Tjeneste.
1. Kor. 3, 10-15
.
Dette brevet er Menighetsbrevet i Bibelen som tar opp flere forhold i den nytestamentlige menighet. Bibelens hovedsak er vårt liv med Gud, og derfor tales om menigheten, for den er samlingen av Guds barn.
.
Alle kristne har en tjeneste for Gud. Vi er arbeidere i Guds vingård. Men der har vi forskjellige oppgaver, ettersom vi har ulike natur-og nådegaver. Noen har mange ”talenter”, andre har få. Jfr. Mat. 25, 14ff. Nå vil jeg peke på tre viktige sider ved dette.
.
1. En rett grunnvoll.
Begynnelsen på gudslivet er viktig slik også livet og fortsettelsen er det. Da er det nødvendig med en rett og sterk grunnvoll for livet. Og det er Kristus, v. 10-11. Spørsmålet her er: Hvorledes blir vi frelst? Da er Bibelen klar på at ingen ting av oss selv kan brukes til å bli et Guds barn. Ingen god gjerning, moral, religiøsitet, iver, tjeneste, offer eller noe annet strekker til.
.
I kap. 2, 2 står det klart at vi ikke kan bygge på noe annet enn Jesus Kristus og han korsfestet. Og her skilles veien mellom de religiøse og de troende. Her finner du også det egentlige skille mellom kristendom og alle andre religioner.
.
Kort sagt er altså forsoningen i Jesu blod vår eneste grunn til frelse. Det er en sikker grunnvoll. 1. Joh. 2, 2. Sangeren sier det slik:
.
”Om noen meg nå spørre vil om grunn til salighet,
og om det hører mer til som jeg må have med;
Jeg svarer med et freidig mot: Min grunn er Jesu blod.”
.
En annen sanger uttrykker det slik: ”Den grunn hvorpå jeg bygger, er Kristus og hans død.”
.
Bare blodets rensende kraft kan frelse. Jesu ord: Det er fullbrakt! på korset er virkelig en grunnmur for oss. Og uten denne grunnvoll, kan ingen tjene Gud! Det er en fastslått sak i Guds rike.
.
2. Tjenesten.
Tjenesten hører sammen med livet som kristen. I v. 6-7 taler Paulus om at han og andre arbeider, og det skal vi også. Vi skal faktisk gjøre det vi kan. Men tjenesten er forskjellig. Noen skal plante i Guds rike, det er gjerne vekkelsestaleren som vinner nye for Kristus eller går til forsømte steder og arbeider med å forkynne uten å se resultat. Men han er trofast på sin post.
.
Andre skal vanne. Det er å ta vare på de nyfrelste og ellers andre kristne som trenger opplæring i Guds ord og åndelig føde og næring for sitt Gudsliv. Vi er forskjellige, men alle er nødvendige. Også den skjulte tjenesten er nødvendig i Guds rike.
.
Så kommer det viktigste: På tross av alt vårt arbeid over lang tid, så Guds arbeid det mest vesentlige. I det perspektivet er ingen av oss noe. For det er Gud som gjør det viktigste: han gir vekst. Vi må bare leve med denne spenningen hele veien. Alt er av Gud. Uten ham var alt vårt arbeid til ingen nytte.
.
Det sier også salmisten i Salme 127, 1: Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Vi er Guds medarbeidere. Der er egentlig han som arbeider, men vi får lov til å holde litt i hammeren.
.
Dette synspunktet er særdeles viktig i vår tid både i kirke og misjon. For nå er folk opptatt av organisering og planlegging og aktivitet. Når vi er mye opptatt med slikt, har vi lett for å glemme selve veksten som er av Gud.
.
I v. 9 bruker han to andre bilder: Vi er også Guds åkerland og Guds bygning. Når huset skal bygges og åkeren kultiveres, er arbeidet nødvendig. Det går ikke av seg selv. Da er spørsmålet: Hvorledes bruker vi livet vårt? Og hva gror det i vår hage? Er det Guds vekst?
.
I v. 12f. taler han om hvilke materialer vi bruker i arbeidet. Da viser han oss to grupper materialer. Den ene tåler varme og ild, det gjør ikke den andre. Og prøven på materialene skjer nettopp ved ild. Poenget må bl.a. være dette (uten at vi skal gå i detaljer her): I Guds dom er det noe som holder mål og som Gud aksepterer i Guds rikes arbeid. Dernest er det noe som ikke består i dommen.
.
Hvis vi tenker gjennom dette i vår egen tjeneste, kan vi bli stille for et stort alvor. Hvor mye av det jeg har gjort for Gud, var egentlig brukbart? Det jeg gjorde av egeninteresse eller min egen vilje, er trolig høy og strå. Det forsvinner, Gud kunne ikke bruke det. Men det jeg gjorde etter en bønnenatt og så etter Guds lille vink om en tjeneste for ham, var det forhåpentligvis litt ekte metall i. Slik at det holder i dommen. La det være spørsmålet nå: Gjør jeg min gjerning bare for Jesus, eller er det for meg selv?
.
3. Lønn.
Det står noe om lønn her, i v. 8 og 14. Vi skal få lønn etter vårt eget arbeid. Det kan altså ikke gjelde selve frelsen, det er bestandig av nåde. Og vi får lønn bare om vårt arbeid blir stående for Gud. Hva den lønnen består i, vet ikke så sikkert. Det tales om kroner og kranser i himmelen. Men det er vel slik at det beste har han gjemt til slutt. Det skal bli en overraskelse ved himmelporten.
.
Og da er det ikke bare de store tjenester som gjelder. Noen predikanter og andre for Gud, får mye ros her i verden. Fra et menneskelig synspunkt er de det vel fortjent. De kommer på TV, i radio, i misjonsblader og i avisene. Ingen skal misunne dem det, for det kan også være en belastning og en fristelse som andre unngår.
.
Men lønnen gjelder også de små tjenerne for små tjenester. Jesus sa en gang at den som hadde gitt en av Herrens små et glass kaldt vann – ”skal ikke miste sin lønn”, Mat. 10, 42.
.
Derfor har vi i vente en underlig dag. Guds tjenere kalles fram. Jesus vil gjerne vise deg ære i sin himmel. Da vil trolig en av de misjonskvinner som ga meg vann til drikke om kvelden i stedet for kaffe, komme i første rekke. Og en misjonær som hadde vært langt inne i et fremmed land det meste av sitt liv, sammen med en trett predikant som aldri hadde opplevd vekkelse i sin tjeneste og en misjonsmann som var alene i sin bygd som arbeidet for Guds sak. Mange andre navnløse eller kjente blir kalt fram og hedret av Jesus selv. Det blir en hellig stund, da all misunnelse og onde tanker er renset bort fra oss for evig. Da skal vi bare takke vår frelser.
Amen.
