Rom. 14, 17
.
Guds rike i den gamle pakt var jødefolket, enten de var på vandring i ørkenen eller da de kom fram til løftets land Kana’an. I den nye pakt blir grensene utvidet. Riket er ikke begrenset til en nasjon eller et folkeslag. Men heller ikke nå gjelder det alle mennesker uansett hvordan de er. Også i den nye pakt er det restriksjoner, om enn på en annen måte enn før.
.
Guds rike er nå alle de som tror på Herren Jesus Kristus. Guds rike er derfor der de troende bor. Grundtvigs sang handler også om det: Vidunderligst av alt på jord, er Jesu Kristi rike. Han taler også om at det er skjult, og det gjelder det de troende i speilet så.
.
Det er altså ikke et jordisk rike, men noe himmelsk. Også Paulus avgrenser dette riket ved å si at det ikke består i mat og drikke. Her må det bety verden og dette livet på jord. Mye i denne verden er nødvendige ting også for en kristen. Det kan også være gleder og verdier i denne verden som ikke er syndige og som vi bruker.
.
Men verden er likevel gudfiendsk, noe vi ikke skal elske. 1. Joh. 2, 15-17. Å elske her betyr å være opptatt av og ha som sin viktigste verdi og glede. Som åndsmakt er verden vår motpart og motstander. Mange innretter seg for det meste etter verdens skikk og tankegang. Og da har du tatt steget over til å bli som verden og leve i verden.
.
Men vi kan ikke legge jordiske mål på Guds rike. For det er åndelig. Jesus sa til Pilatus: Mitt rike er ikke av denne verden, Joh. 18, 36. Og en annen gang sa han: Guds rike er innen i dere, Luk. 17, 21. Sammenlignet med alt jordisk er det av en annen karakter. Guds rike er litt av himmelen på jord. Og det viser nå Paulus med noen uttrykk.
.
1. Rettferdighet.
Hvis et menneske vil være med i Guds rike, må det være rettferdig for Gud. Vi må holde mål slik Gud regner rettferdigheten. Og da må vi være slik Gud selv er i alle ting. Det betyr fullkommenhet. Og ingen andre har en slik rettferdighet.
.
I Guds rike er det bare Hans rettferdighet som gjelder. Når vi lærer oss selv å kjenne i Guds lys, ser vi straks at vi er urene og udugelige. Det er ingen ting som kan brukes av Gud i oss. Synden har ødelagt vår natur, og selv om vi strever etter å bli god, makter vi det ikke.
.
Evangeliet sier da at all den rettferdighet vi behøver her i livet og i evigheten, den kan vi få av nåde, gratis, hos Jesus. Ved troen på ham blir vi ikledt Guds egen rettferdighet, fordi Jesus kjøpte den med sitt blod på korset. Ved troen får vi alt det Gud er og har og det Jesus har gjort for oss.
.
I troens øyeblikk stiger du inn i Guds rike. Du får ta imot en fullkommen frelse som ingen i denne verden kan ta fra deg. Og det store med den er at denne rettferdighet gjelder for Gud. Med den kan du bestå i dommen. Og du passer så godt i Guds rike her på jorden og i alle evigheter i hans himmel.
.
Ved å ta imot og tro på Jesus får du en fullstendig syndenes forlatelse. Og der det er, sier Luther, der er det liv og salighet. Joh. 1, 12. Rom. 4, 3-6.
.
Også i vårt hverdagsliv skal vi være rettferdige for mennesker. Paulus sier noe om det i v. 19 her: jage etter det som tjener til fred … Vi skal ikke bli bedre for Gud på den måten. Det greier vi aldri. Men vi skal vise Guds rike fram for andre mennesker. Det er å være lys og salt i denne verden og et vitne om hans frelse. Vi lykkes nok ikke fullkomment med det. Likevel er det et mål å vandre etter Guds vilje og ord.
.
2. Fred.
Verden lengter etter fred. Det gjelder kanskje mest politisk fred på alle nivå. Men i hvert eneste menneske er det også en uro. Mange prøver å døyve den med radio og CD og dans og høylydt bråk og sang. Men den er der i stille stunder – til den eventuelt blir knekt av synden.
.
Den rette fred kan bare Jesus gi. For det er en hjertefred. Og den kommer bare når du er i det rette forhold til Gud selv. Det må ikke være noe uklart der. En kristen er forlikt med Gud. 2. Kor. 5, 18-19. Gud har ordnet alt for lenge siden, da han sendte Kristus til jord. Derfor er Jesus vår fred. Ef. 2, 14-18. Det er ingen fred for den ugudelige.
.
Dette kan så føre til en følbar fred der du kjenner det er godt og salig å være et Guds barn. Men din frelse er ikke avhengig av den følbare fred. Den henger bare sammen med ditt forhold til Gud. Derfor er det den du skal være mest opptatt av.
.
Der er også en fred mellom oss mennesker. Der skal vi også være nøye. Ofte skal det lite til for å ødelegge et godt menneskelig forhold. Derfor skal vi alltid passe godt på hvordan vi er blant andre. I v. 18ff i dette kapitlet taler om menneskelige forhold. Å jage etter det som tjener til fred er nettopp fred mellom mennesker. Der skal vi gjøre oss anstrengelse for å være slik at vi ikke ødelegger for Guds rike. Om det er mulig, hold fred med alle mennesker, sier han i kap. 12, 18. Om det er mulig, betyr at det kan være situasjoner der vi ikke kan få det til. Grunnene kan være flere. Men det lykkes altså ikke. Da sier han noe viktig: Så langt det står til dere. Ingen må kunne beskylde oss med rette for å ødelegge freden mellom mennesker. Også det kan ha betydning for Guds rike.
.
3. Glede.
Her menes rett og sann og ren glede. Han tenker i det hele tatt ikke på støyende verdslig ”moro”. Og det er ikke glede over at vi klarer alt selv, egenrettferdigheten. Eller at tjenesten er vellykket og vi ser frukt av arbeidet. Denne glede er av et helt annet slag.
.
Det er først og fremst gleden over syndenes forlatelse. Tenk, Gud har satt strek over hele mitt syndeliv. Jeg lever for Gud som om jeg aldri hadde syndet, som Pontoppidan lærte oss. Og Jesus sa at vi skulle få glede oss over at vårt navn var oppskrevet i himmelen. Vi er kjent der og de regner med oss. Ved himmelens port er det bare den boka som teller.
.
Dernest har vi sett gjennom livet at Gud er trofast og bevarer oss gjennom alt som møter. Og det er mange ting. Verden setter sitt merke på oss og lokker oss på alle vis bort fra den smale veien. Men Han er der og er med oss alle dager til livets slutt. Vi kunne jo ikke leve en eneste dag alene og bli bevart som et Guds barn. Hans selskap er nå vår trygghet.
.
Og det kommer flere gleder for en kristen. Selve himmelen er jo en stor gledesgrunn, den er større og bedre enn vi har evne til tenke oss her. Samværet med de troende gir oss mye godt, både i forkynnelse og bønnemøter. Johannes sier flere ganger at han ikke har stor glede enn å høre at andre troende lever rett. ”Jeg gledet meg meget,” sier han i 2. Joh. 4. Og i v. 12 taler han å komme til dem og tale med dem ”så vår glede kan være fullkommen”. I 3. Joh. 4 kommer dette: ”Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten.”
.
Alt er i Den Hellige Ånd når det er rett. Han leder og styrer og gjør alt vel. Da er Guds rike der. Da er det ikke det jeg vil som skjer, bare det han vil.
.
4. Tjene Gud.
I verset etter teksten taler han om tjenesten slik: ”Den som i dette tjener Kristus, er til behag…” v. 18. En behagelig tjeneste for Gud vil bare skje der den rette rettferdighet, glede og fred hersker. Da kan Gud bruke en synder. Herre, må du la det skje iblant oss.
.
