onsdag 11. november 2009

200) Apg. 13, 22-39.

Profetier om Jesus.

Apg. 13, 29 (22-39).

.

Paulus er kommet til Antiokia i Pisidia, midt inne i Lille-Asia. Paulus fikk tale i synagogen der han først talte ut fra Israels historie fram til Jesus og døperen Johannes. Så tiltaler han dem som Abrahams ætt og ”de blant dere som frykter Gud”, v. 26. Da legger han vekt på at ordet om frelsen i Jesus ble sendt til ”oss”, dvs. jødefolket, og at det var forutsagt i Skriftene.

.

Her er vi ved en hovedsak hos Paulus. Det er mange profetier om Messias i GT, og disse ble oppfylt av Jesus. Da jødene dømte Jesus, sa han, ”oppfylte de profetenes ord”, v. 27. Og de ”fullbyrdet alt som er skrevet om ham”, v. 29. Videre forkynner han ”evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene”, v. 32. Alle disse versene viser tilbake til Messiasprofetiene i GT.

.

Jesu liv og gjerning er altså forutsagt hos profetene i GT. Og dette måtte oppfylles. Det ligger i sakens natur og Guds vesen: Han taler alltid sant, og det han sier vil skje. Men her finner vi også noe annet: Gud brukte jødiske ledere som fornektet Jesus som redskap for oppfyllelsen. Guds veier er noen ganger underlige. Han kan bruke sine fiender og hedninger til å utføre sin gjerning. Både da Israel (Juda) måtte reise til Babel som fanger, og da de vendte tilbake etter 70 år, brukte Gud hedenske konger som sine redskap. Og hvorfor kan ikke det skje også i vår tid?

.

Noen profetier blir nå nevnt. Det er bare et utvalg av det GT taler om.

.

1. Jesu komme.

I v. 23 taler Paulus slik: ”Etter sitt løfte førte Gud av hans ætt fram en frelser for Israel, Jesus”, v. 23. Ett av profetordene med et slikt løfte er 2. Sam. 7, 12. Den kalles Natanprofetien, fordi Natan talte om dette til kong David. I Luk. 1, 32-33 kommer dette løftet igjen ved engelens ord til Maria. Og profeten Sakarja sier i kap. 6, 12: ”Se, det skal komme en mann som heter Spire … han skal bygge Herrens tempel.”

.

Slik kunne vi hentet fram mange ord om Messias i GT som ble oppfylt i Jesus fra Nasaret. Paulus ville minne disse jødene i Lille-Asia om det. Jesus var oppfyllelsen av alle slike løfter. Messias er altså allerede kommet.

.

2. Jesu død.

Paulus taler også om det. I v. 28-29 sier han at jødene bad Pilatus om at måtte bli drept, og dermed fullbyrdet de profetordet. For Messias skulle dø. Og ordet om Messias ble lest hver sabbat, v. 27. Derfor kjente de godt til hva som skulle skje med ham. Vi kan godt si at de burde ha gjenkjent ham, og det var det faktisk noen som gjorde her.

.

Et profetord om dette er Sak. 12, 10: De skal skue opp til ham som de har gjennomstunget. Det skjedde på Golgata. En soldat stakk spydet i hans side. Og mange jøder hadde nok ”gjennomstunget” ham på åndelig vis med sine ord og handlinger.

.

Jesaja 53 er kanskje den største og klareste profeti om Jesus og hans lidelse. Der taler han om Guds lidende tjener. Her sier han bl. a.: Herren lot alle våre misgjerninger ramme ham, v. 6. Og i v. 8 står det: Det var for mitt folks misgjernings skyld at plagen traff ham. Denne plagen var at han ble knust i døden for våre synder, v. 5.

.

Gud visste at han skulle dø – for vår synd. Alt var planlagt av Gud. Han kunne ikke komme utenom det om han skulle frelse verden. Da ble også dine synder sonet, og din gjeld hos Gud ble betalt med blod og død. All straff og dom ble tatt av Jesus. Han var Guds Sønn og dermed Gud. Derfor er det sikkert det han gjorde.

.

Både djevelen og mennesker trodde gjerne ved hans død var de ferdig med ham. Da skjedde noe uventet for mange:

.

3. Jesu oppstandelse.

I v. 30 sier Paulus til jødene som var samlet der: ”Gud oppvakte ham fra de døde.” Det hadde de ikke regnet med, og det ser vi av evangeliene om første påskedag. Satan visste det nok, han kjente til Guds frelse. Han måtte i alle tilfelle vike plassen for seierherren nå. Gud ville vise alle mennesker og de onde ånder at Jesus lever.

.

Dette har alltid vært til anstøt for menneskenes tanke. Det er så urimelig og helt utenfor alle naturlover. Men det største anstøtet er nok at det viser at Jesus var Gud. Gud oppfylte sitt løfte om oppstandelse, og der kunne ingen konge eller noe menneske være medhjelper.

.

Ordet er Salme 16, 10 er en sterk profeti om Jesu oppstandelse: ”Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse.” Guds hellige Messias skulle leve. Døden var bare en kort overgang. Og dette verset siterer Paulus her i Antiokia: ”Derfor sier han på et annet sted: Du skal ikke overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse,” v. 35. På pinsedag talte også Peter om dette og sa: ”Det var umulig for døden å holde ham fast,” Apg. 2, 24.

.

Det er et seiersrop. Gud har seiret over døden ved Messias.

.

4. Jesus kan frelse.

Det er resultatet av Jesu død og oppstandelse. Han er Gud, og Gud kan frelse. ”Derfor skal dere vite, brødre, at ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere”, v. 38. Og den som har fått sine synder forlatt, er frelst. Det skal ikke mer eller noe annet til. Kol. 1, 14; Ef. 1, 7.

.

Jesus kan det ingen andre er i stand til. Ved syndenes forlatelse får du en fullstendig rettferdiggjørelse. Ved troen på Jesus er det ditt. Ingen annen religion kan gjøre det, heller ikke Mose lov, sier han. V. 39. Den som forakter dette og vil tro, vil oppleve en forferdelig dom en dag.

.

Denne gangen opplevde Paulus at folket ville høre mer. Og neste sabbat samlet ”nesten hele byen seg for å høre Herrens ord”, v. 44. Også denne gangen delte flokken seg – noen trodde mens andre sa nei. Slik har det alltid vært og vil fortsette å være i evangeliets tid. Lykkelig den som tror på Jesus og får del i hans rike.

Amen.