Den første påske.
1. Kor. 5, 7.
.
Den første påske for jødene var ved utgangen av Egypt, og den finner vi skildret detaljert i 2. Mos. 12. Dette er en av de aller største høytider i Israels folk og de har feiret den trofast i lange tider.
Det er også tydelig i Bibelen at denne høytiden står som et forbilde på den kristne påske: Flere trekk er så like at de ikke er tilfeldig. Gud hadde en plan med alt og ville at jødene skulle få en forsmak på det store som hendte i den kristne påsken. Selv om der er likhetspunkter, er der også store forskjeller. Derfor er det ikke urett å hente dette verset ut av en sammenheng som Paulus her taler om, nemlig om forholdet til synden og renselse av menigheten ved å støte ut synderen. Det er jo nettopp synden som er en årsak til at påsken kom.
La oss se på noen likheter mellom de to påskehøytidene, og dermed det som kjennetegner påsken som en frelsesgjerning.
1. Et uskyldig offer.
Hver husstand skulle ta et lam eller et kje og slakte det som offer. Lammet måtte være fullkomment, uten lyte. 2. Mos. 12, 5. Denne gangen kunne de ikke ta ei ku eller en okse som offerdyr. Det skulle være et lam. Døperen Johannes talte profetisk da han så Jesus ved Jordanelva. Da sa han til folket: Se der Guds lam som bærer verdens synd. Joh. 1, 29.
Jesus sa selv at han var uten synd. Joh. 8, 46. Han hadde aldri gjort noe galt eller tenkt urene tanker. Det var Guds rene Sønn som vandret omkring i Israels land. Dertil gjorde han bare godt mot alle og praktiserte sin egen lære.
Disiplene hadde fulgt ham i over tre år, og de hadde det samme vitnesbyrd. Paulus hadde bare hørt godt om Jesu liv da han ble en kristen, derkor kunne han skrive med sannhet i 2. Kor. 5, 21: "Ham som ikke visste av synd..." Og Hebreerbrevets forfatter kan skrive slik om ham: Jesus var en som var prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. Hebr. 4, 15 (jfr. 7, 26). Både Peter (1. Pet. 2, 22) og Johannes (1. Joh3, 5) kan si det samme. Og de kjente ham meget godt.
Heller ikke fienden fant noe feil ved Jesus. Pilatus sa: Jeg finner ingen skyld hos ham. Mat. 26, 60; 27, 23f. Ja, til og med forræderen Judas måtte innrømme det: Jeg forrådte uskyldig blod. Mat. 27, 4. Og hele Jesu historie roper til oss: Jesus Kristus er den reneste av alle.
2. Påskens hensikt og oppgave.
Både i Egypt og i menigheten er målet klart: Gud vil befri sitt folk fra en forferdelig død og undergang. I Egypt var det utfrielse fra slaveriet og den førstefødtes død. Israels folk skulle nå begynne på et helt nytt liv, en ny epoke i folkets historie begynte. De skulle ut på vandring, og de skulle få et nytt land. Og det skulle være en Guds gave til folket.
I nytestamentlig tid gjelder det ikke et jordisk folk de skal befris fra. Vi er i verden og skal bo her hele vår livstid. Nei, nå gjelder det noe mye verre: Guds vrede over synden. Dommen over alle syndere er en evig fortapelse borte fra Gud.Og den kan ingen av oss befri oss fra på egen hånd. Her måtte Gud komme - og han sendte sin Sønn som vår stedfortreder. Rom. 1, 18; 1. Tes. 1, 10; 5, 9.
3. Et offer nødvendig.
Syndens lønn er døden. Det gjelder til alle tider. Noen måtte dø, slik de førstefødte i Egypt var dødsdømte. Bare blodet kunne beskytte jødene fra denne døden. Alle som var i huset var trygge. - I vårt tilfelle er det også slik. En måtte gå og være vår stedfortreder nettopp i døden. Ikke noe annet kunne hjelpe menneskene.
Og der gikk Jesu villig inn og tok vår plass. Flere ganger i vår Bibel står det at Jesus døde FOR oss. Og det betyr både at han døde til vårt beste, og han gjorde det i vårt sted. Rom. 5, 6; 1. Pet. 1, 18; Mat. 19, 28. Resultatet er det samme som for israelittene i Egypt: De gikk fri dommen.
Offeret var Jesu liv, og offerstedet var Golgata. "De røde blodsdråper fra Golgata roper om nåde og frelse for deg." Kom du også. Det er ennå rom!
4. Personlig kristendom.
Hver enkelt av oss må ta imot Jesus som vår egen frelser, Joh. 1, 12f. Da blir vi født av Gud og innsatt som barn og arving i hans rike. Hver enkelt familie i Gosen i Egypt måtte ta noe av blodet og stryke det på sine egne dørstolpene og den øverste dørbjelken. Slik må vi ta imot Jesus ved troen på ham for å bli hans barn. Hebr. 11, 28.
En viktig side ved utgangen av Egypt var at de måtte rense ut all surdeig i huset.Surdeigen står som oftest i Bibelen for det urene, det som ikke hører med i Guds hus og menighet. Alt dette måtte bort i de usyrede brøds høytid som fulgte rett etter påsken. Hver eneste krok måtte undersøkes og ingen ting ble spart. Ellers ble de utryddet av Israel.
La oss ta også dette med oss fra påskebudskapet: La ingen synd bli igjen, bekjenn alt for Gud og rens det ut av ditt hverdagsliv. Ellers blir det til din egen undergang.
5. Mat på reisen.
Ved utgangen av Egypt begynte de et nytt liv. De måtte ha mat med på reisen, derfor hadde de godt måltid mat før de drog ut ved midnattstid. Og maten var nettopp lammet. Slik er vårt kristenliv. Vi begynte et nytt liv ved troen på Jesus. Gjennom hele kristenlivet - om det er kort eller langt, nærer vi oss med ordet om Guds lam som bar all verdens synd. Han gir fred i sjelen, samfunn med andre troende og mat for troslivet slik at det ikke tørker ut. Slik mat er nødvendig for oss, slik manna var det for israelittene. Den var en gave fra Gud til dem. Det er også Jesus.
Amen.
