152) 1. Kor. 4, 16

Mine etterfølgere
1. Kor. 4, 16

Her vil vi først vise til kap. 11, 1, som også har en tale om etterfølgelse.

Nå skal vi først se på formaningen Paulus gir oss. Det fins mange idoler og idealer i verden. Alle ber om at vi skal følge dem, om de ikke alltid sier det med rene ord. Men hele deres holdning og fremtreden kaller på folk. Selve kjendis-aspektet er en spore for mange. De ønsker å være slik som de populære er.

Andre som "står fram" slik er også folk som lever i direkte konflikt med Guds ord, og de mener de selvfølgelig har rett til det. Vi har f. eks. hørt noen stå fram i media og si: "Jeg er stolt over å gjøre det og det selv om noen sier det er synd." Men Bibelen sier da virkelig at det ikke er noe å rose seg av, de som synder er tvert imot under Guds dom. Var det dette Paulus mente med sine ord?

Paulus våger å stå fram og si rett ut: Gjør som jeg! Han formaner oss rett og slett til å gjøre det. Da må han mene at hans eget liv er viktig og at det er rett. Men avgrensingen her er like viktig som i kap. 11, 1: "Likesom jeg etterfølger Kristus." Og Han syndet ikke på noen måte.

Nei, i den grad Paulus fulgte Jesus, måtte også andre følge ham. Her er det ikke snakk om spesielle ting eller vanskelige ord i Bibelen. Her taler han om å følge Jesus som en kristen både i tale og i praktisk liv. - Hva kan vi da ta fram om livet til Paulus - der vi altså skal være lik ham?

1. Jesus var alt for ham.
I Fil. 1, 21 skriver han: For meg er livet Kristus. Det er en sterk bekjennelse. Dette livet begynte med et møte med Jesus ved Damaskus. Apg. 9. Før det var han en forfølger av de kristne, og det ba han ingen om å gjøre senere. Men der møtte han Frelseren, bøyde seg for ham og trodde på Jesus til evig liv.

Senere var Jesus livet for ham også på den måten at han brukte livet til å tjene sin Frelser. Han reiste land og strand for å tale om denne mannen og hans frelsesverk. Ikke noe annet var så viktig for Paulus som å leve med og for Ham. Derfor kunne han lide for Kristus "og dø om så det gjelder".

Følg Paulus her, ta imot din Frelser, Jesus fra Nasaret!

2. Paulus var liten.
Tre ganger ydmyker han seg for de kristne og sier at han er liten. Det var ikke hykleri, men den rene sannhet. Og det var en viss utvikling i denne erkjennelsen.

Først sier han i 1. Kor. 15, 9: "Jeg er den ringeste av apostlene." Det var de tolv som ble til 11 på grunn av han som svek Jesus, Judas. En ny ble valgt inn i hans sted. Apg. 1, 16ff. I tillegg kom altså Paulus som apostel. Nå sier han at han er den ringeste av alle disse.

Dernest sier han i Ef. 3, 8: Jeg er den minste av de hellige. Det er alle kristne. Nå gjelder det ikke tjeneste eller arbeid, men som vanlig kristen. Der er han også minst i egne øyne. Det er sann ydmykhet. Den ydmyke tenker slik i møte med andre: Alle er bedre enn meg.

I et av sine siste brev skriver han så: Jeg er den største blant syndere. Her sammenligner han seg med hele verden, for alle er syndere. Der er han verst. I samme brev kaller han seg en spotter og forfølger og voldsmann, v. 13. Nå setter han seg selv nederst på stigen. Men dermed blir også frelsen uendelig stor for Paulus: Tenk, han kunne bli frelst som var en så stor synder! Han fikk miskunn, sier han.

Nåde at han fant meg,
kjærlighet som vant meg,
nåde at han bar meg til sin fold.

Det er godt å møte slike små kristne. Der skulle vi også følge Paulus.

3. Guds tjener.
Her bruker Paulus egentlig et ord som betyr slave. Det er tittelen han bruker om seg selv i noen brev, som f. eks. i Rom. 1, 1: Han er Jesu Kristi tjener. Og det betyr ikke en betalt arbeider eller en som kan si opp sin stilling når det passer. Det kan ikke en slave.

Slaven er arbeider på livstid. Han velger ikke selv hva han skal gjøre. Han får ikke betaling, bare livsopphold. Og slaven kan selges og byttes bort eller kasseres når han er ubrukbar.

Paulus har gått inn i en slik tjeneste. Han arbeider bare for sin Mester. Ja, han sier han har arbeidet mer enn de fleste, 1. Kor. 15, 10. Han hadde nød for at andre måtte bli frelst. Og denne nøden gjaldt særlig hans eget folk, jødene. Rom. 9, 1 og 10, 1.

Bli mine etterfølgere, sier Paulus. Gå inn i tjenesten som slave du også.

4. Han fullførte tjenesten.
I ett av vitnesbyrdene sine sier han nærmest på dødsleiet: Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 2. Tim. 4, 7.

Livet var snart slutt, men Paulus nådde fram. Djevelen var etter ham hele veien, men han kjempet mot og holdt seg nær Jesus til siste dag. Da ville han nå fram til målet.

Bli mine etterfølgere dere også - helt til målet er nådd.
.