Ordet har fremgang.
Apg. 19, 17-20.
.
Paulus er nå i Efesus, det var ett av de steder der han arbeidet lengst. Hans viktige tjeneste var å forkynne, slik at alle i Asia fikk høre Herrens ord, står det, v. 10. Asia betyr her den vestre del av Tyrkia som blir kalt Lille-Asia. Men han fikk også være et redskap for Gud til å gjøre under, ja ”helt uvanlige kraftgjerninger,” står det i v. 11f. Paulus’ hender var altså på en særlig måte velsignet av Gud. De opplevde helbredelser og under, til og med ved klesplagg, v. 12.
.
Men Guds folk fikk da som nå motstand og noen brukte Paulus’ navn for å gjøre under. Det var jøder som drev med åndemaning. Etterlikning av det ekte har skjedd ofte senere, og det blir til skade for Guds rike og for de som gjør det.
.
Løsningen på dette var en grundig vekkelse. Mange ble frelst. Ordet fikk makt, står det, v. 20. Det er viktig i arbeidet for Gud. Guds ord må få makt i vårt eget indre hjerteliv, slik at vi tror oss frelst og fri bare på Jesu blod. Deretter må det få frukt i det ytre livet.
.
Hva var det som skjedde i Efesus denne gangen? Er det et eksempel for oss til etterfølgelse i vår tid? Kanskje vi her har et bibelsk bibelskoleprinsipp som gjelder til alle tider? Jfr. Rom. 10, 14.
.
1. Guds ord ble forkynt.
Paulus var en Ordets forkynner i første rekke. Da han kom til Efesus, gikk han inn i synagogen der jødene var samlet ”og talte frimodig i tre måneder”, v. 8. Han hadde samtaler med jødene og ”overbeviste dem om det som hører Guds rike til”.
.
Her var nok hovedpoenget å vise ut fra Skriftene i GT at Jesus fra Nasaret var den bibelske Messias. Alt han sa, hentet han ut fra Skriftene og forklarte hvordan dette stemte med det som hadde skjedd i Israel og særlig i Jerusalem i påsken. Jesus var deres frelser, og de kunne tro på ham og bli løst fra sine synder.
.
Men det er vårt ansvar å bringe Guds ord ut i verden. Et viktig poeng er her at det må gjøres for hver generasjon. Det er ikke nok at Guds ord er forkynt i et land eller et område. Noen uttaler seg litt uklart her. Det gjelder i vårt eget land også. Hver ny generasjon må kristnes på nytt, så å si. Nye slekter vokser opp uten særlig kunnskap om kristen tro. Selv om de er døpt som barn, må de selv ta et personlig valg og tro på Jesus.
.
Paulus holdt ikke filosofiske eller historiske foredrag. Han var ikke først og fremst teoretiker, men vekkelsestaler når han var på reis. Slik er det egentlig alle steder til alle tider. Først og fremst må folk bli frelst fra sin synd. Deretter kommer opplæringen, ellers blir opplæringen lett teori uten liv.
.
2. Noen kom til tro.
Mange ble troende, står det, v. 18. Vi taler altså om en vekkelse. Det er slik Guds ord har fremgang. Menneskene skal ikke bare ha kunnskap om Gud og Jesus, de må komme til personlig tro og slik få et personlig forhold til Jesus. I vitnemøter merker vi når det har skjedd. Hvordan ble disse menneskene troende? Vi kan bruke ulike ord om det, men det er noen hovedlinjer i omvendelsen som må være med.
.
Først: De kom og bekjente sine synder. De fortalte hva de hadde drevet med, v. 18. De holdt trolig ikke noe tilbake eller skjulte deler av sannheten. De hadde drevet med trolldom og hadde ulovlige, syndige bøker hos seg, v. 19.
.
Det er syndsbekjennelsen i praksis. Alt må fram for Gud i bønn og bekjennelse, selv om ikke alt skal bekjennes offentlig og for andre mennesker. Den private synd skal du tale med Gud om, og bare med ham. Om du kjenner det slik at du må åpne deg for en sjelesørger, kan du gjøre det. En sjelesørger har plikt til å tie om det han hører. I særs vanskelige ting kan det være en hjelp. 1. Joh. 1.7 og 9: Dersom vi vandrer i lyset … dersom vi bekjenner.
.
Dernest troen på Jesus som frelser. Troen er tillit til det Jesus kom for å gjøre og som han fullbrakte på korset. Han skulle sone synden og derfor dø i vårt sted. Da tok han din og min alle synder på seg, og tok ansvaret for det og betalte vår gjeld til Gud, for å bruke et menneskelig uttrykk. Da var han vår stedfortreder og gjorde alt det som vi skulle ha gjort. Bibelen har gode og sterke ord om dette, og troen får lov å feste sin lit til det og vite at det Gud sier er sant. Jes. 53.5-6. Joh. 1, 29. Rom. 8, 1-3, m.fl.
.
Likevel – noen ble forherdet og ville ikke tro, v. 9. Slik er det i Guds rike. Noen tror – andre sier nei. Det er de troendes sorg og nød og forbønn. Så lenge vi er her på jorden, må vi be og arbeide for at de skal bli frelst.
.
Og så dette: Som kristne får vi regne med Gud hver eneste dag og hvert minutt. Hele livet er vi frelst og bevart av nåde. Han vet om alt i vårt liv og kjenner våre svake punkt. Det gir trygghet og ro i livet, for han vil oss bare vel selv om han vet vi er svake.
.
Vi må også nevne denne side ved kristenlivet: Han blir Herre i vårt liv, som styrer, leder og bestemmer alt for oss. Det beste som kan skje med oss, er at Guds vilje får rå i livet. Vi behøver aldri være redd når hans vilje skjer, for han vil bare det beste for oss. Slik får Ordet fremgang også i vårt liv.
.
3. Livet blir forandret.
Vi skal legge merke til noe som skjedde i Efesus denne tiden. Det står nemlig slik: ”Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger,” v. 19. Og da står det verset etter: ”SLIK hadde Herrens ord stor framgang og fikk makt.”
.
De hadde verdslige, hedenske skifter som førte folk i ødeleggelse. De skjønte at det kunne de ikke bruke mer. Men legg da merke til: De solgte dem ikke for å få tilbake de 50.000 sølvpengene! De kunne jo vært fristet til det. Nei, livet deres var blitt så nytt og forandret at de var villige til å lide økonomisk tap. Andre skulle ikke bli lokket til hedenskap ved bøker de solgte eller ga bort.
.
Nei, nå ble det et stort bål midt på torget eller en annen åpen plass. Alle skulle få se at de tok offentlig avstand fra det verdslige livet de hadde ført før.
.
Da tenker jeg: Er det noe hjemme hos deg og meg som burde vært på bålet? Vi behøver ikke å gå ut på gaten for å gjøre det. Men la oss rydde opp i hedenskapet. Det er slik Ordet får framgang hos oss. I tillegg skjer det ved vårt vitnesbyrd og et nytt og rett liv blant menneskene. Den som stjal, stjeler ikke lenger, sier Ordet. Det skal vi ta på alvor. Amen.
.
