Jeg vil høre ham.
Apg. 25, 22.
.
Paulus står for en romersk domsstol i Cæsarea, men bak anklagene står jøder. De kom fra Jerusalem for å få ham dømt. Og det er litt underlig, for Paulus hadde jo selv vært blant dem og kjente loven like godt som de. Tidligere venner var nå blitt anklagere. Slik kan det gå her i verden.
.
Paulus er anklaget av jødene og kommer for den romerske rett. Han vitner her for Festus som kom etter Feliks som landshøvding. Deretter vitnet han for kong Herodes. Det var kongen selv som ba om å få høre Paulus. Paulus tale her kommer i neste kapittel.
.
Egentlig var Festus i vanskeligheter. Romersk lov bestemte at en fange som innanket sin sak for keiseren, skulle få med seg anklagen skriftlig. Men Festus fant ikke noe å anklage ham for etter romersk lov. Men jødenes anklage var religiøs og kunne ikke fanges opp av romerretten. Hva skulle han så gjøre?
.
Dette dilemmaet er også kjent senere. Folk som prøver å leve etter Bibelen i totalitære stater, kommer noen ganger opp i slike forhold. Statslederne forstår ikke alltid hva de kristne gjør, og fører dem for retten som politiske motstandere. De mener at når de kristne samles til sine åndelige møter, er det for å konspirere mot staten og motarbeide regimet. Mange har fått en urettferdig dom av den grunn. F. eks. i det tidligere Sovjet og Kina. I muslimske land er stat og religion så nær knyttet til hverandre at dette skillet blir vanskeligere.
.
Nå kom Paulus opp i storfint lag. Kongen og dronningen i full kongeprakt var sammen med stormennene i byen, v. 23. Paulus ble ført inn i salen, men det står ikke et ord om hva han følte i den stunden. Som mennesker flest var han kanskje litt nervøs i en så høytidelig og alvorlig stund. Vanligvis taklet Paulus det meste ganske godt, og har nok også her hatt den ene tanken: Å vitne om sin Frelser. Som kristen hadde han ingen ting å frykte.
.
Kongen fikk altså oppfylt sitt ønske: Å høre Paulus tale. Det kan være ulike motiv for å ville høre en forkynner. Billy Graham understreket f. eks. ofte at mange kom til hans møter av nysgjerrighet. Men det gjør ingen ting, sa han, for da får de høre Guds ord og kallet til frelse. Det er mye sant i det. Og det har skjedd i mange vekkelser.
.
Noen kommer også for å finne noe å kritisere. De fleste av oss forkynnere har opplevd det. Jeg har til og med opplevd at vokse mennesker kom til sjelesorg og etterpå sa de rett ut at de kom for må kritisere. At kristne mennesker kan gjøre slikt, er nesten ufattelig.
.
Noen kommer til møtene for å høre mer, lære mer fra Bibelen og slik se inn i de bibelske sannheter. Da må forkynneren være godt forberedt på det. Våre tilhørere må oppleve at de får noe når de kommer.
.
Og noen kommer for å bli frelst. De er kalt av Gud og sliter gjerne med noen spørsmål. På møtet ønsker de av hjertet å få svar på spørsmålet: Hvordan skal jeg bli frelst? Måtte vi alltid være rede til å svare på det – i Jesu navn.
.
