er fortapelse, 2, 12 og Mat. 25, 46.
.
4. Hvordan gå fri?
Ja, det finner vi mange steder i dette brevet. Der tales om Guds kraft i evangeliet som kan frelse de som tror, 1, 16; og han taler om Guds rettferdighet av tro, v. 17. Og i kap. 4, 7-8 siterer han David i Salme 32: Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult.
.
Der ligger friheten fra dommen for alle: Synden blir tilgitt og skjult. Ved tro på Jesus. Og det blir et liv i følge med ham. Det er den største saligheten på jord.
Amen.
