Hvem vi tilhører.
1. Kor 3, 21-23.
.
Dette kapitlet taler om at vi er Guds medarbeidere, og rett etter om den menneskelige visdom. Til slutt er det noen ord om hvem vi tilhører. Det skal vi stanse litt for nå.
.
Dette står i motsetning til verdens visdom, den vil aldri tale slik. Men Gud ser tingene på en helt annen måte. Og det er den vi må holde oss til. Guds visdom må være vår lengsel inn i vår egen tanke.
1. Alt hører dere til.
Det sier Paulus to ganger her, v. 21 og 22. Korinterne knyttet seg til andre mennesker og laget dermed fraksjoner i menigheten. Det gjelder Paulus og Apollos og Kefas (Peter) og kanskje andre. Da sier Paulus at det "er det samme som å gi seg inn under et slaveri" (W. Barclay). Hvis de lar andre bestemme over seg, er de ikke lenger frie mennesker.
Alt hører dere til fordi de tror på Kristus. De behøver ingen mellommann for Gud, de står i et direkte forhold til Gud. Derfor skal de ikke rose seg av mennesker, v. 21. Alt i Guds rike er allerede deres eiendom. De skal ikke ha den ære som bare tilkommer Gud. Det taler om "menighetens høyhet som Guds menighet" (Gullgruben).
2. Dere hører Kristus til.
Det er en salig sannhet. Vi tilhører Kristus som Guds barn. Vi ble kjøpt for å tilhøre ham (kap. 6, 20; 7, 23). Ved troen skjer det at vi blir Guds barn og medarving med Kristus. Han kaller sine venner "brødre". Denne tanke gir oss hvile og trygghet, vi er i hans omsorg. Derfor synger vi: Jeg er hans og han er min.
Men det betyr også at vi er hans eiendom. Det betyr en hellig forpliktelse og ansvar for vårt liv. Derfor kaller Paulus seg noen steder for "slave", som ordet for tjener der betyr på grunnteksten, f. eks. Rom. 1, 1.
Det er Kristus som har kalt Guds tjenere til å gjøre sin gjerning. De tilhører også Kristus. Derfor skal vi ikke ringeakte dem, men takke Gud for dem som Hans tjenere. Men vi skal ikke binde oss til en av dem og så forakte andre. Alle sanne forkynnere er Guds utsendinger til verden. Det kommer også i neste avsnitt:
3. Kristus hører Gud til.
På en måte er Jesus Kristus skilt fra oss. Han er så opphøyet og hellig at vi aldri her i verden kan bli som ham i vår erfaring og vårt liv. Vi er det ved troen, men ikke synlig i verden. La oss skille mellom disse to ting.
Når Paulus sier at Kristus hører Gud til, sier han også at han er Gud. Jesus kan slik ikke sidestilles med Paulus og Apollos. Han er noe mye mer. Vi mennesker er egentlig like, men helt ulike Kristus i vår menneskelige natur. Derfor er det bare ham vi skal tjene og tilhøre.
Partivesen kan ofte komme av bagateller. Her taler vi selvsagt ikke om at vranglæren nærmest kan overta en kirke slik at Guds folk må flykte. Det var faktisk tilfelle med Luther f. eks. Det har skapt mye ondt når noen få skaper sin egen menighet eller gruppe av andre årsaker, ofte i skarp strid og kamp mot sin gamle menighet. Kirkehistorien har eksempler på det.
La oss mest av alt huske på at vi tilhører Kristus, og la han styre tanke og liv mest mulig. For det er han som er Mesteren.
.
