mandag 2. november 2009

187) Apg. 26, 19.

.

Et himmelsk syn.

Apg. 26, 19.

.

Paulus var ikke ulydig mot det himmelske synet! Det sier han selv.

Og det finnes et himmelsk for alle mennesker som hører. Det er møtet med Gud kall, møtet med Gud i hans ord. Og Rom. 10, 8 sier: Ordet er deg nær i din munn og i ditt hjerte. Jesus sier i Mat. 18, 20: Der to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem. Det himmelske syn er et kall. Det kan komme noe ulikt til oss, på store stevner, i små grupper eller alene. Gud kan møte deg over alt. Og det himmelske syn og kall gjelder flere ting:

.

1. Kallet til frelse.

Paulus hadde selv fått det, v. 14-15. Han stod Gud imot og kjempet mot de kristne på en brutal måte. Nå var han på vei til Damaskus for å utrydde flere kristne. Da møtte han Jesus Kristus. Han måtte kapitulere for den himmelske kongen. For ham ble det en Kristi forklarelsesdag. Se ellers kap. 9 om hans omvendelse.

.

Han fikk straks en oppgave av Jesus. Han skulle gå til hedningene og åpne deres øyne slik at de vendte om fra synd og mørke til lyset fra evangeliet, v. 17f. Denne overgangen blir også beskrevet her som å gå fra Satans makt til Gud. Denne verden lever ikke bare under djevelens innflytelse, men den er underlagt Satans makt. Og der kan de ikke befri seg selv. Da hjelper bare en ting: Han skulle forkynne evangeliet. Og frelse er å få syndenes forlatelse ved troen på Jesus.

.

Kallet lyder nå utover hele verden der evangeliet blir forkynt. Gud bruker mange midler til å få budskapet ut. Noen ganger kan han tillate onde ting å skje, for å vekke folk opp av søvnen. – I Skotland var det en hyrde som ville jage sauene sine over ei lita elv. Men de syntes elva var for strid og ble stående ved elvebredden. Men hyrden visste råd. Han tok et lite lam på armen, og da våknet moren! Så gikk hyrden med lammet ut i elva og over på den andre siden. Sauen prøvde litt om senn og gikk utover. Den fikk mer mot og kom over til lammet. De andre sauene fulgte snart etter. De så at det gikk an.

.

– Kanskje du også har et lam som holder deg igjen? Mon Herren må ta noe fra deg før du ser kallet og hvor nødvendig det er å bli frelst?

.

Guds ord kaller, ikke følelser. Er du lydig når Ordet sier du må vende om nå? Kong Agrippa hørte også Ordet og kallet. Han bekjente faktisk: Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen. V. 28. Det er også ditt viktigste skritt i livet, enten det mangler mye eller lite.

.

Å, hvilken salig da du fikk,

Om du begynte nå i dette øyeblikk.

.

2. Et hellig liv.

Etter kallet til frelse innbyr vår Herre oss til å leve livet med ham i renhet og hellighet. Det er et kall til å vandre verdig frelseskallet. Vi er ikke lenger hedninger og verdens mennesker. Vi er begynt på et nytt liv. V. 17 og 20. Det nye liv er også å gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig. Et par ting må vi si om det:

.

- Vi er hellige i Kristus. For Guds åsyn er vi fullkomne og rene for Gud. 1. Kor. 1, 30. Der er vi ikledt Guds rene frelsesdrakt som det ikke er festet noe smuss ved. Jesus er blitt vår helliggjørelse.

.

- Men livet her på jord til hverdags – betyr det noe? Vi har møtt folk som benekter det. De mener at nå kan vi leve som vi selv ønsker, selv om det er galt. Bibelen sier det motsatte. Vårt liv er viktig for vår egen frelse. Vi kan falle i synd. Og dersom vi ikke gjør opp synden og får tilgivelse for den, er vi frafalne. Det kan skje ved slurv, synd og verdslighet.

.

- I tillegg er vi kristne her for å lyse klart for Jesus. Vi skal ikke gjøre skam på evangeliet. Derfor ber Bibelen oss om å leve verdig som kristen, ja, være en pryd for læren. Tit. 2, 10. I Ef. 5, 8 sier Paulus: Dere var mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn. Og Peter sier i 1. Pet. 1, 15: Dere skal være hellige, for jeg er Hellig, sier Herren. Vær etter den som kalte dere også dere hellige i all deres ferd. Det gjelder hverdagen så vel som i kirken.

.

Hva er det himmelske syn nå?

Hebr. 12, 2 ser: Idet vi ser på Jesus. Et slikt syn gir lyst og kraft og mot til å leve etter Guds vilje. Du ser han på korset der han lir døden i ditt sted. Kan du da gå bort å synde?

.

”Se meget på Jesus, vil du bli ham lik.”

.

3. Misjon hjemme og ute.

Da Paulus var i Lille-Asia, fikk han en gang et syn. Han hadde planlagt å reis nordøstover mot Svartehavet (Bitynia), men ”Jesu Ånd gav dem ikke lov”, Apg. 16, 7. Om natten hadde han et syn fra Gud der en mann ropte til ham og sa: ”Kom over til Makedonia og hjelp oss!” v. 9. Det var da evangeliet kom til Europa ved Paulus.

.

Budet i kap. 1, 8 stanser aldri. Da sa Jesus: Dere skal være mine vitner! Det gjaldt ikke bare i Israels land, men like til jordens ende. Det gjelder dine nærmeste, naboen, hele Norge og utover til hvert hus og hytte i denne verden. Alle behøver Guds frelse, og den er beregnet på alle.

.

Etter synet i Troas står det: Vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem, v. 10. Spørsmålet er om vi forstår det i dag. Uten evangeliet går til alle til fortapelsen. Johannes ser også noe på Patmos: ”Jeg så de døde, små og stsore, stå for Gud.” Åp. 20, 12. Vi trenger kanskje et syn av den gru helvetet er. Han som stiftet Frelsesarmeen, William Booth, sa en gang om sine medarbeidere: Fem minutter i helvete er all den utdannelsen de behøver! Det var sagt på spissen, men han visste: Da ville de gjøre hva som helst for å berge noen.

.

Vi er fattige på himmelske syn i dag. Vi ser så mye på verden, på hva vi skal gjøre, på metoder og nye måter. Men hva med himmelsynet? En misjonær skrev en sang med dette verset:

.

Gi meg ditt ømme frelsersinn

for verdens nød og harm.

Lukk meg i dine smerter inn

og gjør meg sterk og varm.

.

4. Himmelen.

Gi oss et himmelsyn av himmelen. Den evige stad som er vårt mål og rette hjem. Og la oss få se det som skjer før den siste dag på jord: Tegnene på din gjenkomst. Og av skaren som skal være der hjemme. Johannes fikk se det. Og vi kan lese om det i Skriften. Der er syner fra Gud.

.

I Åp. 7 sier han: Jeg så en skare som ingen kunne telle. Som tusen bjerge full av sne, synger salmisten. Og i kap. 21, 1 i Åp. ser Johannes en ny himmel og en ny jord. Det gir kraft til å holde ut og å gå et stykke lenger med Ordet. Løft blikket opp fra det jordiske og inn i det himmelske. Der er din plass.

.

På den siste dag når vi går inn himmelporten, skal vi si med stor frimodighet: Jeg ble ikke ulydig mot det himmelske syn. Og jeg angrer det ikke. Takk, Herre, at du hjalp meg over grensen. Da er vi for alltid framme ved målet.

.

I begynnelsen av sitt liv fikk han fullmakt fra mennesker til å fengsle de kristne, Apg. 26, 12. På den reisen møtte han en større makt, Kristus, v. 15. Da ble han overbevist og fikk et nytt liv. Han ble lydig. Alle får et syn, et kall fra Gud, et oppdrag som vitne. Er du lydig mot det?

.