Ett navn.
Apg. 4, 1-14 (12).
.
Kort tid før disse versene hadde Peter helbredet en vanfør, kap. 3. En ny vekkelse brøt ut etter pinsedag der mange ble omvendt – omkring 5000 - og Peter kom i fengsel. Peter og Johannes kom nå for Det Høye Råd der Peter talte. Og vi merker hvor frimodig han er. Han vet det kan koste ham alt, men han vet også at han må være sann som en Herrens forkynner. Han vek ikke av for noe nå.
.
Det er Jesus som er nøkkelen. Frelsen avhenger helt og fullt av ham. Og han vet at det nettopp er hans navn som irriterer lederne og vekker anstøt. Skulle han av den grunn være forsiktig og ikke tale så kategorisk? Skal en Herrens tjener gjøre det i dag? Vi har inntrykk av at mange prester og predikanter er altfor redde folk flest og vil ikke støte dem fra seg. La oss heller ta apostlene og Bibelen ellers til vårt eksempel.
.
A. Bare ett frelsernavn.
Peter gjør intet forsøk på å være venner med de ledende i landet selv om han visste at de var Jesu motstandere og hadde mye makt. Vers 11-12 er et sammendrag av hans forkynnelse:
.
”Han (Jesus) er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn (jødiske ledere),
men som er blitt hjørnestein.
- Og det er ikke frelse i noen annen.
For det finnes ikke noe annet navn under himmelen,
gitt blant mennesker,
som vi kan bli frelst ved.”
.
Jesus er Messias sendt fra Gud, og derfor er han den eneste frelsesvei. Hans navn betyr ”Herren frelser”. Det gjorde fariseerne rasende. De hadde sin vei ved loven. Og det var en viktig årsak til motstanden og forfølgelsen i denne tiden. For Jesus er en dom over alt vårt eget. All vår religiøsitet er mislykket. Det er forgjeves. Likevel er det mange som forsøker denne veien også i dag.
.
Jesus sa i sin trøste-og avskjedstale i Joh. 14, 6: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til faderen uten ved meg.” Peter er altså på linje med Frelseren selv. Tr. Bjerkrheim synger så rett når han sier: ”Du kjem ikkje utanom Jesus om inn du til livet vil gå.”
.
Budskapet fra engelen til Josef var også klart før Jesu fødsel: Han skal frelse sitt folk! Mat. 1, 21. Det er ikke sagt om noen andre, for ingen andre kan gjøre det. Jesus sa senere i Joh. 10, 9: Jeg er døren. Og han talte om en trang port og en smal vei, Mat. 7, 13f.
.
Noe av dette ”trange” ved Jesus, er nettopp at det er Jesus som er døren. Og bare han. Det tåler ikke de religiøse eller andre religioner. For vanlige folk høres det også veldig snevert ut. De tenker gjerne: Vi må da kunne gjøre litt i tillegg for å frelse oss selv. Det er greitt at Jesus hjelper til, men ikke at han skal gjøre alt. Der er menneskene som små barn: De vil gjøre noe selv og mener de får det til.
.
Her må vi stille et annet spørsmål:
.
B. Hvorfor er Jesus den eneste?
I v. 11-12 står det tydelig nok: Jesus er hjørnestein som altså hele huset er avhengig av. Og han er selve frelsernavnet. På grunn av at de sa det så klart, ble Peter og Johannes fengslet. Det hadde de kanskje unngått om de hadde vært mer diplomatiske og sagt: Jesus er en av veiene til himmelen, på linje med andre religioner. Men det sa de ikke. De sa rett ut: Bare ved å tro på Jesus Kristus, kommer du til himmelen. Alle andre religioner fører til fortapelsen.
.
I v. 2 står det at prestene m. fl. Var harme fordi de forkynte Jesu oppstandelse. For det var Guds egen underskrift og godkjennelse av Jesu frelsesverk. Påskemorgen var seiersropet, kvittteringen og stemplet på at alt var ferdig og godkjent i himmelen. Dette må vi mennesker bare akseptere og ta imot. Det er vår grunnvoll som holder i alle stormer her i livet og til slutt i den endelige dom. La oss se på noen sider ved dette:
.
1. Jesus tilfredsstilte Gud.
Han forlikte oss med Gud, slik Paulus skriver i 2. Kor. 5, 19: Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv. Det er hovedsaken. Guds vrede over det syndige menneske ble sonet og tatt bort ved Jesu død. Og i Ef. 2, 16 sier han: Kristus forliket oss med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. Og i Rom. 5, 10: Vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender.
.
Ingen andre kunne gjøre det, derfor er Jesus den eneste vei til frelse.
.
2. Jesus var vår stedfortreder.
Da Jesus døde, led han vår straff i vårt sted. Det vi skulle ha lidd, tok han på seg og betalte vår del og skyld. Jesus bar syndens dom og straff på seg, og det er døden. Rom. 6, 23. Dermed gjorde han opp for oss hos Gud, og det er ikke noe mer å gjøre. For Jesus er fullkommen, og alt han gjør, er fullkomment.
.
Profeten hadde sagt dette lenge før det skjedde. Jes. 53, 6 sier f. eks.: ”Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham” (No-30). Da døperen så Jesus komme til seg, sa han i det han pekte på Jesus: Se, der er Guds lam som bærer verdens synd. Joh. 1, 29. Og hebreerbrevet sier det samme: Nå er han åpenbart en gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. Hebr. 9, 26.
.
Jesus døde i vårt sted slik offerdyrene døde og ble ofret som en påminnelse for Israels synder i GT.
.
3. Jesus oppfylte loven.
Han levde et fullkomment menneskeliv her i verden. Han gjorde alt det loven sa et menneske skulle gjøre, og han unnlot alt det vi ikke skulle ha gjort. Hans liv var en fullkommen oppfyllelse av Guds lov. Han oppfylte all rettferdighet, Mat. 3, 15; 5, 17. Vi kunne aldri levd et slikt liv. Vi er mislykket fra første stund fordi vi er syndere.
.
Jesus hadde ikke synd og gjorde aldri en syndig handling. Det fine er at han gjorde dette for oss, i vårt sted på samme måte som han døde for oss. Nå gir han oss sitt eget liv som vi eier ved troen. Derfor kan Paulus si i Rom. 5, 10: Så skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv. Det er ikke bare Jesus død som betyr noe for oss. Det gjør også hans fullkomne liv. Det er dette livet vi står i framfor Gud, ikke vårt syndige liv. Og ved troen eier du alt sammen.
.
C. Hvor blir alt dette mitt?
Svaret er enkelt sagt: Ved tro. Paulus skriver mye om det, f. eks. i Rom. 3, 28: Vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen uten lovgjerninger. Troen er å ta imot. Og det er bare en åpen hånd som kan ta imot.
.
Å tro det er å slippe sin egen herlighet;
og fly til nådens klippe, til Jesus kjærlighet.
.
