Peter blir utfridd.
Apg. 12, 1-12.
.
Her opplever Peter noe som er bilde på å bli utfridd fra satans makt til Gud. Det var kong Herodes som forfulgte de kristne, der apostelen Jakob, bror til Johannes, ble drept. Jødiske ledere var glad for dette, og det forstod kongen. Dermed gikk han også til angrep på Peter og fengslet ham. Og det er i fengslet Peter opplever et under.
.
Det kongen ikke hadde regnet med, var bønnens makt. Den gjorde det ingen jordisk myndighet kunne. Menigheten ba for Peter – ”det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten”, v. 5. Vi møter altså en kristenflokk som kjente ansvar for sin tjener og forkynner, og som trodde på bønnens makt. De visste at det virkelig nyttet å gå til Gud med saken. På underfull vis ble Peter berget og satt fri. Det kan stå som et godt bilde på at en synder blir frelst. Her nevner vi tre deler av dette:
.
1. Syndens slaveri, v. 4.
Peter ble grepet og kastet i fengsel, og han ble bundet med to lenker og fire soldater holdt vakt over ham, v. 5. Til sammen var det 16 soldater som hadde avsvar for Peter i løpet av et døgn. Der skulle det ikke være lett å slippe fri.
.
I tillegg ventet dommen. Han visste ikke hav den ble, men han kjente til at Jakob, Jesu bror, var drept for sin tros skyld. Peter kunne også vente det. Men han sovnet om kvelden uten å vite hva som ville hende.
.
Alt dette er gode bilder på en synders stilling og tilstand i verden. Hver den som gjør synd, er syndens trell, sier Jesus. Joh. 8, 34. Og vi vet at alle har syndet og fattes Guds ære, Rom. 3, 23. Det sier oss at hele denne verden er fanget i syndens slaveri. Mange tror at de kan løse seg selv fra syndige vaner og faktisk velge å bli en kristen når det passer dem. Da kjenner de ikke til syndens makt. For de er slaver under synden slik at de må gjøre djevelens vilje.
.
Paulus sier noe om det i 2 Tim 2,26: Vi skal irettesette dem som sier imot, slik at de kan ”våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje”. Det forstår ikke folk når de sover åndelig talt.
.
Også de som lever fint og pyntelig og med høy moralsk standard rammes av slaveriet. De tror gjerne at de er fri, men ser ikke at syndens tråder er så tynne at de er usynlige. Likevel er de så sterke at intet menneske kan bryte dem. Også her venter en dom, selv om de benekter å tro det. Men Gud er større enn våre tanker.
.
2. Vekkelsen.
Her begynte den med bønn – inderlig bønn. Det gjør den ofte. Vi kan aldri overvurdere bønnen i kristent arbeid. Og det handler ikke alltid som her om et organisert bønnemøte. Det handler mye mer om å leve gjennom dagen i et bønneforhold til Gud. Vi er ikke ferdig med bønnen når vi har hatt en morgenandakt hjemme. Bønnen slutter heller ikke når bønnemøtet er slutt.
.
Bønnen er en tanke, sukk og samtale med Gud gjennom hele døgnet, så å si. Når vi skal ut å kjøre bil, er bønne og tanken: Herre, pass på meg nå. Og slik er det ved hvert gjøremål vi har, praktisk eller i misjonsarbeid. Vekkelsen er en del av bønnen. Vi blir selv vakt opp når vi taler med Gud. Og da ber vi at han ved sin Ånd må tale og røre ved andre mennesker.
.
Deretter kom en engel, v. 7. Det var Guds sendebud til Peter. Da ble det tent et lys i fangerommet. Og engelen støtte Peter i siden og vekket ham. Gud har hatt mange slike sendebud, og du og jeg har nok hatt noen besøk av dem. Vi holdt på å sovne og bli sløve. Da kom han og støtte litt i oss for å vekke det sløvede sinn. For en som sover kan ikke vekke seg selv. Gud må bruke et redskap.
.
Og dette ”støtet” han bruker, kan være av helt ulikt slag. Noen ganger behøver han bare å røre litt ved oss og gi oss en vennlig minnelse. Andre ganger er det nødvendig med kraftigere saker. Han må riste i oss og kanskje ta fra oss noe for at vi skal se hva som er det egentlige.
.
Engelens tale var tydelig: Stå opp, og du må skynde deg! Det haster alltid med å omvende seg. I en gammel sang står det slik: ”Kom før døden får legga si isande hand over hjarta sitt trøytande slag; Kom før foten stig inn i det ukjende land, kom og kom mens det ennå er dag.” Her er ikke tid å drømme seg bort eller vente til du har gjort alt annet. Vekkelsen sier alltid NÅ. Jesus venter på deg.
.
3. Frelsen.
Da Peter ble vekket og stod opp, skjedde et under. Han hadde nok ikke regnet med det. Det kom uventet, men så hjertelig velkommen! For ”lenkene falt av hans hender”, v. 7b. Peter opplevde at han var fri. Nå kunne han gå ut fra fangenskapet og inn igjen i tjenesten for Gud. Det var nok en vidunderlig stund. Det hadde han knapt tenkt seg skulle skje.
.
Da begynte ferden ut av fengslet. Engelen var som ledsager, men Peter forstod ikke at det han gjorde, var en realitet, v. 9. Kanskje han drømte? Det hele var så fantastisk og veldig. Og vi som er blitt frelst, kan si det samme. Det er ikke alle av oss som har hatt de store og veldige opplevelser i frelsesøyeblikket. Det gikk kanskje rolig for seg.
.
Men en dag fikk du se at ”Ordet forkynner at mine synder, kommer han aldri mer i hu”. For mange av oss har det vært en stor stund. Jesus tilsa oss syndenes forlatelse gjennom Bibelens ord. Og vi skjønte: Det gjelder meg. Hjertet ble fylt av takk og lovsang til Gud. Tenk, han har frelst meg fra alle mine synder!
.
Det kom faktisk flere under på Peters vei denne dagen. Først gikk han og engelen forbi både den første og den andre vakten. De skulle passe på at ingen fange forlot fengslet. Og her gikk to stykker rett forbi dem. Guds Ånd har nok gjort dem blinde for et øyeblikk. De merket ikke en gang at fangen var fri.
.
Utgangsporten var av jern og godt boltet til veggen. Det var det siste stengslet. Hvordan skulle de komme gjennom den? Mon Peter tenkte noen umulige tanker nettopp da. Så skriver Lukas i v. 10: ”Den åpnet seg av seg selv.” Peter gjorde ingen ting. Veien var åpen! Og slik er det i livet som en kristen. Gud åpner veier før vi vet ordet av det. Og vi kunne ikke gjøre noe fra eller til. Men engelen kunne. Der han er med, er det fri adgang gjennom alle trengsler. Hele frelsen er et verk av Gud og ham alene.
.
Men så hente noe: ”Plutselig forsvant engelen for ham.” Nå var Peter alene, men nå kunne han klare seg alene, menneskelig talt. Han var kommet gjennom trengselen. Midt på gaten her forstod han plutselig hva som hadde skjedd, v. 11. Det ble klart for ham at Gud hadde grepet inn. Mange ganger forstår vi ikke det før i etterkant. Da ser vi: Det var Gud som ledet meg og hjalp meg.
.
Peter kjente noen kristne i Jerusalem. Nå gikk han til Marias hus, og der var mange samlet i bønn. Peter skjønte sikkert at der fant han nøkkelen og årsaken til at han nå var fri. Han opplevde altså frelsen av nåde, det var ikke noe på grunn av ham. Han sov jo i fengslet. Det ble nok en god stund sammen med bønnefolket. Det er faktisk et godt kjennetegn på Guds barn at de går til bønnefolket og trives sammen med dem. Vi har jo den samme Far og Frelser.
.
Har du kommet ut av slaveriet under synden? Jesus kaller og venter ennå på deg.
.
