176) Alle.
Rom. 3,22-24.
.
Dette er et kjerneord som forteller store bibelske sannhet på en kort og konsis måte: Det er ingen forskjell. Vi ser ofte forskjeller mellom mennesker, barn og voksne, rike og fattige osv. Framfor Gud er vi alle like. I en sang står det: ”Meget er forskjellig, men det er utenpå.” Og slik er det. Men dette at alle er like religiøst sett, er til anstøt for noen. De egenrettferdige vil ikke høre på det. De tror så sikkert at de er bedre enn andre. Men for Guds folk er det en trøst. Kan de store syndere bli frelst, da kan også jeg det.
.
På noen områder er vi ganske like. Det må vi stanse for nå. Det er noe som gjelder ALLE:
.
1. Alle har syndet.
Synd er flere ting menneskelig sett:
1) Først er det sant om alle: Vi er født i synd og dermed syndere fra fødselen av. Mange sier om små barn at de ser så uskyldige ut, de kan umulig være syndere. Fra en menneskelig synsvinkel er det selvsagt sant. De er Guds vakre små barn. Men Paulus skriver i Ef, 2, 3: Vi var av natur vredens barn. Og David sier i Salme 51: Se, jeg er født i misgjerning. Slik er det med alle mennesker, selv om de ikke ser det eller vil innrømme det.
.
2) Men det er også sant at alle synder i gjerning. Noen synder grovt og uhyggelig, mens andre gjør det fint og skjult for de fleste. Synden er alt det gale vi gjør: å stjele, lyve osv. Det er brudd på Guds lov og vilje. Et menneske kan aldri komme ustraffet fra å bryte den.
.
Det greske ordet hamartia betyr å gå mot et feil mål (som når pila ikke treffer målet.) Det er et godt bilde på synden. Guds mål med alle er himlen. Vi er på feil vei dit av natur. Vi må snu om, omvende oss skal det gå oss vel.
.
I tillegg er det mye ugjort. I et dikt jeg lærte i ungdommen, står det: Det er ei de ting du gjorde, men det du la ugjort ned, som volder den store uro og stjeler ditt hjertes fred. Som kristen må vi si at det både er det vi gjorde og det vi ikkje gjorde som plager oss. Spørsmålet er alltid, mer og mer etter som alderen kommer: Kunne vi ikke gjort noe mer? Jakob skriver i kap. 4, 17: Den som vet å gjøre godt og ikke gjør det, har synd av det. Å, det var nok mange dager og timer og anledninger som Gud viste oss, men som vi gikk forbi. Her har vi mye å be om tilgivelse for.
.
2. Vi mangler Guds herlighet.
Dette er også noe ved syndelivet. Med vår synd står vi uten ære for Gud. Og da står vi der med skam. Det er vår attest og klesdrakt. Jesus kan ikke anerkjenne oss som sine slik vi er i synden. Gud godtar oss aldri i vår egen syndedrakt. For synden har gjort oss skitten og til fiender av Guds. Derfor er vi etter vår fødsel utstengt fra Guds rike. Slik Adam og Eva ble vist bort fra Eden, er vi fremdeles utenfor himmelriket. Vi har ingen del i hans herlighet slik vi er.
.
I den latinske Vulgata står det i grunnen fint: De behøver Guds herlighet (etter den engelske Douay-version) og i den norske Vulgata-oversettelsen fra 1938 står det: De savner Guds herlighet. Ordet i Vulgata (egent) kan bety begge deler.
.
Jo vi savner alt det Gud er og har, enten vi er unge aller gamle, fine eller stygge syndere. Vi kan bare godkjennes for Gud i Jesus Kristus. Alle er vi like uverdige for Gud. Slik er vår stilling.
.
3. Frelsen er lik for alle.
Det var prof. Ole Hallesby som sa en gang: Det går intet ekstratog til himmelen for akademikere. Selv om vi er ulike på mange måter, er hovedpunktene like.
.
1) Vi blir rettferdiggjort og dermed frikjent fra vår synd. Og det kan skje når vi kommer til Jesus. Han møtte mange mennesker i sitt jordeliv. I noen av eksemplene i NT ser vi at han gang etter gang sier til dem: Dine synder er deg forlatt. De fikk begynne på nytt.
.
Slik er det også med oss. Vi blir ikke bedre i vår natur og i oss selv. Men vi lever med tilgitte synder og er ikledd Guds egen rettferdighet. Derfor er det ingen anklage mer mot oss. Vi blir altså ikke gjort rettferdige i oss selv. Men vi blir erklært rettferdige for Gud ved Guds egen domsstol. Gud sier altså at vi nå er rettferdige og dermed skikket for himmelen. Det er ikke vår ære, men alt er av Gud. Hvorledes kan det skje?
.
2) Det er uforskyldt av nåde.
Frelsen er gratis – uten at vi har gjort noe selv. Det er ikke vår fortjeneste og dermed ikke vår ære. Vi har ingen gjerninger å vise fram, vi fikk det alt sammen. Slik har det faktisk alltid vært i Guds rike, og vi kan ikke innføre noe nytt med det.
.
Paulus sier i Ef. 2, 8: Av nåde er dere frelste, ved tro, og det er ikke av dere selv. Slik taler Bibelen om frelsen. Her er det ikke noen plass for vårt eget. Og i det siste kallet i Bibelen, står samme sak: Den som vil, han ta livsens vann uforskyldt. Åp. 22, 17. Nåde betyr gratis, som en gave andre har betalt for. Og hvem har ordnet med denne gaven, hvorfor kan vi få den gratis?
.
3) Det skjer ved forløsningen i Kristus Jesus.
Jesus døde for våre synder, v. 24. Det er forsoningen. Jesus gjorde opp vår synderegning da han døde på korset på Golgata. Og han vil tilgi vår synd når vi kommer og ber om det. Slik en far vil tilgi barnet når noe er galt.
.
Betaling var kostbar. Vår frelse kostet Jesus livet. Hans blod ble utgytt for våre synder. Døden var mer smertelig enn vi kan forstå. Han døde ikke slik som vi må en dag. Det var ikke bare en legemlig død som skjedde på korset. I den stunden bar han hele verdens synd og skyld og skam på seg. Han den rene og hellige, Guds egen sønn som var med og skapte verden. Nå måtte han gjenløse den med sitt liv og kjenne fortapelsens smerte og nød for vår skyld. Der ligger grunnen til at vi kan gå fri. Det er Jesu verk.
.
Vil du komme til Jesus nå?
.
