.
Gud. 1. Kor 8, 6
.
Spørsmålet om Gud har alltid engasjert menneskene. Vi kan ikke se ham og kan ikke forklare ham. Der er likevel en visshet om at noe er større enn oss og dermed er over oss. Spørsmålene er fremdeles ubesvarte: Hvordan er verden blitt til? Og menneskene?
.
Det er i grunnen litt underlig at folk slår seg til ro med en eksplosjon og en urselle. Er livet egentlig så tilfeldig? Man kan forstå at folk som ikke tenker særlig dypt gjennom tingene, kan fei spørsmålet bort og si: Det skjedde ved en utvikling, for det sa Darwin. Verre er det å forstå at tenkende og lærde folk stanser der.
.
Vi skal se på noen få sider ved Gud denne gang, uten at vi nå trekker sammenhengen i kapitlet fram. Men vi må legge til at Guds ord sier mye mer om vår Gud og frelser.
.
1. Én Gud.
Der er bare denne ene Gud i verden. Alt det andre er avguder. Her er Bibelen som alltid klar og tydelig slik at ingen skal være i tvil. Det sier Ordet gang etter gang. Dette skriver Paulus om også til Timoteus: Det er én Gud, 1. Tim. 2, 4. Slik har jødene trodd i alle år, særlig etter Moses opplevelse i Sinai. 2. Mos. 3.
.
Nå lever vi i en tid der folk flest ikke regner med Gud. Noen har til og med avsatt ham i sitt liv. Det er noe av det store frafallet. Man vil ikke ha noen autoritet over seg, og folk er ikke vant til å være lydige. Det kaller Bibelen ”lovløsheten”, som særlig skal gjøre seg gjeldende i den siste tid, 2. Tes. 2, 7.
.
Da skjer noe underlig med folk. Selv om de ikke vil ha noen over seg til å styre, vil de gjerne styre selv – både i sitt eget liv og i samfunnet. Og dermed har de innsatt seg selv som konge og gud i sitt liv. De oppfører seg som om de hadde all makt over seg selv og kanskje sine nærmeste. Når politikere er slik, vil de at hele folket skal tenke og være slik de er. Det er da vi får et ensrettet og autoritært samfunn som vi kjenner godt fra historien.
.
Det fins altså mange guder i Norge. Vi har en skikkelig polyteisme, der mange – om ikke alle – selv vil være gud.
.
2. Skaper
Paulus minner korinterne om at vår Gud er han som har skapt alt: ”Av ham er alle ting,” sier han. Det er skapelsens under da Gud gjorde alt ved å si et ord. ”Bli lys” sa han, og det ble lys. Det viser allmaktens ord og Gud. Vi har å gjøre med den Allmektige i alle ting.
.
Katekismen sier dette klart: ”Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger. Han har gitt meg legeme og sjel …” Slik forklarer Luther den første artikkel. Ved å lære disse artiklene får vi en grunnleggende kunnskap om alle tings begynnelse. Det har ikke blitt til ved en tilfeldighet, men ved en villet skapertanke. Gud ville skape oss.
.
Av skapelsen følger også at Skaperen vil hjelpe og holde skapningen oppe. Derfor sier Luther videre i forklaringen: ”Hver dag sørger han rikelig for alt jeg trenger. Han verner meg mot all fare og bevarer meg mot alt ondt.” Det taler om Guds omsorg for oss mennesker. Tenk om vi ville takke ham for det ved å følge ham og være lydige mot hans ord. ”For alt dette skylder jeg å takke og prise ham, tjene og adlyde ham,” sier Luther. Og det er i sannhet bibelsk.
.
3. Fader
Gud er ikke bare skaper og herre, han er vår Far. Da taler vi også om hans omsorg for oss alle, og særlig for de troende. De er jo hans barn. Faderen vil oss bare vel, selv om han noen ganger må tukte oss strengt på grunn av vår ulydighet og synd.
.
Vi kan gå til ham som vi går til en god far. Vi kan be om hjelp og tale ut om våre problemer og vansker. Da setter han seg ned ved siden av oss og lytter. Og når vi har talt ut, kommer han med trøst og råd og visdoms ord – så sant vi har tid til å lytte til Guds røst.
.
Da Jesus lærte sine disipler å be, sa han nettopp dette: Fader vår – du som er i himmelen. Der viste Jesus oss at han var nær oss på samme tid som han hadde makt til å hjelpe. Han var jo en himmelsk far. Vi går altså frimodig til Gud som kan alt og ber om hans assistanse i vår hverdag. Og når han har sagt at vi kan komme, kan vi ha frimodighet til det i alle ting. Du har vel benyttet deg av dette privilegium.
.
4. Vi
Vårt forhold til Gud er egentlig tofoldig. Ved troen på Jesus er vi barn av Gud. Det står fast. Men i tekstordet vårt ledes vi inn i et annet forhold til Gud. ”Vi er til for ham,” står det to ganger i dette verset (på norsk; på grunnteksten er det brukt to preposisjoner). Noen mener det betyr å være i ham, i Gud og i Kristus. Men i Rom. 11, 36 er det ene uttrykket brukt i betydningen for ham. Det gir mening også her: Gud og Jesus Kristus er vårt opphav som skapte oss og frelste oss for at vi skulle leve for ham.
.
Vi lever ikke i denne verden for å behage oss selv. Gud har satt oss inn i denne verden for at vi skulle tjene ham. Det er meningen med livet. I en verden der det ennå er uendelig mange som ikke tror på Frelseren og dermed er fortapt, er vår hovedoppgave som kristne å vitne om den frelse som alle kan få. Noen gjør det ved å dra til fremmede land, andre vitner i hverdagen her hjemme, og atter andre vier sitt liv til å forkynne denne frelse for vårt folk. Derfor døde Jesus.
.
