tag:blogger.com,1999:blog-60695804020010530872024-02-08T13:50:58.052+01:00P R E I K E R !Preiker av Nils Dybdal-Holthe. Tanken er ikkje å tala over alle vers i breva, men å henta ein eller fl. tekstar frå kvart kapittel i breva i NT. Og det er enkel og oppbyggeleg forkynning så langt eg maktar.Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comBlogger213125tag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-14864979413597601162009-11-19T10:55:00.004+01:002011-04-13T12:04:18.016+02:00Om bloggen.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on"><span style="font-size: 130%;">På denne bloggen er innskrevet en tale eller stykke med tekst fra hvert kapittel i alle brevene i NT, Åpenbaringen og Apostlenes gjerninger. For at den ikke skal bli for lang og tung, blir det skrevet inn taler fra alle evangeliene i en annen blogg: prekener-ev. Tekster fra GT er på andre blogger.<br />
</span><br />
<div align="center"><span style="font-size: 130%;"><br />
</span><br />
<span class="Apple-style-span" style="font-size: 21px;"><br />
</span></div><span style="font-size: 130%;"><br />
---<br />
</span></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-48976115612134943132009-11-18T12:38:00.003+01:002011-04-13T12:06:26.665+02:00212) Apg. 1, 6-11.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on"><link href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml" rel="File-List"></link><style>
<!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->
</style> <br />
<span class="Apple-style-span" style="color: #003300; font-size: 29px;"><b><span style="letter-spacing: -0.15pt;">De første kristne.</span></b></span><br />
<div class="MsoNormal" style="color: #003300; text-align: justify;"><span style="font-size: 180%;"><b><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Apg. 1, 6-11.24-26. </span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> I Acta 1, 6-11. 24-26 får vi noen glimt av hvorledes de første kristne var. Vi møter Guds rike på jord - det som ikke er av denne verden. Joh. 18, 36. Hva sier dette avsnittet om dem?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>De hadde Åndens kraft</b>, 1, 8. Det er Guds rike i oss. I oss selv er vi kraftløse og fattige. Ingen nådde fram ved egen hjelp. Her må vi nøye oss med å vise noen hovedtrekk ved Åndens gjerning:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> a) Ånden skal lede oss til hele sannheten og minne oss om alle ting. Joh. 16, 13; 14, 26. Kraften fra Gud er avhengig av om vi lar oss lede av den. Det er et spesielt viktig poeng. Han skal lede oss når det gjelder frelse og kristenliv. Men her er det viktig å merke seg: Ånden taler alltid i samsvar med Guds ord, Bibelen. Joh. 16, 13. Svermeriet kommer lett der dette ikke er klart og tatt hensyn til. Vi taper kraft når vi ikke er lydige mot denne påminnelsen.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> b) Ånden skal overbevise om synd, rettferdighet og dom. Joh. 16, 8ff. I oversettelse av 1978 heter det: Han skal gjere det klart... Ingen blir overbevist i åndelige spørsmål med argumentasjon eller menneskelig visdom. Menneskene har alltid motargument og selvforsvar, særlig om synd, rettferdighet og den endelige dom. Guds Ånd må gjøre det klart. Til mer vi regner med det, til mer kraft eier vi i tjenesten. Det viser hvor uduelige vi egentlig er. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> c) Ånden skal vise oss Kristus. Joh. 16, 14: Han skal herliggjøre meg. Vi eier kraft fra Gud i den grad Kristus blir stor og herlig for hjertet. Et eksempel er Tomas. Han var vantroende, men Jesus viste ham sine sår. Da sa Tomas: Min Herre og min Gud. Joh. 20, 27-28. Se Jes. 53, 5: Ved hans sår har vi fått legedom. Og Peter sier: Han bar våre synder... 1. Pet. 2, 24. Å være en kristen er å leve ved Jesu sår. Det er det eneste stedet vi er fri synden - da kommer frimodigheten og kraften. Brevene i NT viser oss at de første kristne var mye opptatt av dette. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>De vitnet om Jesus</b>, 1, 8. Dette er Guds rike omkring oss og ved oss - en grunntone i misjonen. Vitnesbyrdet er ikke om oss selv, det er heller ikke små taler. Det er det selvopplevde sammen med Jesus. Joh. 3, 11; 1. Pet. 2, 9. Å vitne er å fortelle om det Jesus har gjort for oss. Misjon er også dette: å vise andre hen til Jesus, ikke først og fremst å hjelpe dem sosialt eller politisk/økonomisk. De første kristne så det klart. derfor la de alltid mest vekt på å forkynne Kristus. Apg. 8, 5. Men de glemte ikke det sosiale, 11, 29. Vi tar med et par ting om vitnetjenesten:<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> a) Alle skal være med. Å vitne er ikke oppgave for spesialister<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">men for hver og en som har møtt Jesus. Vi kan vitne både ved ord og gjerninger, 1. Pet. 3, 1. Joh. 15, 26-26. Ordet sier at Ånden skal vitne (Åp. 22, 17), men også vi! Spørsmålet er da: hva slags vitne er vi? Gir vi andre et godt bilde av Kristus? For å bli det, trenger vi kraft fra Ånden, dvs. la han vise oss Jesus og lede oss inn i Ordet og lydighet. Det gjør oss små, og det gjør oss til bedre vitner. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> b) Vitnesbyrdet skal ut til verdens ende, dvs, alle steder. Et vitne kan aldri stanse så lenge det er steder som ennå ikke har hørt og folk som ikke tror. De skulle begynne i Jerusalem - det er hjemmet og naboen. Den vitnetjenesten er ofte vanskeligst. Men den er spesielt viktig. Deretter skulle de gå til Samaria - det var de som jødene ikke hadde samfunn med, Joh. 4, 9. Det kan være uvenner og til og med fiender. Judea var deres eget land og folk, dvs. indremisjon. Og videre skulle de gå helt ut, til verdens ende. Det er ytremisjonen. Alle folk og rike skal høre. Så stor er oppgaven. Jesus venter vi skal være med. Noen skal gå - andre skal sende. Ordren gjelder helt ut - og kraften når helt ut.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Vekkelsepredikanten Evan Roberts i Wales sa til de troende når han kom til et sted for å tale på vekkelsesmøter: "Det må ikke være noe mellom Gud og deg." Det ville hindre og stenge for arbeidet.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>De ventet Jesu gjenkomst</b>, 1, 11. Det er Guds rike i fullendelsen. da er vitnetjenesten slutt og de troende er for alltid hjemme hos Jesus. Vi har klare løfter i Bibelen om det. Noen har regnet seg fram til at Jesu komme er nevnt over 300 ganger i NT. Her får apostlene et klart løfte: Denne Jesus... skal komme igjen. Da tar han sine hjem til den evige salige himmel. da er alle anledninger til å bli frelst slutt, nådetiden er ute.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> .<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Da er også alle anledninger til misjon slutt, det er siste dag for vitnetjeneste, offer og arbeid for Herren. Da får de troende lønn for tjenesten, ikke etter resultatet av arbeidet, men etter troskap i tjenesten. Spørsmålet er da: finner han oss vakende og opptatt i arbeidet?<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> De første kristne levde i forventningen etter Jesu komme. Det gav kraft, frimodighet og interesse i arbeidet. Dette var nok en av hemmelighetene til at de første kristne lykkes i misjonsarbeidet: tyngdepunktet lå hos Jesus og i himmelen. Ser vi v. 11 sammen med v. 6 ser vi at problemstillingen blir dette: Hovedsaken blir ikke <b>NÅR</b> Jesus kommer, men <b>AT</b> han kommer.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> <b>De levde under Guds ledelse</b>, 1, 24f. En av apostlene svek Jesus - Judas. Tallet tolv var viktig, det minnet dem om Israels 12 stammer som uttrykk for Guds folk. Og her merker vi oss det krav som ble stilt for å kunne kalles apostel: han skulle ha vært sammen med Jesus (her menes i legemlig live) og de andre fra Johannes' dåp til Jesu himmelfart, v. 21f. Oppgaven var nemlig å vitne om hans oppstandelse. Derfor kan vi ikke kalle noen apostel i dag. To menn med disse kvalifikasjoner ble stilt fram, v. 23. Hvem av dem skulle så være apostel? Her ser vi at de søkte Guds ledelse i en slik sak. De bad: Herre, vis oss du den rette. De tenkte ikke etter hvor dugelige de var eller om de var godt likt. De søkte hjelp fra Gud. Så brukte de den gammeltestamentlige måten å kaste lodd for å finne den rette. Tanken bak var at Gud da - etter bønnen - skulle styre loddet slik at det ble rett. Og alle bøyde seg for det. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Et annet eksempel er kap. 13, 1-4. Her var spørsmålet hvem som skulle være utsendinger til misjonsmarken. Det var trolig flere som kunne ha reist, menneskelig sett. Ånden sa, står det. Hvorledes det hendte konkret er ikke sagt. Men det skjedde vel ved en av de profetene som er nevnt der, ved spesiell profetisk åpenbaring. Vi skal huske at dette var selve åpningsfasen for misjonen. Ved alle slike anledninger finner vi at Gud bruker ekstraordinære måter. Men vi skal ikke vente med å vitne til vi får slike åpenbarelser. Vi ser også at det var et ytre kall fra de kristne (menigheten) som stadfestet det indre kallet Paulus og Barnabas hadde.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Vi har også et eksempel i kap. 16, 6ff. Det var også et spesielt tilfelle. Da skulle evangeliet forkynnes i en ny verdensdel - Europa. <o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"> Hovedsaken for oss er dette: De første kristne var villige til å følge Ånden og Guds vilje. De forandret sine planer når de ble klar over Guds vilje. Det har mye å si oss i dag.<o:p></o:p></span></div><div class="MsoNormal">.<o:p></o:p></div></div>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-3908681698893651872009-11-18T12:37:00.000+01:002009-11-18T12:38:22.578+01:00211) Apg. 2, 42-47.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} p.MsoFootnoteText, li.MsoFootnoteText, div.MsoFootnoteText {mso-style-noshow:yes; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:none; font-size:12.0pt; font-family:"Courier New"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-language:HE; layout-grid-mode:line;} span.MsoFootnoteReference {mso-style-noshow:yes; vertical-align:super;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; color: rgb(153, 51, 153);"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Forsamlingslivet. <o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; color: rgb(153, 51, 153);"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Apg. 2, 42-47.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Den andre hovedlinja om de første kristne er menighetsliv, hvordan de levde sammen både sosialt og åndelig. Det er kristenlivet i funksjon. Kan vi si at det er et forbilde på det rette, normale liv i en kristen forsamling? Her kan vi lære å følge Kristus ved å gå tilbake til de bibelske normer.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>De holdt "urokkelig fast ved" noe, står det.<a style="" href="http://www.blogger.com/post-create.do#_ftn1" name="_ftnref1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style=""><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style=";font-family:";font-size:11;" ></span></span><!--[endif]--></span></span></a> Ordet betyr å være sterk, fortsette i. Dette er ikke selvsagt. De kristne har bundet seg slik til Gud, som Paulus vitner om (kap. 20, 22). Det er noe av den kristne tukt: å la seg styre og lede av Guds ord i privatliv og menighetsliv. Når Paulus kaller seg Jesu Kristi tjener (slave) betyr det bl. a. at Jesus eier ham og disponerer over ham. Her er nevnt 4 ting som spesielt viktige for en kristen. (De fire B-er.) Og det er en nødvendig bakgrunn for å kunne drive rett misjon. De holdt fast ved:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >A. Bibelen,</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" > apostlenes lære. Peters tale pinsedag er spekket med bibelsitat fra GT. Det samme ser vi i andre taler og i brevene i NT. Det viser at apostlene og de første kristne så på Bibelen som sin eneste og høyeste autoritet. Den måtte de følge. Det var deres styrke. Paulus kan vitne om at de første kristne fulgte denne linja, kap. 20, 27. For oss gjelder det selvsagt hele Bibelen, både GT, Jesu taler og liv og brevlitteraturen. Alt har samme autoritet. Og det må vi holde fast ved. Det er mange som vil ta det fra oss i dag.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>a) Forkynnelsen skal altså være bygt på Ordet, og vårt vitnesbyrd må samsvare med Bibelen. Noe annet har vi ikke mandat til. Trolig er dette vår største svakhet nå.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>b) Hverdagslivet vårt skal også samsvare med Ordet. NT har mye å si oss om kristenlivet, f. eks. Rom. 12 og Ef. 4. Frafall fra Bibelen er farlig, det drar alltid mer med seg og blir årsak til åndelige nedgangstider. Bibeltroskap er ikke bare et teoretisk eller intellektuelt spørsmål. Det skal også vise seg i livet. Her er det viktig å ta vare på Bibelens ord slik det står, og ikke la våre egne tanker lese korrektur på Skriften. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >B. Brodersamfunnet.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" > Dette er livet sammen med andre troende, både i og utenfor forsamlingen. De kjente seg ett med de andre kristne, kap. 4, 32. Her er ikke tale om enhet mellom alle som <b style="">sa</b> de var kristne. Det ser vi av utviklingen senere. Her er det enhet mellom troende som bøyde seg for apostlenes lære, jfr. ovenfor. Enheten gav seg praktiske utslag, v. 44-46a. La oss nevne to sider ved dette hellige samfunnet:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>a) Vi behøver andre kristne. Det er ikke Guds mening at vi skal leve isolert, for oss selv. Det er et tapt for oss. Å være sammen med andre troende er styrke, oppmuntring, glede og takk. Apg. 28, 15. Mang en trett kristen fikk ny kraft og nytt mot etter et stille samvær med en av Jesu ringe små. Kristenlivet er som en vandring i ødemarken. Der trenger vi hverandre - i vennesamfunnet.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>b) Vi skal være til hjelp for andre. Vi skal ikke bare nyte, vi skal yte noe. 1. Kor. 14, 26: Hver enkelt skal ha noe med seg til møte. Det sløve, kritiske og kravfulle mennesket styrker ikke vennesamfunnet. Tenk om vi alle kom til møtene med tanken å <b style="">gi</b> noe. Du kan sitte og be for taleren, stemme i et sangvers i vitnemøtet og kanskje lese et bibelord som er blitt godt for deg. Og det at du kom og satt der var til oppmuntring for noen. Så viktig er dette samfunnet. Det er kjernen for kristenlivet i landet, nøkkelen til vekkelse og et godt kristenliv. Holder vi fast her?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >C. Brødsbrytelsen</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" > eller nattverden. Det er opplevelsen skjærtorsdag på den øver salen. Det er styrkemåltidet, et spesielt samfunn blant de kristne. For dette er for Guds folk. Her skal vi minnes og forkynne Jesu død, 1. Kor. 11, 26. Da Jesus innstiftet dette, sa han: Dette er mitt legeme som gis for dere - til forlatelse for synd. Men nattverden skal ikke brukes som sovepute og unnskyldning for synd. Vi kan ikke gå til nattverdbordet og tro at en av den grunn er en kristen uten omvendelse og et kristelig liv. Derfor skriver Paulus alvorlig om å prøve seg selv først, 1. Kor. 11, 28. Nattverden er for de som tror. Av v. 46 ser vi at de også brøt brødet omkring i hjemmene der bare noen få kunne samles, og ikke bare i store forsamlinger under ledelse av apostlene. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >D. Bønnene.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" > Dette kommer sist, men er av den grunn ikke minst viktig. Vi ser hvorledes apostlene selv praktiserte dette, kap. 3, 1f; 4, 24f. 31; 12, 12. Bibelen taler både om privat bønn, lønnkammerbønn og felles bønn. De kan ikke erstatte hverandre, men utfyller hverandre. Ingen organisering eller talegaver kan brukes rett uten mye bønn. Gjennom hele NT kan vi følge denne hovedlinje: bønn. De lærte det av Jesus og brukte det mye. Og nettopp dette skulle vi holde fast ved mer enn før: en daglig stund alene med Jesus. Det gjelder særlig i arbeid for Guds rike, i misjon hjemme og ute. Vi merker oss hvordan Paulus taler om dette i forbindelse med rustningen, Ef. 6, 18. Vi skal ta på rustningen i bønn, og også be for ham som predikant.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Dette hører med til den indre vokster som en forutsetning for den ytre vokster i Guds rike, v. 47. Nye kom til tro. Vekkelsen fortsatte fordi samfunnet blant de troende var godt.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <div style=""><!--[if !supportFootnotes]-->
<br /> <hr align="left" size="1" width="33%"> <!--[endif]--> <div style="" id="ftn1"> <p class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 12pt; text-align: justify;"><a style="" href="http://www.blogger.com/post-create.do#_ftnref1" name="_ftn1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style=";font-family:";font-size:12;" ></span></span></span></span></span></a><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p></o:p></span></p> </div> </div> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-88507972140779419142009-11-18T12:33:00.000+01:002009-11-18T12:34:04.061+01:00210) Apg. 3, 1-10.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="color: rgb(51, 51, 153);font-size:14;" >Det jeg har.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="color: rgb(51, 51, 153);font-size:14;" >Apg. 3, 1-10.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det var ved bønnens time at Peter og Johannes gikk til templet for å be, etter jødisk skikk. Det var den niende time etter jødisk klokkeslett, som tilsvarer kl. 3 em. De gikk <i style="">sammen</i>, står det. Det er ofte hjelp i å være flere, både i glede og sorg. Det er også godt å være flere når vi skal hjelpe andre i nød. Slik var det her. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det kom en vanfør av fødsel og hadde levd som lam i over 40 år (kap. 4, 22). Det var nok en tung skjebne å slite med. Også i dag møter vi slike folk. Menneskelig sett kan vi gjøre lite for dem, med unntak av praktisk hjelp og oppmuntring. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Men det er en annen nød som faktisk er større og som gjelder oss alle. Det er synden. Vi er åndelig vanfør og lam fra fødselen av, som David sier i Salme 51, 7. Her kan vi heller ikke gjøre noe. Vanlig menneskelig trøst til synderen blir feil. Det er det visst ikke alle som tenker på. Vi må ut av synden og ikke bli trøstet i synden. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Denne mannen <i style="">ventet</i> å få noe. Han satt hver dag ved templet, ved en av inngangene, ved den tempeldør som kalles Den fagre. Der gikk det nok mange folk forbi på vei inn i templet. Her satt han med sin tiggerpose og ba om penger. Hans selvfølelse må ha vært låg etter disse mange tiggerår. Han hadde nok sett mange gå forbi uten å gi noe og kanskje med et forarget blikk. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Så kommer disse to disiplene. Det er kort tid etter pinse. Og de fikk den samme tiggerbønn som alle andre. Peter så på ham og innledet samtalen. Men disse to var ikke rike, de hadde ikke penger eller annen verdi å gi ham. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Sølv og gull har jeg ikke, sa Peter. Han dempet nok forventningen med det. Peter hadde likevel noe mer i tankene. For av seg selv kunne han ikke gjøre noe. Her måtte det sterkere saker til. Og disippelen hadde noe mer, og det ville han gi bort. Slik er det med oss også. Vårt eget kan ikke hjelpe. Men vi har <b style="">Guds ord</b>, evangeliet om en ferdig frelse som tilbys alle mennesker. ”Det jeg har,” sier han. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Peter var en benådet Herrens tjener med rike nådegaver. Nå kjente han kraften i seg, Jesus var der ved tempelporten ved sin Ånd. Fylt av den sa han: ”I Jesu Kristi nasareerens navn – stå opp og gå! Nå grep han mannens høyre hånd og reiste ham opp. Underet skjedde. Gud helbredet mannen. Det var ikke noe ved Peter som gjorde dette. Det var navnet Jesus og det han representerte. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det er også tydelig at mannen selv forstod at det skjedde ved Gud. Han sprang opp og gikk omkring og gikk inn i tempelområdet ”og sprang og lovpriste Gud”, v. 8. Han skulle ha takk og ære. Peter og Johannes forsvinner liksom bort fra skueplassen. De hadde gjort sin gjerning, som en pekepinn fra Gud selv. Alle som var der skjønte også at dette var Guds verk. Derfor ble det et stort lovsangskor på tempelplassen denne dagen. Likevel ville ikke mannen forlate sine hjelpere, v. 11. Han var sikkert usigelig takknemlig for denne hjelpen, og slike hjelpere er det naturlig at vi ønsker å ha kontakt med. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="font-size:11;">Hva har vi å gi våre medmennesker?</span></i><span style="font-size:11;"> Vi møter dem hver dag. Noen kommer til møter og gudstjenester. Hva gir vi dem? Det er viktig i dagens situasjon med så mange tilbud. Jo, vi har noe som passer for alle og som hvert menneske behøver:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">1. Guds ord.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">I vår del av verden og svært mange andre steder er Bibelen tilgjengelig språk som mange forstår. De folk som ennå ikke har Ordet på sitt eget språk, må så langt det er mulig får det. Noen organisasjoner arbeider aktivt for dette, f. eks. Wycliffe. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Hos oss finnes det mange bibler, både privat, på bibliotek og for salg. Men vi må også sørge for å gi dem Guds ord når vi taler og har møter. Vår forkynnelse og våre vitnesbyrd bør være mer fylt av Ordet fra Gud enn våre egne tanker og opplevelser. Det er noen ganger frustrende å høre folk bruke mye tid til å fortelle om seg selv i stedet for å fortelle om Jesus. Det må ikke være slik iblant oss. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Heller ikke skulle vi bruke mye tid i møter m.m. til å forklare hva de ulike retninger og teologer forstår om bibelordet. Det er ikke åndelig mat for sjelen, men er ofte mer egnet til å rive ned troen enn å bygge den opp. Når vi sitter på et kristelig møte, er vi oftest lite interessert i å høre hva taleren mener. Det kan ikke hjelpe oss. Vi har mange slike talere nå. De strør om seg om sine egne tanker om bibelordet, og noen er flinke diktere i så måte. Ta heller fram Gudsordet, si hva det står der. Det kan være godt for mange av oss å gjøre som Luther sa til prestene i kirkene etter reformasjonen: Stå hurtig opp, tal hurtig det du skal si, sett deg hurtig ned igjen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Vi skal ikke regne om alt som Bibelen forkynner her. Det er en lang bibeltime. Men noe kan vi huske: Bibelen taler om <b style="">synd </b>– alvorlige ord om synden hos hvert eneste menneske. Det må vi ikke unnlate å fortelle folket. Dernest taler den mye om <b style="">frelse</b> fra synden. Dette er hovedsaken. Gud taler mindre å befri oss fra ytre nød og vansker, selv om han også kan gjøre det. Men hva hjelper det med hjelp i menneskelivet, hvis vi ikke er himmelborgere?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Bibelen taler om kristenlivet her i verden og sier mye som svar på spørsmålet: Hvordan skal vi leve? Det skal vi ikke glemme for vår egen del og for våre tilhørere. Vi må lære å leve rett, og det kan vi bare i Bibelen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">2. I Jesu navn.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det var Peters utgangspunkt. All hans myndighet og kraft og gjerning var knyttet til Jesus. Jesu navn står som fellesord og symbol på hele Guds gjerning i Kristus. Når han påberoper seg dette navnet, har han egentlig hele treenigheten og dermed Gud makt bak seg. Det er ikke Peter som helbreder, det er Gud selv. Jesus er hans kanal inn i en syndig verden. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det er på samme måte med oss. Når vi taler og ber i Jesu navn, er det hans gjerning vi bygger på. Derfor er det galt å si at et menneske kan helbrede syke. Det kan ingen. Men Gud kan. Og noen ganger bruker han noen mennesker på en spesiell måte for å lede sin kraft inn til den syke. Og her ligger flere under. Han kan helbrede en syk, men gjør det ikke alltid. Han kan bruke et menneske som sin kanal, men ser ikke ut til å bruke alle. Derfor skal dette skape ydmykhet og gjøre oss lågmælte når Guds gjerning skjer på jord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Bibelen er veldig tydelig på at bare Jesus kan frelse en synder. Det ser vi allerede i neste kapittel, kap. 4, 12. Han er den eneste vei til Gud og til himmelen. Derfor kan vi aldri unngå å tale om Jesus. Han må være midtpunktet i våre møter og vår forkynnelse. Og det blir så godt på møtene når Jesus blir opphøyet ved at syndere priser og takker ham for frelsen. Ekte tårer kan rinne fra gamle og unge når verset lyder: Ved den navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Frelsen sagt på en annen måte er syndenes forlatelse. Og Bibelen forkynner at det skjer ved Jesu navn. Apg. 10, 43. For det var han som betalte våre synder, led døden og tok straffen og utholdt Guds vrede som vi burde tatt. Han blod fløt for vår synd og vi kan bli fri hos ham. Han er veien, sannheten og livet. Joh. 14, 6. Den eneste adgang til liv liv. ”Derfor synger jeg bare om ham.”<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Og så sier Bibelen at dette navnet er veig, Salme. 72, 17. Det skal aldri forgå. Og da vil det også beholde kraften og frelsen så lenge verden står og folk kan komme for å bli frelst. ”Så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd.” Det er alle de nyfrelste. Du også kan komme til ham nå, kom i Jesu navn.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">3. Stå opp.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Også det sa Peter. Og der og da viste det at mannen kunne ta Peter på ordet – og han ble frisk. Og dermed forlot han plassen sin ved tempeldøren. Et nytt liv begynte nå. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Slik er det i vår tid også. Som troende bryter vi med verden og synden. Du har fått noe nytt og mer verdifullt. Djevelen vil friste deg mange ganger til å prøve litt av synden og tøye grensene for rett og galt. Da er det viktig for oss å tenke: Min plass i verden er tom – og den skal fortsatt være det. Jeg har ingen ting der å gjøre. Vi kan sitere den gamle Johan Arndt som sa: ”Forlat alt, så får du ved troen alt!” Og det er mye bedre enn alt det du hadde i verden. For det har himmelluftning over seg. Lønnen blir stor når vi en gang er framme. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Vil ikke du også være med?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-92022950393011233922009-11-16T15:23:00.000+01:002009-11-16T15:24:32.545+01:00209) Apg. 4, 1-14.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style=";font-size:14;color:fuchsia;" >Ett navn.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style=";font-size:14;color:fuchsia;" >Apg. 4, 1-14 (12). <o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Kort tid før disse versene hadde Peter helbredet en vanfør, kap. 3. En ny vekkelse brøt ut etter pinsedag der mange ble omvendt – omkring 5000 - og Peter kom i fengsel. Peter og Johannes kom nå for Det Høye Råd der Peter talte. Og vi merker hvor frimodig han er. Han vet det kan koste ham alt, men han vet også at han må være sann som en Herrens forkynner. Han vek ikke av for noe nå. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det er Jesus som er nøkkelen. Frelsen avhenger helt og fullt av ham. Og han vet at det nettopp er hans navn som irriterer lederne og vekker anstøt. Skulle han av den grunn være forsiktig og ikke tale så kategorisk? Skal en Herrens tjener gjøre det i dag? Vi har inntrykk av at mange prester og predikanter er altfor redde folk flest og vil ikke støte dem fra seg. La oss heller ta apostlene og Bibelen ellers til vårt eksempel.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style=";font-size:11;color:purple;" >A. Bare ett frelsernavn.</span></b><span style=";font-size:11;color:purple;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Peter gjør intet forsøk på å være venner med de ledende i landet selv om han visste at de var Jesu motstandere og hadde mye makt. Vers 11-12 er et sammendrag av hans forkynnelse: <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style=";font-size:11;color:purple;" >”Han (Jesus) er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn (jødiske ledere),<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style=";font-size:11;color:purple;" ><span style=""> </span>men som er blitt hjørnestein.<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style=";font-size:11;color:purple;" >- Og det er ikke frelse i noen annen.<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style=";font-size:11;color:purple;" >For det finnes ikke noe annet navn under himmelen,<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style=";font-size:11;color:purple;" >gitt blant mennesker,<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style=";font-size:11;color:purple;" >som vi kan bli frelst ved.”<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesus er Messias sendt fra Gud, og derfor er han den eneste frelsesvei. Hans navn betyr ”Herren frelser”. Det gjorde fariseerne rasende. De hadde sin vei ved loven. Og det var en viktig årsak til motstanden og forfølgelsen i denne tiden. For Jesus er en dom over alt vårt eget. All vår religiøsitet er mislykket. Det er forgjeves. Likevel er det mange som forsøker denne veien også i dag. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesus sa i sin trøste-og avskjedstale i Joh. 14, 6: <i style="">”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til faderen uten ved meg.”</i> Peter er altså på linje med Frelseren selv. Tr. Bjerkrheim synger så rett når han sier: ”Du kjem ikkje utanom Jesus om inn du til livet vil gå.” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Budskapet fra engelen til Josef var også klart før Jesu fødsel: Han skal frelse sitt folk! Mat. 1, 21. Det er ikke sagt om noen andre, for ingen andre kan gjøre det. Jesus sa senere i Joh. 10, 9: Jeg er døren. Og han talte om en trang port og en smal vei, Mat. 7, 13f. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Noe av dette ”trange” ved Jesus, er nettopp at det er Jesus som er døren. Og bare han. Det tåler ikke de religiøse eller andre religioner. For vanlige folk høres det også veldig snevert ut. De tenker gjerne: Vi må da kunne gjøre litt i tillegg for å frelse oss selv. Det er greitt at Jesus hjelper til, men ikke at han skal gjøre alt. Der er menneskene som små barn: De vil gjøre noe selv og mener de får det til. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Her må vi stille et annet spørsmål: <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style=";font-size:11;color:purple;" >B. Hvorfor er Jesus den eneste?</span></b><span style=";font-size:11;color:purple;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">I v. 11-12 står det tydelig nok: Jesus er hjørnestein som altså hele huset er avhengig av. Og han er selve frelsernavnet. På grunn av at de sa det så klart, ble Peter og Johannes fengslet. Det hadde de kanskje unngått om de hadde vært mer diplomatiske og sagt: Jesus er en av veiene til himmelen, på linje med andre religioner. Men det sa de ikke. De sa rett ut: Bare ved å tro på Jesus Kristus, kommer du til himmelen. Alle andre religioner fører til fortapelsen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">I v. 2 står det at prestene m. fl. Var harme fordi de forkynte Jesu oppstandelse. For det var Guds egen underskrift og godkjennelse av Jesu frelsesverk. Påskemorgen var seiersropet, kvittteringen og stemplet på at alt var ferdig og godkjent i himmelen. Dette må vi mennesker bare akseptere og ta imot. Det er vår grunnvoll som holder i alle stormer her i livet og til slutt i den endelige dom. La oss se på noen sider ved dette:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">1. Jesus tilfredsstilte Gud. </span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Han forlikte oss med Gud, slik Paulus skriver i 2. Kor. 5, 19: Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv. Det er hovedsaken. Guds vrede over det syndige menneske ble sonet og tatt bort ved Jesu død. Og i Ef. 2, 16 sier han: Kristus forliket oss med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. Og i Rom. 5, 10: Vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Ingen andre kunne gjøre det, derfor er Jesus den eneste vei til frelse. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">2. Jesus var vår stedfortreder.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Da Jesus døde, led han vår straff i vårt sted. Det vi skulle ha lidd, tok han på seg og betalte vår del og skyld. Jesus bar syndens dom og straff på seg, og det er døden. Rom. 6, 23. Dermed gjorde han opp for oss hos Gud, og det er ikke noe mer å gjøre. For Jesus er fullkommen, og alt han gjør, er fullkomment. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Profeten hadde sagt dette lenge før det skjedde. Jes. 53, 6 sier f. eks.: ”Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham” (No-30). Da døperen så Jesus komme til seg, sa han i det han pekte på Jesus: Se, der er Guds lam som bærer verdens synd. Joh. 1, 29. Og hebreerbrevet sier det samme: Nå er han åpenbart en gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. Hebr. 9, 26. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesus døde i vårt sted slik offerdyrene døde og ble ofret som en påminnelse for Israels synder i GT. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">3. Jesus oppfylte loven.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Han levde et fullkomment menneskeliv her i verden. Han gjorde alt det loven sa et menneske skulle gjøre, og han unnlot alt det vi ikke skulle ha gjort. Hans liv var en fullkommen oppfyllelse av Guds lov. Han oppfylte all rettferdighet, Mat. 3, 15; 5, 17. Vi kunne aldri levd et slikt liv. Vi er mislykket fra første stund fordi vi er syndere. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesus hadde ikke synd og gjorde aldri en syndig handling. Det fine er at han gjorde dette for oss, i vårt sted på samme måte som han døde for oss. Nå gir han oss sitt eget liv som vi eier ved troen. Derfor kan Paulus si i Rom. 5, 10: Så skal vi så meget mer bli <u>frelst ved hans liv</u>. Det er ikke bare Jesus død som betyr noe for oss. Det gjør også hans fullkomne liv. Det er dette livet vi står i framfor Gud, ikke vårt syndige liv. Og ved troen eier du alt sammen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style=";font-size:11;color:purple;" >C. Hvor blir alt dette mitt?<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Svaret er enkelt sagt: Ved tro. Paulus skriver mye om det, f. eks. i Rom. 3, 28: Vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen uten lovgjerninger. Troen er å ta imot. Og det er bare en åpen hånd som kan ta imot. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><b style=""><i style=""><span style="color: rgb(255, 102, 0);font-size:11;" >Å tro det er å slippe sin egen herlighet;<o:p></o:p></span></i></b></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><b style=""><i style=""><span style="color: rgb(255, 102, 0);font-size:11;" >og fly til nådens klippe, til Jesus kjærlighet.<o:p></o:p></span></i></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;"><o:p> </o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-70729356362982020522009-11-16T15:22:00.000+01:002009-11-16T15:23:24.976+01:00208) Apg. 5.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:Georgia; panose-1:2 4 5 2 5 4 5 2 3 3; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:647 0 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:14;" >Hykleri.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:14;" >Apg. 5.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" ><span style=""> </span>Dette var vanskeligheter med noen personer innen kristenflokken. Det skaper ofte de verste problem. Noen ganger er det vanskelig å oppdage det, og enda vanskeligere å løse det rett. Det skyldes for en del at vi mennesker er syndere og derfor faller i mange fristelser. Det har fulgt kristenheten i alle år, om ikke alltid på samme måte eller om de samme ting. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Her er tre eksempler fra den første kristentid.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>A) Ananias og Safira.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >I kap. 5 leser vi om Ananias og Safira. Deres synd var økonomisk bedrag og senere løgn. Bakgrunnen var det nye fellesskapet mellom de troende. De som eide jord eller hus solgte det og ga pengene til apostlene. Det var for å hjelpe de mange fattige blant dem. Josef fra Kypros var en av de som solgte en åker, 4, 36. Da ble Ananias og Safira enige om (!) å gjemme noe av salgssummen til eget bruk. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Det var ikke galt i og for seg. Felleseie var frivillig. Men feilen var at de <b style="">sa</b> det var alt og altså løy. Hvorfor gjorde de det? De ville nok at folk skulle tro vel om dem, at de ga alt de hadde. Likevel ville de ha noe ekstra selv. Det var med andre ord rent hykleri og direkte løgn.<span style=""> </span>1. Tim. 6, 10. Disse to syndene har senere gjort mye ondt i Guds menighet så vel som i samfunnet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >Deres synd var å friste Ånden og å stå den imot på den særlig måte. Det er spesielt alvorlig for et menneske, da står han i fare for å miste kallet for alltid. Hvordan skjer det, kort sagt? Det er ikke bare de mer ”vanlige” synder med brudd på Guds lov. Det er mer vår indre reaksjon på Guds kall og ledelse. Vi står det imot over lengre tid. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >Slike alvorlige synder mot Gud kan være dette:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >1) Vantro.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >Du hører Guds kall til omvendelse, men står imot, sier nei og gjør din egen vilje. Joh. 3, 36 sier: De som ikke vil tro. De nekter bevisst å ta imot Guds frelse, slik Israel gjorde på Jesu tid. Mat. 23, 37. Gjenstridighet er ikke bedre enn trolldomssynd, sier Ordet. 1. Sam. 15, 23. Gud tar nåden og kallet bort.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >Israels siste kall i Jesu tid var på Palmesøndag. Men de forstod ikke sin besøkelsestid. Det var skjult for deres øyne og hjerter. Luk. 19, 42. 44. De hørte kallet, men dro seg unna til fortapelse, Hebr. 10, 39. Det er gjentagelsen av å si nei som fører til forherdelse, slik Farao også gjorde. Det var dette David var redd for, da han hadde syndet og ropte til Gud i sin nød: Ta ikke din Hellige Ånd fra meg. Salme. 51, 13. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >2) Verden.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >Den kan gjøre det slik at vi bedrøver Ånden. Verden gjør oss opptatt med dette livet. 1. Joh. 2, 15-17. Det går an for et menneske å grave seg så dypt ned i verdslige ting og arbeid at det stenger Guds kall ute. Det er et tegn på folket i den siste tid og på frafallet. Luk. 21, 34. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >3) Synd</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >All bevisst synd som ikke blir oppgjort, gjør hjertet sløvt. Det kan være synd i tanke, ord og handling. Det er synd selv om det ikke skader andre mennesker. Vi har først og fremst med Gud å gjøre. Og alle synder må bekjennes og gjøres opp med Gud og noen ganger med mennesker. 1. Joh. 1, 9. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >4) Hykleri.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >For Ananias og Safira gjaldt det penger. Og pengekjærheten er en rot til alt ondt, skriver Paulus. 1. Tim. 6, 10. De sa det var alt de hadde fått for jordstykket. De ville at andre skulle tro at de ga alt de hadde til Gud. De hadde rett til å ta av noe for seg selv. Salget var ganske frivillig. Men det gale var at de løy og sa: Dette er alt. Mange vil være åndelige og gir seg ut for å være bedre enn de er. Og det dømmer Gud. Ekstra galt var det at de var blitt enige om å lyve. Uansett hvem som førte an i den samtalen, var det galt. Vi skal passe oss så vi ikke også drar andre med oss i fallet. Da får vi ekstra skyld over oss. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >5) Samvittigheten.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" >Ånden viser samvittigheten til Guds ord der vi blir korrigert. Derfor skal vi være nøye med samvittigheten og følge dens røst. Gjør vi ikke det, kan vi bedra oss selv. 1. Tim. 1, 19. Paulus var nøye på dette området. Apg. 23, 1. Vår tro og vårt liv skal være i samsvar med Guds ord. Den er regel og norn for oss. Alt som går utenfor Guds ord, frister Guds Ånd.- Paulus har et ord som også kan brukes her: Vi må lære å ikke gå ut over det som skrevet er, 1. Kor. 4, 6. Må Gud hjelpe oss til å være forsiktige. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Georgia;font-size:11;" ><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >To andre forhold skal vi også nevne her:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>B) Simon Magus.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >I kap. 8, 9f møter vi en ny person, trollmannen Simon Magus. Dette er etter Filips vekkelse i Samaria, v. 5. Simon tok ved troen, han trodde Filips ord og ble døpt, v. 13. Han ble med andre ord begeistret og ble en ytre tilhenger av kristendommen. Sammenhengen viser at hjertet ikke var med. Da Peter kom, ville han kjøpe nådegaven til å gi Ånden for penger, v. 19. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Dette røper en fullstendig mangel på åndelighet og forstand. Kanskje han trodde det var magi som kunne læres. Men han hadde ikke fått innsyn i selve grunnlaget for den kristne tro og var ikke gjenfødt. Det viser fortsettelsen. Det er ikke sagt noe om at forkynnelsen var feil. Men Peter lot seg ikke lure eller kjøpe. Han forstod hvor grunnskaden var: hjertet var ikke omvendt, v. 20ff. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >C) Misnøye med praktiske ting.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Det skal ofte lite til før noen blir fornærmet, også på grunn av små, praktiske ting. Her ser vi at noen blant de første kristne knurret, kap. 6, 1ff. Avsnittet viser oss at det var et skille mellom jøder og grekere (hedninger). Ved matutdelingen ble hedningene lett satt til side, spesielt når flokken ble større.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Denne vanskeligheten ble løst ved en bedre administrasjon. Organisering og administrasjon av arbeidet er altså nødvendig også i Guds rike. Det kan tjene evangeliet når det blir gjort rett. Her ble arbeidet fordelt slik at noen skulle ta seg av det praktiske og andre skulle være forkynnere og forbedere. Til å ta seg av matutdelingen valgte de sju diakoner. Alle aksepterte det, v. 5. Og vi hører ikke mer til denne saken. Vi må gå ut fra at det fungerte godt så lenge de hadde dette felleseie i begynnelsen. Vi merker oss hvorledes disse praktiske tjenerne ble innviet ved bønn, v. 6, og de store krav som ble stilt til dem, v. 3. Men den felles husholdning som de forsøkte seg med i starten, ble slutt etter hvert. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<span style=""> </span><o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-30794916947937545372009-11-16T09:22:00.000+01:002009-11-16T09:23:24.827+01:00207) Apg. 6, 11-14.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:14;color:fuchsia;" >Problem i misjonsarbeidet.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:14;color:fuchsia;" >Apg. 6<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>I begynnelsen var de kristne godt likt og godtatt av nesten hele folket, 2, 47. Det viser oss igrunnen et glansbilde av vekkelsen og forsamlingslivet. For problemene kom ganske snart. De møtte både ytre og indre vanskeligheter. Det kom først fra jødene, kap. 4, 1f. Etter pinsevekkelsen var det ingen motstand, ser det ut til. De ledende jøder håpet vel at det var et forbigående fenomen, en episode. Men i Apg. ser vi at velvilje mot kristendom aldri kan vare lenge hvis den er ekte. Det kristne saltet vil alltid svi. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Problemene i denne første tida var av flere slag, og vi kan dele dem inn i 4 grupper: forfølgelse, hykleri, misnøye og i lærespørsmål.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >a. Forfølgelse.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" > <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Det er aktiv motstand mot kristendommen og de troende. Det gjelder spesielt den offentlige kristendommen og forkynnelsen. Det er ytre vanskeligheter. I Apg. finner vi at dette skjer flere ganger, med økende intensitet. En skjult, privat og passiv kristendom møter sjelden motstand.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>a) Den første motstand kommer da Peter helbredet en lam ved templet, 3, 1ff. Han var oppreist i Jesu navn, v. 6.7.12.16. Dette sammen med forkynnelsen av Jesu oppstandelse ble årsak til forfølgelsen, 4, 1f., ikke selve helbredelsen. Peters tale om den levende Frelser forsterket dette. Saddukeerne trodde ikke på oppstandelse, derfor var de motstandere, 4, 2. Jødiske ledere var her motstanderne, men de fikk en lukka munn, 4, 1.5-6.14. Merk v. 17-18. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>b) I kap. 5, 17-18 leser vi om ny motstand. Det er nå tida etter at Ananias og Safira var tatt i løgn og flere nye under ble utført. v. 15-16. Heller ikke nå er det selve underet som irriterte, men Jesu navn. Her finner vi et vakkert vitnesbyrd om de kristne, v. 28: dere har fylt Jerusalem med deres lære! Jesus var kjent for alle i byen nå. Denne forkynnelsen viste dem at Jesus var Gud og menneske. Nå var han levende på en ny måte enn før, og da var han enda mer farlig. Engelen berget apostlene, v. 19f. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>c) I kap. 6-7 hører vi om forfølgelse i forbindelse med Stefanus' død. Jødene kom med falske vitnesbyrd mot ham for å felle ham, 6, 11-14, og de steinet ham til slutt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>d) Dette ble så begynnelsen til en ny stor forfølgelse i Jerusalem, 8, 1. Paulus hadde vært med da Stefanus ble steinet, 7, 58. Nå ble han en leder i forfølgelsen, 8, 3 og 9, 1f. Men forfølgelsen førte til ny vekkelse, og de kristne var ikke passive men vitner der de kom, 8, 4. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Forfølgelsen var ikke slutt med dette. Også der Paulus drog fram, skjedde det samme. Kristendommens vesen er slik at det irriterer verden og alle som tenker verdslig. Vi må regne med det, selv om det ikke r så mye i vår del av verden nå. En grunn til det kan være at vi er for svake i vårt vitnesbyrd. Det biter liksom ikke lenger. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Bibelen er derimot klar over at ekte kristendom medfører motgang. Da Paulus reiste gjennom Lilkle-Asia på vei hjem fra dern første misjonsreisen, sa han til de kristne: ”Vi må gå inn i Guds rike gjennbom mange trengsler,” Apg. 14, 22. Og til filipperne skrev han: ”Dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham”, Fil. 1, 29. – Også vi må regne med lidelse og trengsel for Jesus skyld. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-40731412996666720252009-11-16T09:20:00.000+01:002009-11-16T09:21:26.581+01:00206) Apg. 7, 46.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p style="color: rgb(102, 0, 204);" class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:14;">Stefanus.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p style="color: rgb(102, 0, 204);" class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:14;">Apg. 7, 46.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Stefanus står som et helt spesielt eksempel på en kristen i den første tid. Han er den første kristne martyr. Han levde midt i vekkelsen og var med i arbeidet. Han var full av tro og Ånd, kap. 8, 5 og ble valgt til diakon. Stefanus var full av nåde og kraft og gjorde under og store tegn, kap. 8, 8. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det ble for mye for de religiøse lederne. Ved svik og løgn ble han dømt og steinet. Han fikk tale for det Høye Råd, og da gikk han gjennom Israels historie fra Abrahams tid. Han kom med sterke anklager mot Rådet og sa de hadde ikke holdt loven, v. 53. De drev han så ut av byen og steinet ham. Også den unge Saul var med og samtykte i mordet. Kap. 8, 1. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">I denne talen nevner han også David, den store kongen i Israel. Tross sine feil og synder var han likevel en annen enn lederne nå. Det går fram av ordene. Stefanus sier to viktige ting om David her.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">1. Nåde.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Han fant nåde hos Gud, sier han. Det er mer enn at Gud velsignet David, slik Nytt Liv sier. Vi må se nåden på bakgrunn av synden. Det er som <i style="">syndere</i> vi behøver nåde. Synden er vår ulykke og nød. Vi fikk den i vuggegave og sliter med den hele livet. Synden ødelegger livet vårt, og ved synden gjør vi mange mennesker vondt. Men den største skade vi gjør, er mot Gud. Vi vanærer ham med vårt liv, og hindre andre i å leve med Gud. Til slutt vil synden føre oss ut i en evig tilstand borte fra Gud der det ikke er noen mulighet mer til omvendelse. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Av natur er alle slik. Også David var en synder. Det viste han ved åpenbar synd mot Batseba og hennes mann, og ved skjult synd som bare Gud vet om. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Hvordan kan da Gud ønske å frelse slike skapninger? Er vi verdt det? Og er det virkelig sant at Gud ønsker hver eneste en inn i sitt rike? Hvorfor skulle han gjøre det?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Han elsker sin skapning. Og Guds kjærlighet er uforståelig for oss. Vi elsker de som elsker oss igjen og som liker oss og gjør noe for oss. Guds kjærlighet derimot rekkes ut til fienden, til motstanderne og de som drepte hans Sønn. Det er nåde. Guds i sin barmhjertighet tar seg av de verste på jord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Hva gjør han med oss da? Han tilgir alt for de som omvender seg og tar imot! Han benåder den dødsdømte og skaper synderen om til et nytt menneske. Den nye fødsel er en ny begynnelse som Gud gir oss. Han frikjenner oss fra alt det vi skylder og burde betalt. Og det er det en god grunn til at han kan gjøre.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Sønnen har betalt på forskudd. Gud samlet all skyld og gjeld og synd og la alt sammen på Jesus. Det er den tyngste byrde som noen har båret her i verden. Han slet seg bortover gaten Via Dolorosa (Smertens vei) i Jerusalem, ble spikret på treet sammen med alle synder. Så hang han der mellom himmel og jord med syndens smerte over seg. Piskeslagene og spotten var for intet å regne mot byrden av alt det vonde i verden. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Til sist ropte han – i smerte mens også i triumf: Det er fullbrakt. Da var nåden ferdig og frelsen klar for alle. En røver skjønte litt av dette og benyttet sin siste anledning. Skal du bruke din anledning nå? Jesus venter ennå på flere. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">2. Bønn.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">David var også en bønnens mann. Og den som har fått nåde av Gud, vil gjerne be til Gud. De troende vil ha samfunn med sin skaper og frelser. Det er noe nytt i et menneskeliv. Før var vi fiender og avskydde Gud, nå søker vi hans selskap. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det David ba om denne gangen, var at Gud måtte få et permanent hus der de kunne tilbe ham. De hadde tabernaklet, men det var beregnet på ørkenvandringen. Nå ba han Gud om at hus måtte bygges. Kanskje han tenkte at han selv skulle bygge det. Men Herren ville det annerledes. Neste vers sier det: Men Salomo bygde ham et hus. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Davids synd stod i veien. Han hadde utgytt mye blod og stått i mange kriger. Han kunne ikke bygge det. Det vitnet han om for sin sønn Salomo: ”Herrens ord kom til meg, og det lød så: Du har utøst mye blod og ført store kriger. Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst mye blod på jorden for mitt åsyn” (1. Krøn. 22, 8). En fredens mann skulle gjøre det, v. 9. Og det var Salomo, som betyr fredsæl. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">Israel<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det Stefanus mener med å trekke David og andre fram her, er tanken om at Israels folk ikke kunne unnskylde seg for Gud. For de var så rikt velsignet, v. 42ff. De hadde fått tabernaklet i ørkenen og skulle få templet på Salomos tid. Og hele tiden var Herren selv med og ledet folket, trøstet og styrket dem. Hvorfor trosset de Gud og syndet mot ham da? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Stefanus regnet opp en rekke andre grunner til at Israel ikke hadde noen grunn til å klage og trosse sin Herre. Derfor måtte de regne med Guds dom og straff. Slik er det også med oss. Gud har vært god imot oss og vi skylder ham takk og lydighet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Livet med Gud er altså et liv i Guds nåde og i samtale med Gud i bønnen. Ved ulydighet og synd står vi i samme stilling som Israel som gikk dommen i møte. Må herren få bevare oss. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-10552712718271818632009-11-14T15:01:00.000+01:002009-11-14T15:02:26.979+01:00205) Apg. 8, 5.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p style="color: rgb(153, 51, 153);" class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:16;">Han forkynte Kristus.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p style="color: rgb(153, 51, 153);" class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:16;">Apg. 8, 5.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Filip var en av diakonene, kap. 6, 5. Han blir en hovedperson nå. Saul (Paulus) herjet i Guds menighet og fengslet de kristne. v. 3. Det var forfølgelse i Israel, men gode tider for evangeliet. Mange tok imot budskapet i denne første tiden. Vekkelsen bredte seg utover landet da de kristne flyktet fra Jerusalem i forfølgelsen. Disse nye kristne ble vitner og predikanter over alt hvor de, v. 4. Avsnittet viser også at diakonene ikke var så bundne av utdeling av mat m.m. at de ikke kunne dra utover i landet som evangelister. I alle fall gjorde Filip det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Han var nå på reise i Samaria, det som nå kalles Vestbredden. Da står det: <i style="">Han forkynte Kristus</i> for dem. Det var nok. For Kristus er Frelseren. Han kom i den hensikt å frelse verden. Hans tilhørerer var for det meste jøder og kanskje noen samaritanere. Begge grupper hadde noe kjennskap til Guds ord. Samaritanerne anerkjente bare Mosebøkene som hellig skrift, mens jødene hadde hele GT. De siste hadde derfor mest kjennskap til Messias-profetiene. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Å forkynne Kristus er også vårt oppdrag. Ordet om ham kan frelse og bevare nå som før. Derfor skal vi i korthet peke på noe av Kristusforkynnelsen her.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">1. Julebudskapet.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det må være med i all forkynnelse, for det forteller oss at Kristus kom til denne verden. Og han kom som Gud og mann. Jesus var oppfyllelsen av mange bibelvers som taler om Messias. Og dette ble oppfylt av og i Jesus. Det viser at Bibelens ord er troverdig og sant. Det Ordet har sagt, det vil skje. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">La oss bare peke på Jes. 9, 6 der profeten sier: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herreveldet er på hans skulder. Der har vi ordet om Messias. Han skulle bli et menneske, men han var sendt av Gud og var selv Gud. Det måtte han være for å ta våre synder på seg. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Matteus og Lukas kommer med oppfyllelsen juletider. I Mat. 1, 21 heter det: Du skal kalle ham (barnet) Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Or det Jesus er på gresk det samme som det hebraiske Josva. Begge ordene betyr: Herren frelser eller Herren er frelser. Det var med hensikt at han fikk dette navnet. For han skulle være frelser for menneskene. Det var grunnen til at han kom. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Og oppfyllelsen finner vi juleevangeliet til Lukas kap. 2. Maria fødte et barn, svøpte ham og la ham i en krybbe. Dette unge paret fikk to bekreftelser på dette: Først kom hyrdene fra Betlehemsmarken og sang om den store glede for alt folket. Og så kom de vise menn fra Østerland med gaver til ham. Det var det nok intet annet ektepar som hadde opplevd. Og de husket nok det i årene som kom. Barnet skulle bli noe i Israel, han var Israels trøst, som gamle Simeon sa da han holdt barnet i sine hender. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">2. Jesu liv.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesus ble omkring 33 år gammel. Og det skjedde nok mye i mange av disse årene. Vi vet lite om hans barndom og ungdom og første manndom. Han var hjemme hos Josef og Maria og arbeidde nok som medhjelper for faren. Han var bygningsmann. Og i Israel betød det at de bygde mest av stein for de manglet trær. Men taket måtte f. eks. være av tre. Jesus og Josef var derfor antagelig både murere og snekkere. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Tretti år gammel stiger han så fram for folket, i etterkant av døperen Johannes som skulle bane vei for Messias. Men over alt hvor Jesus gikk fram, talte han gode ord til de troende, kalte syndere inn til frelse og hjalp mennesker i nød. Da gjorde han mange under og viste slik at han var annerledes enn andre menn. Han var et gudmenneske, selv om de fleste ikke skjønte det da. Han helbredet syke, ga blinde synet tilbake og vakte til og med døde opp fra graven. <span style=""> </span><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesus talte alltid rett, om Gud og synd og himmelvei. Det var aldri noen brist i hans forkynnelse. Han kjente jo Gud fra himmelen. De hadde vært sammen i evighet. Og Jesus levde fullkommen, han gjorde ingen feil eller dumme ting. Han brøt aldri Mose lov og var slik et lysende eksempel på et menneskeliv. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Han fikk et godt vitnesbyrd: Han gjorde alle ting vel. Mark. 7, 37. Ingen skulle kunne anklage ham for noen brist her. Men det ser ikke ut til at så mange anerkjente det. Et godt og rett liv var ikke nok. Det måtte mer til for å frelse verden. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">3. Påsken.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesus måtte dø for å kunne frelse verden. Hans død skulle være et sonoffer for alle menneskers synder. Han skulle ikke dø som en røver eller en martyr. Han skulle betale våre synder med blod og gjøre soning for våre forbrytelser. Ingen andre kunne det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Hans død skulle være en fullkommen og fullstendig oppfyllelse av det som skjedde den første påske i Egypt. Da ble også folket frelst ut av landet og slaveriet ved et lam og dets blod. 2. Mos. 12. Det er et mektig og talende bilde på Jesu siste påske. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Da gjorde Jesus opp for oss og tok vår skyld på seg. Det vi skulle og burde gjøre, gjorde han. Og det var ferdig da han ropte på korset: Det er fullbrakt. Joh. 19, 30. Ingen ting manglet. Han døde nøyaktig etter skriftene. 1. Kor. 15, 1-5. Nå kan vi komme til ham og ta imot en fullstendig og fullkommen frelse. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style=";font-size:11;color:red;" >Alt det som du nok skulle og som du ikke kan.<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style=";font-size:11;color:red;" >Og det som var umulig, se alt det gjorde han,<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style=";font-size:11;color:red;" >Og dermed er du fri fra hele dommen.<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style=";font-size:11;color:red;" >Rom. 8, 3.</span></i><span style=";font-size:11;color:red;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Filip talte nok om påsken og det Jesus gjorde da. Og det skal vi tale om – tale mye om påskebudskapet og hva det betyr for syndere.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">4. Oppstandelse, himmelfart og gjenkomst.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesu <i style="">oppstandelse </i>var seiersropet og Guds underskrift på frelsen. Ingen kan unngå å tale om det. Det betyr mye. Hvis ikke Jesus stod opp fra graven, var alt til fånyttes. Vår tro og vårt liv og vårt misjonsarbeid – alt var verdiløst. For oppstandelsen viser at Gud har godkjent det Jesus gjorde. Han tok ham tilbake til himmelen etter endt arbeid. 1. Kor. 15. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="font-size:11;">Himmelfarten</span></i><span style="font-size:11;"> – ja, hva betyr den. En side ved himmelfarten er at Jesus gikk hjem til himmelen, og der er han i stadig forbønn for oss, og der er han vår talsmann hos Faderen. 1. Joh. 2, 1-2. Rom. 8, 34. En annen del av himmelfarten er at da etterlot han seg disiplene som sine representanter her på jorden. Nå skulle de fortsette den gjerning som han hadde begynt. Nå var de alene med oppgaven, men fikk Ånden som sin medhjelper i liv og tjeneste.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Men det er lenge siden disiplene var på jord. Nå er det vi som har det samme oppdraget. Han ber oss å gå til jordens ende. Vi er hans sendebud og tjenere – for å innby syndere til himmelen. Det må vi gjøre så lenge det er dag. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Og <i style="">gjenkomsten</i>? Da er det slutt på all misjon og alle møter og innbydelse til Jesus. Da står evigheten igjen. Vi forstår kanskje ikke alt ved Jesu gjenkomst. Men vi vet at han skal komme igjen. Først vil han hente sin menighet hjem til himmelen. Så skal verden dømmes til evig undergang og fortapelse. Det legger et dypt alvor over oss. Da er det slutt på det meste. Men vi vet at det skjer en dag. Han har gitt oss mange ord for det. I avskjedstalen sa han: Jeg kommer igjen. Joh. 14, 3. Og Bibelens siste ord finner vi i Åp. 22, 20: Ja, jeg kommer snart. Er du rede da? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style="font-size:11;">Hvor salig da den<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style="font-size:11;">som når alt farer hen,<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: center;" align="center"><i style=""><span style="font-size:11;">Har Jesus og himlen igjen.<o:p></o:p></span></i></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-574888485574474392009-11-14T12:02:00.001+01:002009-11-14T12:05:16.724+01:00204) Apg. 9, 1-.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;color:red;" >Paulus vert omvendt. <o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;color:red;" >Apg. 9, 1-.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Dette er døme på ein jøde som blir omvendt. – Han var ein farisear, motstandar, kjend i Bibelen, ivrig for Gud. Sml. kap. 22 og 26. Han var ikkje heidning, ufrelst, verdslig eller likegyldig. Men han hadde ei fortid, slik me alle har. Spørsmålet blir: Kvifor og korleis vart han omvendt?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Han sa sjølv lenge etter: 1. Tim. 1, 16: han var eit førebilete for dei som (seinare) skal koma til tru på han. Her er noko likt for alle kristne, om det ytre er ulikt.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >1. Hans fortid: slik han var:</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>a) Han fnyste av trugsmål og mord, v. 1. Hjarta hans var fylt av hat mot kristne.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>b) Han leia forfylgjinga, v. 2. Ville utvida, til Damaskus i Syria. Aktiv motstandar sjølv om han trudde på Gud og tente han! Så forblinda kan ein bli.<span style=""> </span><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >2. Han møtte Jesus</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >, og det blei eit ventepunktet i livet hans. v. 3. Han såg eit lys utafor Damaskus, og med det fekk han nytt lys over livet og kva Gud ville. Dette møtet viser oss fleire ting:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>a) <b style="">Uventa,</b> v. 1. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Paulus søkte ikkje Jesus for å få hjelp. Han var tvert om ein motstandar av kristendommen. Men Gud valde han ut til å bli ein reiskap for seg, v. 15. Og han var ærleg og tok imot. Seinare vitna han om dette og la ikkje skjul på kven han var. I 1.Tim. 1, 13 seier han: ”Eg var før ein spottar og forfylgjar og valdsmann. Men eg fekk miskunn, av di eg gjorde det uvitande i vantru.” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style=""><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Alle er igrunnen slik, som Guds ord seier så tydeleg: I Rom. 3, 10 skriv den same Paulus: Det finst ikkje ein rettferdig, ikkje ein einaste. Og i kap. 5, 10 står det: Vi vart forlikte med Gud ved at Son hans døydde, då vi var fiendar. Me har ingen rett eller krav på noko hjå Gud. Det kjem uventa som ei nådehandling. For Paulus var det tydeleg. Ved Damaskus møtte han plutseleg Guds eigen Son som han forfylgde. Det hadde nok aldri vore i tankane hans at han skulle oppleva det. Men møtet med Jesus endrar alt i oss. Han vart heilt overtydd om at denne Jesus verkeleg var Guds Messias.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>b) <b style="">Han såg si synd</b>, v. 4-5. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Alle må erfara noko av si eiga skuld og syndeforderv. Det er ikkje likt for alle i starten. Det kan gå ei tid for somme før dei ser kor svarte dei er i sitt indre. Det tek gjerne til med at me ser og erkjenner einskilde synder. Etter kvart får me eit vidare og djupare syn på oss sjølve.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Paulus såg også noko: det han gjorde, var synd mot Gud. Salme 51, 6. Forfylgjinga av dei kristne var ikkje ein god handling som han meinte. Nå fekk han høyra at det eigentleg var Jesus han forfylgde. Dei kristne var berre hans representantar her på jorda. Med synda vår har me krenka Jesus og Gud. Me gjer eit åndeleg overgrep. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Noko seinare skal han forsvara seg for kong Agrippa, og då seier han noko meir om det som hende ved Damaskus. Jesus sa også til han: ”Det vert hardt for deg å stampa mot brodden.” Det ville ikkje nytta. Heile hans liv vart omsnudd den gongen. Apg. 26,14. Det er unyttig og fårleg å kjempa mot Gud. men det ser ikkje dei fleste, men trur tvert om at dei skal sigra. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Det er synda som skil oss frå Gud. Det er den store hindringa, som Jesaja skriv: ”Men misgjerningane dykkar skil mellom dykk og dykkar Gud,” Jes. 59, 2. Det må me vera viljuga til å sjå og akseptera. Me skal sjå alt slik som Gud ser det. Det tyder og å bøya seg, erkjenna og seia: Du Gud har rett. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Det var det David gjorde. I Salme 32, 5 skriv han: ”Eg sanna mi synd for deg og dulde ikkje mi skuld. Eg sa: Eg vil sanna mine misgjerningar for Herren!” Det var då løysinga kom: Du tok bort mi syndeskuld. Å sanna er å seia at Gud talar sanning, og eg bøyer meg for det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >c) <b style="">Paulus fekk eit kall. </b><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Reis deg opp, sa Jesus v. 6. Då byrja eit nytt liv og ei ny vandring for han som hadde forfylgd Guds Son. Han høyrde ei røyst -midt i synda. Han levde i mørke i 3 dagar. Det var ei tid i syndenaud og anger.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Han bad, v. 11. Før bedt mykje som farisear. Nå bad han av hjarta. Berre då når det fram. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Kallet frå Gud er og eit kall til å bryta med synda. For somme går det relativt lett. Dei har ikkje så sterke band til syndelivet. For andre er det ein hard kamp. Dei har syndige vanar, vener og arbeidet er kanskje også knytt til syndige ting. Eg veit om folk som måtte byta yrke då dei vart frelst. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Gjennom alt er kallet og frelsa berre nåde. Gud elska verda, og då kvar einaste sjel. Joh. 3, 16. Det minna han efesarane om lenge etter. For av nåde er de frelste, og det er ikkje av dykk sjølve. Det er Guds gåve. Ef. 2, 8. Det fekk han oppleva sjølv, og det sa han til alle han tala til. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>d)<b style=""> Paulus vart frelst</b>, v. 18.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Nå kunne han sjå – det gjeld også åndeleg. Han såg Jesus på ein ny måte: Han var ikkje lenger motstandar, men frelsar. Paulus vart fullstendig overtydd, på kort tid. Den Heialge Ande viste han kva Skrifta sa. Heile livet viste Paulus at han var ein kristenss, sjølv om det kosta fengsel og dom og martyrdød. Jesus er verd meir enn alt anna i verda. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Tollaren i templet er eit anna døme på frelse av berre nåde. Luk. 18, 13 og 11. Han hadde ingen god gjerning å visa Gud, slik farisearen trudde han hadde. Tollaren hadde berre eit forfeila liv og synd. Då ba han om nåde – og fekk ei fullkomen rettferd. Den fortapte sonen i Luk. 15 hadde det og slik. Han sa berre: Eg vil stå opp og gå til Far – kanskje eg kan få vera tenar hjå han. Det er et audmjuke sinn som veit at han ikkje kan kreva noko. Han fekk og nok heilt anna enn det han tenkte. Han vart innsett som son i huset med stor fest. Det vil skje også med deg som vender om i dag! Berre kom du, det er nåde nok for alle. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >3. Han fekk hjelp av menneske</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >, v. 10-. Ananias. Gud brukar ofte menneske for å leda folk til Jesus. Paulus treng hjelp! Det må me ofte ha i vårt åndelege liv. Og Gud syrgde for at det vare ein viljug reiskap i Damaskus som kunne hjelpa Paulus til liv med Gud. Sjå desse trinna i denne sjelesorga:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>a) Ananias fekk ord frå Gud om å hjelpa. Me blir ofte minna om noko. Her skal me vera vakne og lytta og gå fram med varsemd.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>b) Hadde innvendingar: hadde høyrt om Paulus at han ville dei kristne vondt. Her ser me det vare sinn som ikkje vil gå fram etter eigen vilje. Han var nok også litt redd Saul – som han heitte då. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>c) Men Herrens bod stod fast: gå. På Guds ord kan han gå - og det hende som Guds engel sa. Når me har Guds ord i ryggen, kan me vera frimodig. Då vil det skje etter hans ord.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>d) Paulus fekk hjelp av vennene, v. 19. Dei var ikkje lenger fiendar! Me skal hugsa at Paulaus sitt liv var nå totalt omsnudd. Han trong nokre dagar i bøn og stille for Gud. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >4. Paulus vitna</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >, v. 20. 22. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Nå hadde han fått eit vitnesbyrd om Jesus. Og det gjekk ikkje lang tid før han var ute i sitt nye oppdrag, v. 20. Han gjekk inn i synagogane og tala om si nye oppleving: Jesus som er før forfylgde, han er verkeleg Guds Son. Han er Messias som GT vitna om så mange gonger. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >5. Han opplevde straks motstand</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >, v. 23f. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Herren hjalp på underfull vis - til Jerusalem. Me må aldri tenkja at livet med Gud alltid er lett. Det er falske profetar som seier det. Me har ein stor og mektig fiende. Jesus har sigra over han, men likevel prøver han dag støtt å øydeleggja for oss. Du skal rekna med motgong i livet, og rekna også med ein frelsar som er sterkare enn alle andre. Og denne frelsar har lova å vera med sine alle dagar. Mat. 28, 20. I samfunnet med han, er me alltid trygge.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Amen.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-7685996107363658162009-11-14T11:17:00.000+01:002009-11-14T11:19:56.355+01:00203) Apg. 10, 1-11, 18.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Trebuchet MS"; panose-1:2 11 6 3 2 2 2 2 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:647 0 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p style="font-weight: bold;" class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><span style=";font-family:";font-size:11;" >Kornelius.<o:p></o:p></span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:";font-size:11;" ><span style="font-size:180%;"><span style="font-weight: bold;">Apg 10. 1-11, 18. </span>
<br /><span style="font-weight: bold;"> </span></span>.</span><span style="font-size:11;">
<br /><span style="color: rgb(102, 51, 255);">Frelst ved Guds Ord.
<br /></span>Hendinga med Kornelius hadde fleire sider eller lærdomar. Me skal ikkje leggja like stor vekt på alle her.
<br />.
<br />a) Gjerdet mellom jødar og heidningar i høve til frelse vart rivene ned i praksis. Hovudsaka skjedde sjølvsagt på krossen, men her viste frukta seg. Her hende noko vesentleg. Stoda for jødane vart difor ei anna etter dette.
<br />.
<br />b) Ein heidning hadde like stor rett til frelse som jødane. Peter var jøde som alle andre apostlar og dei første kristne. Nå synte Gud han noko nytt, og det var eit vanskeleg steg for han å ta.
<br />.
<br />c) <strong><span style="color: rgb(51, 51, 255);">Frelsa skjer ved Ordet. Den skjer av nåde ved tru på Jesus, men det er Guds ord som forkynner og viser oss det.</span></strong> Eit menneske blir fødd på ny, åndeleg løyst og fri ved Guds ord når det lyder.
<br />.
<br />Det er dette soga om Kornelius viser oss. Difor må me gå inn i den for å sjå utviklinga og det arbeidet Gud hadde for å føra denne mannen til frelse ved tru.
<br />.
<br />Først vert det sagt litt om Kornelius og deretter om eit syn han hadde, v. 1-8. Det er tydeleg at han ikkje er ein typisk representant for heidningane i alt. På fleire måtar står han i ei særstode. Men det er den mest utførlege hendinga om ein som vert frelst i Apg- når me ser bort frå Paulus, som var ein heilt spesiell reiskap for Gud.
<br />.
<br /><span style=""> </span><span style=""> </span><span style="color: rgb(153, 51, 0);">I. Korleis var så Kornelius?</span>
<br />.
<br />1) Me finn fleire positive ting om han i desse versa: V. 1-2.4. 22. 31.
<br />Han var kaptein over ein romersk hæravdeling – den italiske, v. 1. Det var truleg soldatar og offiserar frå Italia. Og han hadde mange dyder:
<br />.
<br />- Han var ein from mann v. 2.
<br />- Han ottast Gud saman med heile familien sin
<br />- Han gav mange almisser til folket
<br />- Han bad alltid til Gud.
<br />- Bønene og almissene hadde stege opp til Gud, v. 4 og 31.
<br />- Han var ein rettferdig mann, v. 22.
<br />- Han var gudfryktig.
<br />- Han hadde godt vitnemål av alle jødar.
<br />- Han såg ein engel og fekk himmelbodskap frå han, kap. 10, 3 og 11, 13.
<br />.
<br />Når me ser på denne lista, møter me ein god mann. Han var moralsk og religiøs og eit bønemenneske (En bønnens mann, Nytt Liv).
<br />.
<br /><span style="color: rgb(153, 0, 0);">2) Spørsmålet er då om han med alle desse ”gjerningane” var eit frelst menneske?
<br />.</span>
<br />- Me kan i alle høve seia at han var ein søkjande religiøs mann. Kanskje han til og med ”vakt”. Han var truleg oppvaksen ein heidensk, romersk heim. Men hjarta fann ikkje fred der. Så søkte han andre stader, truleg då han kom til Israel som offiser og møtte jødar. Der ville han prøva.
<br />.
<br />- Ut frå det som hendinga viser, kan me seia at han ikkje var frelst i nytestamentleg forstand. Det visste han då engelen møtte han, for engelen sa: Peter skal tala ord til deg, som du skal bli frelst ved. Han var altså ikkje frelst. Det er difor han får dette møtet: nå skulle han bli det.
<br />.
<br />- Ein viktig grunn til at han og andre ikkje blir frelst sjølv om dei er gode menneske, ber til Gud osv, er at folk har lett for å stola på dette, at det er nok. Då blir det lovgjerningar, og dei kan ikkje frelsa nokon.
<br />.
<br />Me har eit døme på det i Mark. 10, 20. Ein ungdom sa der: Alt dette (lova) har eg halde frå ungdomen av. Og Paulus seier om seg sjølv i Fil. 3, 6: Etter lova var eg ulastande. Han trudde og det var nok.
<br />.
<br />Om Kornelius hadde kome hit til oss, ville ein kanskje trudd han var ein kristen og teke han inn i forsamlinga. Så lik oss var han eigentleg i det ytre.
<br />.
<br /><span style="color: rgb(102, 0, 0);">II. Noko mangla.
<br />.</span>
<br />Men noko vesentleg mangla altså: Han var ikkje frelst. Det skulle nå bli, kap. 11, 14.
<br />.
<br />Difor vart Peter kalla som sendebod. Han skulle dra den lange vegen på 4 ½ norsk mil for å tala til ein mann og familien hans.
<br />.
<br />For Kornelius var ein fårleg tilstand. Han levde i sjølvbedrag. Det er ingen ting son tyder på at han sjølv skjøna at det åndelege livet hans var galt. Det ser ut som at han meinte det var i orden nå. Han levde som ein jøde og var ein såkalla ”halv-proselytt”.
<br />.
<br />Eit spørsmål me må stilla oss i slike høve, er kor langt kan eit menneske gå i religiøsitet og kristeleg moral utan å ha liv i Gud? Dei 5 brurmøyane i Mat. 25 er døme på slike som lever i sjølvbedrag. Mon ikkje dei har mange slektningar i dag?
<br />.
<br />Ein songar seier det slik: ”En lærdomsform er ikke nok, nytt liv er det som kreves.” Og me kan ikkje arbeida oss fram til eller gi oss liv. Det er noko me må få.
<br />.
<br />I Rom. 10 skriv Paulus noko om somme jødar i v. 2-3: ”For det vitnemålet må eg gje dei at dei har ihuge for Gud, men ikkje med skjønsemd. Då dei ikkje kjende Guds rettferd, men søkte å grunna si eiga rettferd, gav dei seg ikkje inn under Guds rettferd.”
<br />.
<br /><span style="color: rgb(51, 102, 255);">Her seier han tre ting om dei: </span>
<br />1) Dei kjende ikkje Guds rettferd – det eigentlege kravet for å vera Guds born; <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">2) Dei strevde med å byggja si eiga rettferd – og ville byggja sin religion på lovgjerningar;
<br />3) Dei gav seg ikkje inn under Guds rettferd – og bøygde seg ikkje for Guds veg til frelse. Dette er sagt om nytestamentleg tid, då Jesus var den einaste frelsesvegen. Ved Jesu kome var han kjend. Jesus var nøkkelen for Kornelius som for alle andre. Det er hovudsaka i kapitlet her.
<br />.
<br />Me kan gjerne spørja korleis det er i dag? Mon det ikkje er folk som byggjer si tru og frelse på at dei er gode nok og treng inga forsoning og spesiell forlating for synder? Det er farisearen. Den faren lurer på alle til alle tider.
<br />.
<br /><span style="color: rgb(153, 0, 0);">III. To personar.
<br /></span>Gud treng medhjelparar i misjonsarbeidet. Nokon må bera bod til folket om denne eine frelsa som gjeld for alle. I dette høve var det Peter, ein av apostlane.
<br />.
<br />Men Kornelius hadde faktisk sjølv ei rolle. Det var ikkje slik at nokre av gjerningane hans kunne nyttast som frelse. Dei vart for alltid avskrivne og kasta bort. Heller ikkje vart han beden om å gjera nye og betre gjerningar. Nei – men han høyrde kallet og fekk synet frå Gud. Det andre var nok ekstraordinert. Gud sender ikkje synlege englar for å kalla oss. Men dette var noko ekstra: Døra til heidningane skulle nå opnast. Då var Kornelius viljug og tok imot det han høyrde. Han sende 3 menn av stad for å kalla ein forkynnar til seg.
<br />.
<br />Peter vart altså reiskapen Gud nytta denne gongen. Og han var lydhøyr og var til slutt viljug å gå. Han ville dra lang veg for å hjelpa ein. Men han var ”reint rådvill” i byrjinga, v. 17. Tri gonger måtte Gud visa han duken med reine og ureine dyr før han skjøna at Gud ikkje gjorde skilnad på jøde og heidning når det gjaldt frelsa. Jødane var eit eige folk særleg utvald av Gud. Messias skulle bli fødd i dette folket. Men frelsa var lik for alle. Det hadde allereie profetane sagt GT. Men då han skjøna kva Gud ville, var han straks viljug og tok ut på reis.
<br />.
<br /><span style="color: rgb(153, 0, 0);">IV. Korleis vart han frelst?
<br /></span>Kornelius er altså den første heidning som vart frelst der Gud synte at alle var like for han. Det hadde skjedd noko liknande før i Apg. 8. Den etiopiske hoffmannen v. 26-40 er eit slikt døme. Rett før hadde det og hendt noko med trollmannen Simon. Namnet tyder på at han var jøde, men var likevel ikkje ein Guds mann. Men ingen av dei innleia ei tid der alle folk vart rekna som like for Gud. Det er det spesielle ved Kornelius.
<br />.
<br />Men Kornelius er også eit døme på at ein fin, moralsk mann må bli frelst. Her er ingen horkar, ingen trollmann eller tollar som lurte pengar frå folk. Her er ein høgtståande moralsk og religiøs person som får del i frelsa i Jesus.
<br />.
<br />Korleis hende det?
<br />Engelen sitt ord til Kornelius er talande og opplysande: Peter skal tala ord til som han skal verta frelst ved, kap. 11, 14. Det ligg altså ei frelsande kraft i Guds ord. Då skjer det noko. Det er heilt annleis enn om me les i Snorre si Noregssoge eller i eit avis. Guds ord har kraft i seg til frelse.
<br />.
<br />Og i kap. 10, 44 ser me når det hende: ”Medan Peter endå tala desse orda, fall Den Heilage Ande på alle som høyrde Ordet.” Det er slik med får Anden, og slik blir eit menneske frelst: Ved Ordet. Difor er det viktig å tala Guds ord. Det er ikkje nok med eit godt miljø, ein ny moral og kristeleg oppførsel. Me må forkynna Guds ord til folket.
<br />.
<br />Kva var det Peter forkynte? Guds ord har mykje viktig å seia oss. Men kva var det viktigaste nå?
<br />.
<br />I vers 42 les me: ”Han baud oss å forkynna for folket og vitne…” Her seier Gud kva som er innhaldet i frelsesforkynninga. Då må me lytta.
<br />.
<br /><strong>a) Først</strong> skulle me forkynna at Gud er domar over alle – både levande og døde. Folk må bli minna om at det kjem rekneskaps dag. Gud skal samla folk og land i heile verda og halda dom. Åp. 20. All synd skal då fram i lyset og folk må svara for det. Difor tala nok Peter om dette. Og hvis ikkje folket blir klår over dette alvoret, vil dei ikkje søkja frelse. Den er ikkje naudsynleg dersom synda ikkje er alvorleg. Og domaren på den siste dagen blir Guds eigen Son, Jesus.
<br />.
<br /><strong>b) Dinest</strong> minner han dei om Skriftene i GT og profetane, v. 43. Det var jo den einaste Bibel dei hadde då. Ettersom Kornelius hadde noko av jødane sin levemåte med bøn og gåver til fattige, har han truleg kjent til Skriftene i GT. Men kor mykje han visste og hadde lese der, er ukjent for oss. Men ved at han visste om Skriftene, kunne Peter visa til dei med frimod. Det var ein referanse som mannen ikkje viste frå seg.
<br />.
<br /><strong>c) Peter er godt kjend i dei</strong> og seier: Alle profetane seier at alle dei som trur på Jesus, blir frelst. Han brukar orda: dei får forlating for syndene. Og då er eit menneske frelst. Peter har nok tala sterkt og klårt om forlating for syndene. Det var ei hovudsak for han. Og Paulus sin tale i Rom. 3, 28 høyrer og til her: ”Vi er overtydde om at mennesket vert rettferdiggjort ved tru, utan lovgjerningar.” Og det same gjeld orda i Rom. 4, 5: ”Den derimot som ikkje har gjerningar, men trur på han som rettferdiggjer den ugudelege, han får si tru tilrekna som rettferd.” Og rett etter seier Paulus her om David: ”Sæle er dei som har fått brota sine tilgjevne.”
<br />.
<br />Det er slik det skjer: ”Ordet forkynner at mine synder kommer han aldri mere i hu.” Det stemmer med Rom . 10, 17: ”Så kjem då trua av forkynninga…”
<br />.
<br />I Jak 1, 18 står det slik: ”Etter sin vilje har han født oss ved sannings ord.” Og Peter skriv i 1. Pet. 1, 23: ”For der er atterfødde … ved Guds ord.” Me skal ikkje innbilla oss at me er kristne eller sjå på livet vårt om det er rett nok. Me skal la Guds ord gjera si gjerning i og med oss: Døma oss for synda og leia oss til Jesus for å få tilgjeving.
<br />.
<br />Ordet frelser - og det har to sider: Bodskapen i Ordet viser vegen til frelse i Jesus, og det er ord frå Bibelen som løyser ein syndar så han blir frigjort.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;"><o:p> </o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-37857627081790025642009-11-13T12:15:00.000+01:002009-11-13T12:16:45.635+01:00202) Apg. 11, 18-26<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} p.MsoFootnoteText, li.MsoFootnoteText, div.MsoFootnoteText {mso-style-noshow:yes; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:none; font-size:12.0pt; font-family:"Courier New"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-language:HE; layout-grid-mode:line;} span.MsoFootnoteReference {mso-style-noshow:yes; vertical-align:super;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="color: rgb(153, 51, 102); letter-spacing: -0.15pt;font-size:14;" >Vekkelsen.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="color: rgb(153, 51, 102); letter-spacing: -0.15pt;font-size:14;" >Apg. 11, 18-26<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Vekkelsen begynte i Jerusalem pinsedag og fortsatte videre ut i landet og til andre land. Det var etter Jesu ordre i kap. 1, 8: fra Jerusalem til Samaria og Judea og til jordens ende. Peter fikk døpe den første hedning, men det var Paulus som ble hedningenes apostel, kap. 15, 7 og Gal. 2, 9. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Vi finner vekkelsen omtalt mange steder, f. eks.: Apg. 2, 41. 47; 4, 4; 5, 14; 6, 7; 8, 5-8; 9, 31; 12, 24; 13, 48-49 m. fl. st. Ut fra dette kan vi si at vekkelse og misjon var det normale blant de første kristne. Pinsedag var bare begynnelsen. Senere kom den vedvarende vekkelsen. Det gjorde livet rikt for de kristne. Det var langt fra tørre tider. Her skal vi se litt på forkynnelsen, hvorledes vekkelsen vokste fram og om møtevirksomheten. Vi må selvsagt gjøre det i korte trekk her.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></b></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >a. Forkynnelsen som førte til vekkelse.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Troen kommer av forkynnelse, sier Rom. 10, 17. Det betyr at vekkelsen ofte blir slik forkynnelsen er. I den første kristentid finner vi flere kjennemerke på forkynnelsen ved apostlene:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>a) Den var <b style="">etter Skriftene</b>, dvs i samsvar med GT. De hørte ordet, kap. 4, 4, og folk kom til tro. Det var aldri diskusjon eller tvil om GT var rett Guds ord.<a style="" href="http://www.blogger.com/post-create.do#_ftn1" name="_ftnref1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style=""><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style=";font-family:";font-size:11;" >[1]</span></span><!--[endif]--></span></span></a> Forkynnelsen var proklamasjon: slik <b style="">er</b> det. De slo fast at Jesus var den Messias som profetene og Moses hadde talt om, og at han var den eneste som kunne frelse. Det var noe av kraften i forkynnelsen og i arbeidet for Guds rike i denne første tida. Kap. 2, 16f; 2, 25f; 2, 31. 34; 3, 18.22 .24; 4, 11; 7. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>b) De talte om <b style="">synd</b> og derfor var <b style="">omvendelse</b> nødvendig. Og de talte direkte og skarpt om tilhørernes synd: kap. 2, 23b. 36b. 38. 40. Det var skarp tale til jøder. Kap. 3, 13ff. 19. 26; 4, 10f. 27. Jfr. Salme 118, 22. Det kostet sikkert å forkynne dette. Derfor var de i bønn om frimodig, kap. 4, 29. Jfr. Ef. 6, 19. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>c) De talte om <b style="">frelse</b> i Jesus navn alene - på grunn av Jesu død og oppstandelse.<span style=""> </span>Oppstandelsen var seier over Satan. Gud hadde vist at han godkjente Jesu frelsesverk. Da kunne ingen ting stå seg mot dem. Det ga dem frimodighet. Vissheten om at bare Jesus kunne frelse, ga pågangsmot og alvor.<span style=""> </span>Kap. 3, 16; 4, 12. 33. "Intet annet frelse kan."<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>d) De fortalte om vekkelsene blant hedningene og drev slik <b style="">misjonsinformasjon.</b> Kap. 14, 27; 15, 3-4.7.12.14.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >b. Hvordan vekkelsen vokste.</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Her viser det seg altså at vekkelsen i store trekk følger skjemaet i kap. 1, 8. Det er som flere sirkler, den ene større enn den andre. Sentrum er hele tiden ordet om Jesus og hans frelse. I begynnelsen var senter for vekkelsen i Jerusalem, senere ble det Antiokia i Syria. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>a) I <b style="">Jerusalem</b> fra pinsedag og framover i 10-15 år. Her skjedde virkelig store og mektige ting. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>(1) Pinsedag ble den nytestamentlige menighet skapt ved en storvekkelse der 3000 mennesker ble frelst på en dag, 2, 41. Dåpen var en naturlig følge av dette. Og det er en meget stor folkeskare som ble tillagt den lille flokk på 120 (1, 15) som var kristne fra før. Men det er ikke utrolig.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>(2) Deretter hører vi om en daglig, kontinuerlig vekkelse, 2, 47. Det normale var at nye kom til hver dag. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>(3) En ny storvekkelse møter oss i kap. 4, 4. Tallet på de troende menn var nå kommet opp i 5000. Kristenflokken var altså ikke liten og viste godt igjen i Jerusalem. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>(4) Så kom flere nye: "stadig flere som trodde på Herren", "en mengde både av menn og kvinner", 5, 14. "En mangfoldighet" står det i en gammel oversettelse. Og i kap. 6, 7 får vi vite at en stor mengde prester ble frelst og at tallet på disipler økte sterkt. Kistemaker nevner at etter et moderat oversalg må det ha vært 20 000 kristne i Jerusalem før forfølgelsen og Stefanus' martyrium. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>b) I <b style="">Samaria</b> var det vekkelse ved Filip (kap. 8, 5ff. 12 .14 (6, 5) og ved Peter og Johannes (8,14b). Også andre forkynte (8, 4). Forfølgelsen var en årsak til at vekkelsen og evangeliet ble spredt omkring i landet. De kristne måtte flykte, og der de kom var de vitner og brakte ordet om Jesus til nye mennesker.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>c) I <b style="">Judea</b> og <b style="">Samaria</b> var det en stadig vokster, noen ganger også ved tegn og under: kap. 9, 31. 35. 42; 32f. 36f. Senere finner vi Barnabas i Antiokia i Syria (11, 24) der en stor skare ble vunnet. Til denne kristenflokken var det Paulus kom en tid etter, v. 25 og var der ett år, v. 26f. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Av dette kan vi dra følgende konklusjon: Det var både store, spesielle vekkelser ved kjente talere, og en jevn tilgang på nye kristne i menigheten ved de kristnes liv og vitnesbyrd. Vi finner at det var flere med i forkynnelsen, ikke bare apostlene. Disse linjene finner vi går samtidig framover. Og det må ha vært en fantastisk tid. At så store folkeskarer kunne høre taleren uten høytaler har noen betvilt. Det er liten grunn til det når vi kjenner de store vekkelsene på John Wesleys og George Whitefields tid, som Howard Marshall (Tyndale) bemerker.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <div style=""><!--[if !supportFootnotes]-->
<br /> <hr align="left" size="1" width="33%"> <!--[endif]--> <div style="" id="ftn1"> <p class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 12pt; text-align: justify;"><a style="" href="http://www.blogger.com/post-create.do#_ftnref1" name="_ftn1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span style=";font-family:";font-size:12;" >[1]</span></span><!--[endif]--></span></span></span></a><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Uenigheten gjaldt ikke om ordet var sant eller om det fantes profetier om Messias, men om profetien skulle tolkes om Jesus fra Nasaret. Det ser vi særlig senere i Paulus' virksomhet.<o:p></o:p></span></p> </div> </div> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-39312611071678978032009-11-13T12:04:00.000+01:002009-11-13T12:05:46.125+01:00201) Apg. 12, 1-12.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style=";font-size:14;color:purple;" >Peter blir utfridd.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style=";font-size:14;color:purple;" >Apg. 12, 1-12.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Her opplever Peter noe som er bilde på å bli utfridd fra satans makt til Gud. Det var kong Herodes som forfulgte de kristne, der apostelen Jakob, bror til Johannes, ble drept. Jødiske ledere var glad for dette, og det forstod kongen. Dermed gikk han også til angrep på Peter og fengslet ham. Og det er i fengslet Peter opplever et under.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det kongen ikke hadde regnet med, var bønnens makt. Den gjorde det ingen jordisk myndighet kunne. Menigheten ba for Peter – ”det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten”, v. 5. Vi møter altså en kristenflokk som kjente ansvar for sin tjener og forkynner, og som trodde på bønnens makt. De visste at det virkelig nyttet å gå til Gud med saken. På underfull vis ble Peter berget og satt fri. Det kan stå som et godt bilde på at en synder blir frelst. Her nevner vi tre deler av dette:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">1. Syndens slaveri, v. 4.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Peter ble grepet og kastet i fengsel, og han ble bundet med to lenker og fire soldater holdt vakt over ham, v. 5. Til sammen var det 16 soldater som hadde avsvar for Peter i løpet av et døgn. Der skulle det ikke være lett å slippe fri. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">I tillegg ventet dommen. Han visste ikke hav den ble, men han kjente til at Jakob, Jesu bror, var drept for sin tros skyld. Peter kunne også vente det. Men han sovnet om kvelden uten å vite hva som ville hende. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Alt dette er gode bilder på en synders stilling og tilstand i verden. Hver den som gjør synd, er syndens trell, sier Jesus. Joh. 8, 34. Og vi vet at alle har syndet og fattes Guds ære, Rom. 3, 23. Det sier oss at hele denne verden er fanget i syndens slaveri. Mange tror at de kan løse seg selv fra syndige vaner og faktisk velge å bli en kristen når det passer dem. Da kjenner de ikke til syndens makt. For de er slaver under synden slik at de må gjøre djevelens vilje. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus sier noe om det i 2 Tim 2,26: Vi skal irettesette dem som sier imot, slik at de kan ”våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, <b style="">så de må gjøre hans vilje</b>”. Det forstår ikke folk når de sover åndelig talt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Også de som lever fint og pyntelig og med høy moralsk standard rammes av slaveriet. De tror gjerne at de er fri, men ser ikke at syndens tråder er så tynne at de er usynlige. Likevel er de så sterke at intet menneske kan bryte dem. Også her venter en dom, selv om de benekter å tro det. Men Gud er større enn våre tanker. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">2. Vekkelsen.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Her begynte den med bønn – inderlig bønn. Det gjør den ofte. Vi kan aldri overvurdere bønnen i kristent arbeid. Og det handler ikke alltid som her om et organisert bønnemøte. Det handler mye mer om å leve gjennom dagen i et bønneforhold til Gud. Vi er ikke ferdig med bønnen når vi har hatt en morgenandakt hjemme. Bønnen slutter heller ikke når bønnemøtet er slutt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Bønnen er en tanke, sukk og samtale med Gud gjennom hele døgnet, så å si. Når vi skal ut å kjøre bil, er bønne og tanken: Herre, pass på meg nå. Og slik er det ved hvert gjøremål vi har, praktisk eller i misjonsarbeid. Vekkelsen er en del av bønnen. Vi blir selv vakt opp når vi taler med Gud. Og da ber vi at han ved sin Ånd må tale og røre ved andre mennesker.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Deretter kom en engel, v. 7. Det var Guds sendebud til Peter. Da ble det tent et lys i fangerommet. Og engelen støtte Peter i siden og vekket ham. Gud har hatt mange slike sendebud, og du og jeg har nok hatt noen besøk av dem. Vi holdt på å sovne og bli sløve. Da kom han og støtte litt i oss for å vekke det sløvede sinn. For en som sover kan ikke vekke seg selv. Gud må bruke et redskap. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Og dette ”støtet” han bruker, kan være av helt ulikt slag. Noen ganger behøver han bare å røre litt ved oss og gi oss en vennlig minnelse. Andre ganger er det nødvendig med kraftigere saker. Han må riste i oss og kanskje ta fra oss noe for at vi skal se hva som er det egentlige.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Engelens tale var tydelig: Stå opp, og du må skynde deg! Det haster alltid med å omvende seg. I en gammel sang står det slik: ”Kom før døden får legga si isande hand over hjarta sitt trøytande slag; Kom før foten stig inn i det ukjende land, kom og kom mens det ennå er dag.” Her er ikke tid å drømme seg bort eller vente til du har gjort alt annet. Vekkelsen sier alltid NÅ. Jesus venter på deg.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">3. Frelsen.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Da Peter ble vekket og stod opp, skjedde et under. Han hadde nok ikke regnet med det. Det kom uventet, men så hjertelig velkommen! For ”lenkene falt av hans hender”, v. 7b. Peter opplevde at han var fri. Nå kunne han gå ut fra fangenskapet og inn igjen i tjenesten for Gud. Det var nok en vidunderlig stund. Det hadde han knapt tenkt seg skulle skje. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Da begynte ferden ut av fengslet. Engelen var som ledsager, men Peter forstod ikke at det han gjorde, var en realitet, v. 9. Kanskje han drømte? Det hele var så fantastisk og veldig. Og vi som er blitt frelst, kan si det samme. Det er ikke alle av oss som har hatt de store og veldige opplevelser i frelsesøyeblikket. Det gikk kanskje rolig for seg. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Men en dag fikk du se at ”Ordet forkynner at mine synder, kommer han aldri mer i hu”. For mange av oss har det vært en stor stund. Jesus tilsa oss syndenes forlatelse gjennom Bibelens ord. Og vi skjønte: Det gjelder meg. Hjertet ble fylt av takk og lovsang til Gud. Tenk, han har frelst meg fra alle mine synder!<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det kom faktisk flere under på Peters vei denne dagen. Først gikk han og engelen forbi både den første og den andre vakten. De skulle passe på at ingen fange forlot fengslet. Og her gikk to stykker rett forbi dem. Guds Ånd har nok gjort dem blinde for et øyeblikk. De merket ikke en gang at fangen var fri. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Utgangsporten var av jern og godt boltet til veggen. Det var det siste stengslet. Hvordan skulle de komme gjennom den? Mon Peter tenkte noen umulige tanker nettopp da. Så skriver Lukas i v. 10: ”Den åpnet seg av seg selv.” Peter gjorde ingen ting. Veien var åpen! Og slik er det i livet som en kristen. Gud åpner veier før vi vet ordet av det. Og vi kunne ikke gjøre noe fra eller til. Men engelen kunne. Der han er med, er det fri adgang gjennom alle trengsler. Hele frelsen er et verk av Gud og ham alene. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Men så hente noe: ”Plutselig forsvant engelen for ham.” Nå var Peter alene, men nå kunne han klare seg alene, menneskelig talt. Han var kommet gjennom trengselen. Midt på gaten her forstod han plutselig hva som hadde skjedd, v. 11. Det ble klart for ham at Gud hadde grepet inn. Mange ganger forstår vi ikke det før i etterkant. Da ser vi: Det var Gud som ledet meg og hjalp meg. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Peter kjente noen kristne i Jerusalem. Nå gikk han til Marias hus, og der var mange samlet i bønn. Peter skjønte sikkert at der fant han nøkkelen og årsaken til at han nå var fri. Han opplevde altså frelsen av nåde, det var ikke noe på grunn av ham. Han sov jo i fengslet. Det ble nok en god stund sammen med bønnefolket. Det er faktisk et godt kjennetegn på Guds barn at de går til bønnefolket og trives sammen med dem. Vi har jo den samme Far og Frelser. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Har du kommet ut av slaveriet under synden? Jesus kaller og venter ennå på deg.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-5836952639076872672009-11-11T14:54:00.001+01:002009-11-11T14:54:55.823+01:00200) Apg. 13, 22-39.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:14;" >Profetier om Jesus.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:14;" >Apg. 13, 29 (22-39).<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus er kommet til Antiokia i Pisidia, midt inne i Lille-Asia. Paulus fikk tale i synagogen der han først talte ut fra Israels historie fram til Jesus og døperen Johannes. Så tiltaler han dem som Abrahams ætt og ”de blant dere som frykter Gud”, v. 26. Da legger han vekt på at ordet om frelsen i Jesus ble sendt til ”oss”, dvs. jødefolket, og at det var forutsagt i Skriftene. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Her er vi ved en hovedsak hos Paulus. Det er mange profetier om Messias i GT, og disse ble oppfylt av Jesus. Da jødene dømte Jesus, sa han, ”oppfylte de profetenes ord”, v. 27. Og de ”fullbyrdet alt som er skrevet om ham”, v. 29. Videre forkynner han ”evangeliet om det løftet som ble gitt til fedrene”, v. 32. Alle disse versene viser tilbake til Messiasprofetiene i GT. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesu liv og gjerning er altså forutsagt hos profetene i GT. Og dette <i style="">måtte</i> oppfylles. Det ligger i sakens natur og Guds vesen: Han taler alltid sant, og det han sier vil skje. Men her finner vi også noe annet: Gud brukte jødiske ledere som fornektet Jesus som redskap for oppfyllelsen. Guds veier er noen ganger underlige. Han kan bruke sine fiender og hedninger til å utføre sin gjerning. Både da Israel (Juda) måtte reise til Babel som fanger, og da de vendte tilbake etter 70 år, brukte Gud hedenske konger som sine redskap. Og hvorfor kan ikke det skje også i vår tid? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Noen profetier blir nå nevnt. Det er bare et utvalg av det GT taler om.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:11;" >1. Jesu komme. </span></b><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">I v. 23 taler Paulus slik: ”Etter sitt løfte førte Gud av hans ætt fram en frelser for Israel, Jesus”, v. 23. Ett av profetordene med et slikt løfte er 2. Sam. 7, 12. Den kalles Natanprofetien, fordi Natan talte om dette til kong David. I Luk. 1, 32-33 kommer dette løftet igjen ved engelens ord til Maria. Og profeten Sakarja sier i kap. 6, 12: ”Se, det skal komme en mann som heter Spire … han skal bygge Herrens tempel.” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Slik kunne vi hentet fram mange ord om Messias i GT som ble oppfylt i Jesus fra Nasaret. Paulus ville minne disse jødene i Lille-Asia om det. Jesus var oppfyllelsen av alle slike løfter. Messias er altså allerede kommet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:11;" >2. Jesu død.</span></b><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus taler også om det. I v. 28-29 sier han at jødene bad Pilatus om at måtte bli drept, og dermed fullbyrdet de profetordet. For Messias skulle dø. Og ordet om Messias ble lest hver sabbat, v. 27. Derfor kjente de godt til hva som skulle skje med ham. Vi kan godt si at de burde ha gjenkjent ham, og det var det faktisk noen som gjorde her. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Et profetord om dette er Sak. 12, 10: De skal skue opp til ham som de har gjennomstunget. Det skjedde på Golgata. En soldat stakk spydet i hans side. Og mange jøder hadde nok ”gjennomstunget” ham på åndelig vis med sine ord og handlinger. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesaja 53 er kanskje den største og klareste profeti om Jesus og hans lidelse. Der taler han om Guds lidende tjener. Her sier han bl. a.: Herren lot alle våre misgjerninger ramme ham, v. 6. Og i v. 8 står det: Det var for mitt folks misgjernings skyld at plagen traff ham. Denne plagen var at han ble knust i døden for våre synder, v. 5. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Gud visste at han skulle dø – for vår synd. Alt var planlagt av Gud. Han kunne ikke komme utenom det om han skulle frelse verden. Da ble også dine synder sonet, og din gjeld hos Gud ble betalt med blod og død. All straff og dom ble tatt av Jesus. Han var Guds Sønn og dermed Gud. Derfor er det sikkert det han gjorde. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Både djevelen og mennesker trodde gjerne ved hans død var de ferdig med ham. Da skjedde noe uventet for mange:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:11;" >3. Jesu oppstandelse.</span></b><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">I v. 30 sier Paulus til jødene som var samlet der: ”Gud oppvakte ham fra de døde.” Det hadde de ikke regnet med, og det ser vi av evangeliene om første påskedag. Satan visste det nok, han kjente til Guds frelse. Han måtte i alle tilfelle vike plassen for seierherren nå. Gud ville vise alle mennesker og de onde ånder at Jesus lever. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Dette har alltid vært til anstøt for menneskenes tanke. Det er så urimelig og helt utenfor alle naturlover. Men det største anstøtet er nok at det viser at Jesus var Gud. Gud oppfylte sitt løfte om oppstandelse, og der kunne ingen konge eller noe menneske være medhjelper. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Ordet er Salme 16, 10 er en sterk profeti om Jesu oppstandelse: ”Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse.” Guds hellige Messias skulle leve. Døden var bare en kort overgang. Og dette verset siterer Paulus her i Antiokia: ”Derfor sier han på et annet sted: Du skal ikke overgi din Hellige til å se tilintetgjørelse,” v. 35. På pinsedag talte også Peter om dette og sa: ”Det var umulig for døden å holde ham fast,” Apg. 2, 24. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det er et seiersrop. Gud har seiret over døden ved Messias. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:11;" >4. Jesus kan frelse.</span></b><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det er resultatet av Jesu død og oppstandelse. Han er Gud, og Gud kan frelse. ”Derfor skal dere vite, brødre, at ved ham forkynnes syndenes forlatelse for dere”, v. 38. Og den som har fått sine synder forlatt, er frelst. Det skal ikke mer eller noe annet til. Kol. 1, 14; Ef. 1, 7. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesus kan det ingen andre er i stand til. Ved syndenes forlatelse får du en fullstendig rettferdiggjørelse. Ved troen på Jesus er det ditt. Ingen annen religion kan gjøre det, heller ikke Mose lov, sier han. V. 39. Den som forakter dette og vil tro, vil oppleve en forferdelig dom en dag. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Denne gangen opplevde Paulus at folket ville høre mer. Og neste sabbat samlet ”nesten hele byen seg for å høre Herrens ord”, v. 44. Også denne gangen delte flokken seg – noen trodde mens andre sa nei. Slik har det alltid vært og vil fortsette å være i evangeliets tid. Lykkelig den som tror på Jesus og får del i hans rike.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Amen.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-53280785753258604022009-11-10T14:34:00.000+01:002009-11-10T14:35:18.297+01:00199) Apg. 14, 15-18.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><span style="color: rgb(102, 102, 153);font-size:14;" ><b style="">Paulus taler.<o:p></o:p></b></span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="color: rgb(102, 102, 153);font-size:14;" >Apg. 14, 15-18.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus og Barnabas er nå i Lystra i Lille-Asia. Og der møter han avgudsdyrkelse, og folket mente de var guder som var blitt mennesker. De kalte Barnabas og Paulus med greske gudenavn, Zevs og Hermes. En av avgudsprestene ville så ofre okser til dem. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Da reagerte misjonærene. De rev sundt klærne sine som regn på sorg og gikk midt inn i folkemengden og ropte til dem. De må ha hatt gode stemmer som overdøyvet folket. Dette verset er nok bare et utdrag av alt det han sa da, men det gir et godt tverrsnitt av apostelens forkynnelse i hedningland. La oss se litt på hva Paulus talte om her:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><u><span style="color: rgb(102, 102, 153);font-size:11;" >1.</span></u></b><b style=""><span style="color: rgb(102, 102, 153);font-size:11;" > Han avviste at de var guder.</span></b><span style="color: rgb(102, 102, 153);font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det var viktig. Folket skulle ikke lytte til dem fordi de var guder, da hadde det blitt hedensk forkynnelse. Paulus viste både ydmykhet og visdom her. Han var bare et menneske, men brukte dette som en anledning til å tale om den sanne og levende Gud. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Vi er under samme vilkår som dere, sier han. Og det betyr at alle sammen var syndere for Gud. Rom 3, 23 er virkelig sannhet: Alle har syndet og fattes Guds ære. Og det må et menneske innse før de blir frelst. Kristendom er ikke en sosial gruppe der alle kan være med og kose seg og ha en trivelig stund med sang og vitser og litt snakk om en god og kjærlig gud som vil oss alle vel. Slikt kan vi oppleve mye av i dag. Det er trenden i kirken og i en del samvær på bedehusene. Resultatet blir lett avgudsdyrkelse og et forfinet hedenskap.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus talte ikke slik. Han viste folket at de behøvde noe ganske konkret: et oppgjør med den levende Gud. Uten et slikt oppgjør vil menneskene møte Gud en dag til dom. Åp. 20. Vi frykter at mange mennesker er ganske uforberedt på det. Men så lenge evangeliets tid varer, er det en mulighet til å bli berget fra dommen og inn i Guds rike. Paulus’ tale går ut på det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><u><span style="color: rgb(102, 102, 153);font-size:11;" >2.</span></u></b><b style=""><span style="color: rgb(102, 102, 153);font-size:11;" > Folket i Lystra får det samme budskap som alle andre.</span></b><span style="color: rgb(102, 102, 153);font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Vi forkynner dere evangeliet, sier Paulus. Det er det samme gamle budskapet som har lydd i hele kristenhetens tid der det ble forkynt rett. Han kom ikke med noe nytt eller spesielt tilpasset denne forsamlingen. Det er en fare i vår tid at noen nettopp gjør det. De tilpasser forkynnelsen etter tilhørernes smak. Baktanken er at vi ikke må skremme noen bort fra vår forsamling. Hvis de hører noe ubehagelig om synd og dom og fortapelse, vil de ikke komme igjen, heter det. Jeg har selv møtt slike uttalelser på norske bedehus. Vi må være mer forsiktige, sier de. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">a) Det første Paulus forkynner her er <b style="">omvendelse</b>. Han ber de om å vende seg fra de falske guder, avgudene som bare fører med seg synd og fortapelse. De kunne ikke være kristne uten å forlate avgudene. De går ikke sammen. Det samme gjelder denne verdens vesen, den harmonerer ikke med Guds rike. Det er det mange som prøver på i dag. Noen kristne vil være så like verden som mulig, i nesten alle ting. Det vi må tenke gjennom er at når vi etterligner verden i det ytre, har det lett for å påvirke også vår tankegang, slik at den blir verdslig. (Se hvordan det var i Tessalonika der folket først vendte seg til Gud og deretter fra avgudene, 1. Tes. 1, 9. Det er altså ikke en regel for all forkynnelse og omvendelse.)<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">b) Det andre er at folket måtte vende seg til <b style="">den levende Gud</b>. Ingen annen kan løse dem fra avgudene og synden. Her forkynner Paulus frelsens enkle vei og det gode budskap, som ordet evangelium betyr. Disse to sider ved frelsen hører nøye sammen, og i praksis skjer de ofte samtidig. De er bare to sider ved samme sak. – <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Her legger vi merke til at han beskriver den levende Gud som skaperen: han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som er i dem. Han forkynner med andre ord en ren skapelsesteologi. Og hvorfor gjorde han det? Det var nok ment som et tilknytningspunkt som hedningene lett kunne forstå og ta imot. Ellers i NT ser vi at han ikke stanset der. Han gikk inn i evangeliets kjerne og det som egentlig frelser et menneske.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Når Paulus talte om frelsen, har sikkert også talt om Jesus Guds Sønn som kom til verden for å frelse oss alle. Han har talt om den åpne dør inn i Guds rike, om troen og nåden og forsoningen. Og når et menneske kommer til ham, blir det tatt imot. ”Meg til Jesus vender, dermed er jeg fri.”<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Ingen blir frelst av egne gjerninger og strev for å tilfredsstille Gud. Løsningen finnes bare hos en: Jesus. Og frelsen i Jesus er forløsningen og forsoningen da han døde på korset. Alle må dit om de skal bli frelst. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><u><span style="color: rgb(102, 102, 153);font-size:11;" >3.</span></u></b><b style=""><span style="color: rgb(102, 102, 153);font-size:11;" > Fortiden.</span></b><span style="color: rgb(102, 102, 153);font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Da Paulus hadde talt til dem og bedt om å vende om, minner han dem om fortiden. De var hedninger, og forfedrene deres må vi tro hadde vært det. Hvordan hadde Gud handlet med dem da?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jo, Gud hadde latt folket vandre sine egne veier, står det, v. 16. Han grep ikke inn og straffet synden slik man kunne tenke. Alle folk er skapt av Gud, det har han minnet dem om før. Det betyr også at han elsker folket og vil dem vel, men tiden var ikke inne for hedningene. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Likevel: Han hadde etterlatt seg spor og vitnesbyrd slik at folket kunne skjønne noe, v. 17. Det var en Gud over dem alle, skaperen. Men frelsesverket kjente de ikke. Noe av det samme finner vi i Rom. 1, 19f. Bevisene for at der var en Gud, regner han opp nå: Han hadde vært god mot dem, han sendte regn når de behøvde det og fruktbare tider som gav dem mat. Ja, han mettet deres hjerte med både føde og glede. På denne måten ville han fortelle dem at alt vi har, kommer fra den levende Gud.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Og folket forstod det. De roet seg etter hvert – om det var med nød og neppe, v. 18. En menneskemengde er ikke alltid god å styre, særlig når følelsene er sterke. Men det ble ikke noe av ofringene. Uroen og vanskene var ikke over – det sørget tilreisende jøder for, v. 19. Og slik vil det alltid være i arbeidet for Guds rike, selv om det ikke alltid får slike dramatiske følger som her. Gud var med og berget dem fra alt, og Hans rike gikk fram i neste by, Derbe, v. 21. Forkynnelsen av evangeliet kunne ikke stanse. Det må det heller ikke i vår tid.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Amen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-20659580764942135862009-11-07T15:18:00.000+01:002009-11-07T15:19:07.503+01:00198) Apg. 15, 1-.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C03%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;color:green;" >
<br /><o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;color:green;" >Lærespørsmål.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;color:green;" >Apg. 15<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >I kap. 11 og 15 møter vi teologiske vanskeligheter i den første kristentid. Det gikk ikke lang tid før det skjedde. De hadde ikke et ferdig NT og heller ikke ferdig formulerte læresetninger eller bøker. Det dreier seg om grunnleggende lærespørsmål som kirken har møtt mange ganger senere. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>a) I kap. 11 omtales <b style="">Kornelius' omvendelse</b>. Da ble straks spørsmålet reist: Kunne en hedning bli frelst slik uten videre, uten at han holdt Mose lov og ble omskåret? Til nå var det bare jødekristne, og de hadde klart for seg betydningen av Mose lov. Dette problemet holdt på å splitte den første menighet av kristne.<span style=""> </span>Peter ble anklaget fordi han hadde gått inn til en hedning og ett sammen med ham, v. 2-3. Så fortalte han om vekkelsen og misjonsarbeidet, v. 4 og 17. Poenget her er at de ble frelst på samme måte som dem, bare ved å tro.<span style=""> </span>Når Gud hadde gitt dem frelsen ved tro, hvorledes kunne Peter nekte andre frelsen på samme måte? Da slo faktisk jødene seg til ro. De bøyde seg for Gud, og man skulle tro at alt var løst ved dette.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>b) I kap. 15 møter vi samme spørsmål igjen. <b style="">Paulus kom tilbake</b> etter sin første misjonsreis - nettopp blant hedninger. Også nå - ved kirkemøtet i Jerusalem år 49 - ble noen jøder urolige: Måtte ikke hedningene bli jøder for å bli frelst? De visste godt at jødefolket var Guds folk, og en annen tanke var fullstendig fremmed for dem. Saken ble lagt fram for apostlene som hadde stor autoritet. Svaret ble nei. Frelsen er av nåde, og den er lik for alle. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Dette spørsmålet har vært framme mange ganger senere. Hva er nåde? Hvorledes skal et menneske bli frelst? Ikke minst var det brennaktuelt for Luther, og det ga støtet til den lutherske reformasjonen. Derfor ble "Sola fide et Sola gratia" (av tro og av nåde) viktige grunnelement i den protestantiske kirken. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >Dette henger sammen med budet om misjon. Spørsmålet var i denne tiden: Hvem kan bli frelst ved evangeliet? Gjelder det alle, og kan alle bli frelst av bare nåde? Eller må hedningene bli jøder og overholde Mose lov? Vi finner misjonsbudet allerede i kap. 1 vers 8, der Jesus sier til disiplene: dere skal være mine vitner - like til jordens ende. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Et spesielt sterkt påbud finner vi i Apg. 10, 42: "Og han <b style="">bød</b> oss å forkynne..." Vi skal først legge merke til sammenhengen ordet står i. Peter får bud fra Gud om å gå til Kornelius med evangeliets ord. Men jødene betraktet hedningene som urene, og Peter er bundet av denne tankegangen. Derfor må Gud vise ham i et syn at alle er like for Gud, 11, 34. Nå kan budet gå ut til alle folk: det er tilgivelse i hans navn, v. 43.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>La oss så legge merke til forkynnelsens innhold: Jesus er innsatt som <b style="">dommer</b> av Gud. Den tone skal også lyde i misjonsforkynnelsen ved siden av det viktigste ordet om Guds kjærlighet og syndenes forlatelse.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Etter Paulus' første misjonsreis ble altså det første "kirkemøte" holdt i Jerusalem ca. år 49. Hovedsaken var misjonen. Det var nå klart at alle kunne blir frelst nå. Men hva med jødenes Moselov? Skulle hedningene tvinges til å holde den og på en måte bli som jødene? Her må vi huske at de tilstedeværende var jøder og bundet i sin tankegang til jødenes lære: hedningene måtte bli jøder (omskjæres og holde Mose lov) for å bli Guds barn.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>På dette møtet ble det så vedtatt en klar evangelisk linje for misjonsarbeidet: hedningene er fri Moseloven. Bare det som er skadelig og synd, skal de holde seg fra, 15, 20. Et ord fra GT blir nå brukt som skriftbevis, og vi legger merke til at alle bøyer seg for det.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Da Paulus møtte de eldste fra Efesus for siste gang (20, 13-38), gir han et særpreget vitnesbyrd om sin tjeneste. Han akter ikke sitt liv et ord verd, bare han får fullføre tjenesten: å være vitne om Kristi evangelium, v. 24.<span style=""> </span>Slik er det rette tjenersinn: alt for evangeliet.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Og da han forsvarte seg for kong Agrippa (kap. 26) og forteller om sin omvendelse, er det nettopp dette han peker på: Herren Jesus hadde frelst ham og utvalgt ham til tjener og vitne, v. 16. Dette kallet hadde Paulus ikke vært ulydig mot. Han kan erklære at han har forkynt Guds ord i Israel, Syria og blant hedningene, v. 20. Og han peker på at <b style="">det</b> var grunnen til at han ble grepet og anklaget, v. 21. Selv om det kostet, var han altså villig til å gå Guds ærend.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" ><span style=""> </span>Avslutningen i Apg. gir oss et godt og riktig bilde av resultatet av misjonsgjerningen til alle tider: Noen ble overbevist, andre var vantro, kap. 28, 24. Det er alltid vanskelig å bedømme resultatene av misjonen rett. Den ser bare Gud og den skal åpenbares rett i evigheten. Men vi må regne med en slik deling av tilhørerne når evangeliet forkynnes.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-size:11;" >. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Nå er budet overlatt til oss – for vår egen generasjon. Er vi lydige slik apostlene var? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-56791372454595669852009-11-07T15:15:00.000+01:002009-11-07T15:17:02.818+01:00197) Apg. 16, 1-.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C02%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b><span style=";font-size:11;color:blue;" lang="NO-NYN">197) Til Filippi.</span></b><span style=";font-size:11;color:blue;" ><o:p></o:p></span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b><span style=";font-size:11;color:blue;" >Apg. 16.</span></b></span></p><p class="MsoNormal">
<br /><b><span style=";font-size:11;color:blue;" ></span></b><span style=";font-size:11;color:blue;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">Paulus var på den andre misjonsreisa. Han hadde reist gjennom Lille-Asia (vest-Tyrkia) og kom til Troas. Silas var med han då. Ei natt fekk han eit syn frå Gud. Han såg ein mann frå andre sida av havet eller sundet som bad om at han måtte koma til dei med hjelp. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">Han skjøna straks at det var Gud som kalla dei til å forkynna Guds ord om Jesus til dei. Og Paulus var lydig. Han freista straks å dra over til Makedonia og kom så til Filippi. Dette er den fyrste byen i Europa som får vitjing av ein forkynnar av evangeliet. Og det er kanskje ikkje tilfeldig at det nett var denne byen som skulle opna for evangeliet i den nye verdsdelen. I år 42 f. Kristus stod det eit viktig slag her, og det skapte grunnlaget for at det mektige Romarriket vart skipa, der Filippi vart ein viktig by. Det var i dette riket Messias skulle koma, då tida var inne (”tidens fylde”, Gal. 4,4). </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">I vår samanheng er det viktig at Europa nå vert hovudområdet for evangeliet. Det var her det breidde seg ut, Europa var evangeliet sendt til alle verdsdelane etter kvart. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">Kva hende så i Filippi?</span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">
<br /></span></b></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">1. Paulus møtte nokre kvinner</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">, v. 13. Han fekk høyra om bønestaden nede ved elva utafor byporten. Der såg han eit høve til å tala evangeliet. Det må hya vore jødiske kvinner som samlast der, kanskje dei var gifte med heidningar og ikkje hadde synagoge eller samlingshus. Her bad dei til jødane sin Gud, Jahve. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">Paulus kjende godt slike miljø og gjekk dit. Og han tala til dei. Han var der i mange dagar, står det, v. 18. Ei av dei er særleg nemnd, Lydia, v. 14. Ho lytta og trudde og vart døypt. Gud opna hjarta hennar av di ho sjølv var open for forkynninga. Og ho fekk familien sin med seg. Lydia er altså den fyrste frukt av evangeliet i Europa, og ho og familien er byrjinga til forsamlinga i Filippi og vekkinga her. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">
<br /></span></b></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">2. Kva tala Paulus om her?</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">Kva var vitnemålet hans til desse kristne? Veit me noko om det? I Fil. 3, 8 står det: ”Som eg ofte har sagt dykk.” Han tala altså om det same fleire gonger. Difor er det grunn til å tru at han har tala om noko av det som står i Filipparbrevet. Og det må nok vera sjølve hovudsaka i frelsa, nemleg om Frelsaren. Då er nok kap. 2, 6-11 sentralt. Her skriv han om Jesu liv og gjerning. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">
<br /></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">a) <b>Jesus var Guds Son.</b> Han har vist at Jesus var noko meir enn son av Maria. Han var Gud, hadde Guds herlegdom og skapnad og makt. I vitnemålet vårt er Jesus sjølve kjernen og sentrum. Me vil æra og opphøgja han. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">
<br /></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">b) <b>Jesus gjerning.</b> Han viser at Jesus var tenar og ikkje herskar. Og tenesta førde han heilt til krossen og døden. Paulus er klår på dette punktet òg: Då betalte han synderekninga og gjelda vår. Han ofra seg heilt, med eit blodig offer då han ropte fullbrakt. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">
<br /></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">c) <b>Jesus kjem att.</b> Gud opphøgde han ved oppstoda og himmelfarten. Men lovnaden stod fast: Han skal koma att. Og då kjem han som Herren. Han frelser folket sitt, men dømer verda. Ingen slepp unna då. Kvart kne og kvar tunge, står det. Dette har han sagt klårt til dei. Det viser Fil. 3, 18: Det han har sagt ofte før, var nett at somme går fortapt. Ingen skulle vera i tvil under talarstolen hans at dei ufrelste gjekk fortapt. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">
<br /></span></b></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">2. Paulus fekk motstand.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;"> Ei trælkvinne kom på bønnemøte. v. 16. Ho tala sant, v. 17: Paulus og Silas var verkeleg Guds tenarar, og dei forkynte vegen til frelse. Men ho var truleg heidning og ikkje sendt av Gud til seia det, difor stansa Paulus henne. Paulus ville ikkje at Guds sak skulle ha støtte av ein heidning med ei urein ånd, seier prof. D. A. Frøvig. Om ho tala sant, vil ikkje Gud at kven som helst skal vitne og forkynna. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">Dermed byrja den fyrste forfylginga i kyrkjesoga frå heidningar. Her stod det om pengar. V. 16 viser at ho hadde fleire bakmenn som tente pengar på at ho spådde, kanskje fleire i same familie. Dei melde Paulus som vart fengsla. Han fekk endå ein gong oppleva at det kosta å forkynna. Slik har det vore ofte. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">
<br /></span></b></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">4. Paulus i fangeholet.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;"> Dei sette Paulus i det inste fangeholet, v. 24. Det skulle ikkje vera lett å koma ut der! Men Gud gjorde eit under. Og ingen kan hindra han i det! Kva hende der?</span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">
<br /></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">a) <b>Dei song lovsongar.</b> Jak seier i kap. 5, 13: den som er vel til mote, syng lovsong. Og til Fil. i kap. 4,4 seier han: Gled dykk alltid. Paulus let seg ikkje knekka av motgangen. Han visste at Gud var der, han den allmektige. Han kunne gjera under.</span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">
<br /></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">b) <b>Dei bad.</b> Han hadde erfaring med at bøna har ei veldig makt. Og til filipparane skriv han seinare: Gjer dykk inga sut om noko, me be, Fil. 4, 6. Paulus praktiserte det. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">
<br /></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">c) <b>Gud svarte.</b> Og svaret var eit smell, eit jordskjelv. Eit under kom der alt losna. Slik er Gud der han slepp til. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">
<br /></span></p><p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;">d) <b>Vekkinga kom.</b> Fleire vart frelste og lagde til kyrkjelyden til Lydia. I fyrste omgang var det sjølve fangevaktaren og huslyden hans. Dei høyrde den enkle bodskapen: Tru på Jesus, så vert du frelst, v. 31. Det er nok. Det er eit sant vitnemål. Me skal ikkje tala om det me sjølve har fått til, men det Kristus har gjort for oss. Så tala han vidare Guds ord til dei, v. 32. Der me byggjer på Ordet, tek me aldri feil. Alt anna er svermeri og fører folk vill. </span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;"><o:p> </o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-83634697617576085072009-11-06T12:20:00.000+01:002009-11-06T13:21:51.522+01:00196) Apg. 17, 30-32.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:16;">På Areopagos. <o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:16;">Apg. 17, 30-32.</span></b></span></p><p class="MsoNormal">
<br /></p><p class="MsoNormal">
<br /><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:16;"><o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus er nå kommet til Aten på sin andre misjonsreis. Han kom fra Tessalonika og Berøa. I storbyen Aten gikk han omkring og samtalte med folket og var innom synagogen. På sin vandring ble han ”opprørt i sin ånd” da han så at byen var ”full av avgudsbilder”. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus vil tale evangeliet til disse menneskene, men hvordan skal han gjøre det? Han er fylt av nød for folkets frelse, men er også pedagog og taler noe forskjellig til ulike grupper. Nå skal han ikke tale til jøder og kan dermed ikke bruke Mose lov eller Messiasprofetier direkte som utgangspunkt.<span style=""> </span>Her taler han mer generelt og viser flere stadier i utviklingen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">1. Skapelsen.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det er interessant å se at Paulus begynner sin tale på Areopagos med skapelsen, v. 24. Han regnet med at folket forstod at noen har skapt denne verden. Det har alltid vært noe av fellesstoffet for alle folk. Vi er ikke blitt til ved en tilfeldighet. Mange hedninger har nok et diffust bilde av verdens begynnelse, men de skjønner at noen står bak. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Han har nettopp sett et alter i Aten der det stod: For en ukjent Gud, v. 23. De kjente ikke hans navn og visste heller ikke hvordan han var. Men noen skjønte at blant alle de avguder som fantes i Hellas, var det en de ennå ikke hadde møtt. Paulus trodde nok ikke at tilhørerne tilba den sanne Gud uten at de kjente hans navn, som Howard Marshall (Tyndale) bemerker. Han ville nok heller lede tanken til den sanne Gud som forkynte. Og han var ikke ukjent, det viser Paulus her. Dette er forresten ikke det eneste tilfelle av slike alter i Aten. Blaiklock (Tyndale) nevner flere andre tilfeller, blant annet ett i Pergamum, kjent fra Åp. 2, 12-17. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Et menneske blir selvsagt ikke frelst ved en slik skapelsestro. Men det var et utgangspunkt i dette tilfelle. Og Paulus sier ikke bare at Gud hadde skapt verden. Han sier at denne Gud som han nå forkynner er herre over alt. Han mener nok at de må forholde seg til det, slik vi alle må. Men han legger til at Gud ikke bor i hus laget av mennesker og behøver ingen hjelp fra mennesker, v. 25.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Med direkte adresse til tilhørerne at Gud har ordnet alt her i verden med tanke på at vi skulle søke ham. (Jfr. Jes. 55,5 6; 65, 1; 66:18; Jer. 23, 23.) Og Paulus kommer enda nærmere innpå folket i Aten når han i v. 28 siterer greske diktere som sier: ”For vi er også hans slekt.” Her viser han trolig til dikterne Aratos og Kleantes ca 300 år før tidligere, <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Med tanke på tilhørerne går han et steg videre og kaller dem og seg selv for ”Guds ætt”, og det betyr ikke at han regner dem som kristne. De er Guds ætt på grunn av skapelsen. Og hvis det er slik, må de ikke tenke at gudene er metall og bilder som menneskene har laget. Hvordan kunne de skape verden? Nei, det står en personlig Gud bak alt. Etter denne orienteringen om skapelsen, går han videre.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">2. Gud har båret over med menneskene.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">I en lang historisk tid har Gud latt menneskene leve nærmest slik de ville, v. 30. Han har ikke ennå tatt et oppgjør med verdens synd, og han hadde heller ikke en frelser før i den aller siste tid. Men vi legger merke til han ikke går inn på frelsesverket, Messiasprofetier og Jesu forsoning. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Han talte til hedninger som ikke hadde forutsetning for å forstå det. Han viser bare at Gud har ventet med å gripe inn. Han kaller denne tiden for ”uvitenhetens tider”. Det gjelder uvitenheten om den sanne Gud, som han alt har berørt. Det er tiden før evangeliet kom til jord ved Jesus. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jødene kjente jo til Messias og at han skulle komme. Men det gjorde ikke hedningene. De var uvitende om alt dette. Og da ”overså” Gud synden på en måte ved at han ikke straffet synderne med en endelig dom. Jfr. kap. 14, 16. Det betyr ikke at Gud godkjente deres tidligere liv eller ikke tok synden alvorlig. Men han dømte dem ikke der og da. Ved Paulus’ komme var jo evangeliet kommet til dem, og det var en ny tid for folket.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">3. Gud befaler.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Nå kommer han med et direkte budskap til folket, på bakgrunn av det han har sagt før. Nå har Gud en befaling til dem. Han byr dem å vende om fra avgudene og synden til den levende Gud. Og dette ordet gjelder alle mennesker i alle land. En ny situasjon hadde inntrådt i Hellas også. De skal vende om.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Omvendelse betyr her sinnsforandring. De må tenke på en annen måte og vende seg til Gud. Det var jo Jesu budskap (Mat. 4, 17) så vel som døperens budskap (Mat. 3, 2). I alle vekkelser har dette budskapet vært klart. Kristenlivet er et nytt liv med en ny vei og et nytt mål. Det er den smale vei som fører til evig liv. Mat. 7,13-14. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Ordet for ”befaler” betyr egentlig ”å melde fra” og å forkynne offentlig og befale. Guds tjenere har som oppgave ¨å melde fra” om det til alle folk. Og nå vil jeg også gjøre det her. Du hører hva Gud vil med deg. Han innbyr alle syndere til å komme – og da får du komme til en ferdig frelse. Det er misjon. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">4. En fastsatt dag.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus går videre – og det må alle forkynnere gjøre om de vil være sanne. Han forteller folket at Gud har bestemt en dommens dag for hele verden, v. 31. Og Gud har valgt Jesus ut som dommer. Og her peker han på et viktig punkt i påsken. Alt står og faller med at det er rett. Oppstandelsen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Jesus var ikke et vanlig menneske. Han døde, men ble ikke liggende i graven. Dette kan gjerne bety at Paulus har sagt noe om Jesus død som ikke er referert her. Nå viser han dem at denne Jesus ble levende igjen og lever i dag. Då må han også være Gud. Derfor har han myndighet og makt til å dømme verden. Jfr. kap. 10, 42.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">denne dagen er fastsatt og bestemt av Gud. Ingen kan påvirke ham til å forandre mening der. Uansett hva vi tenker og ønsker, vil dommens dag komme. Da skal menneskene gjøre regnskap for Gud og sin skaper. Det blir en rettferdig dom. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">5. En delt forsamling.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Flokken ble delt da Paulus talte slik. Og ingen forkynner kan unngå det hvis vi er sanne overfor Guds budskap. Noen trodde ikke noe på det og spottet Paulus og hans budskap. Det kan ikke være sant, det tror vi ikke noe på. Slik er det fremdeles noen som tenker. Ordet og befalingen fra Gud hadde berørt noen av dem. Men de følte at de ikke visste nok. Vi vil høre deg igjen, sa de. Og møtene i Aten fortsatte. Noen sluttet seg til ham og kom til tro, står det, v. 32. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Nå er spørsmålet hvordan det er med oss. Hvilken flokk tilhører du nå? Befalingen gjelder også deg.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Amen. <o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-75792685147740476002009-11-05T12:49:00.000+01:002009-11-05T12:50:19.350+01:00195) Apg. 18, 24-28.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><strong><span style=";font-size:14;color:red;" >Om Apollos.</span></strong><span style="font-size:14;">
<br /><strong><span style="color:red;">Apg. 18, 24-28. </span></strong></span><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.
<br />Soga om Apollos her (Apg. 18, 24-28) viser oss ein mann som er aktiv kristen arbeidar og vart brukt av Gud, men mangla kunnskap og lys i Guds ord. Det er og soga om ein som møtte nokre gode kristne som ikkje skuva han frå seg, men tok seg av han og hjelpte han vidare på veg. Slik er dei eit mønster for oss andre. Han vart med andre ord opplært i Guds ord.
<br />.
<br />Me er nå komne om lag 20 år etter påske og Jesu død. Nå hadde det vore både jøde-og heidningmisjon i mange år. Det var kristne i mange land og byar i Romarriket. Apollos blir ein medarbeidar i dette.
<br />.
<br />Korleis var denne mannen, og kva kan me læra av han?
<br /><strong><span style="color: rgb(51, 51, 255);">A. Han hadde truleg store naturgåver.</span></strong><b><span style="color: rgb(51, 51, 255);">
<br /></span></b>Han var rikt utrusta åndeleg sett og hadde slik ein god bakgrunn. Me har alle noko frå natura, me ber med oss ein arv om ulik på mange måtar.
<br />.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><em><b><span style="font-size:11;">1) Apollos var jøde</span></b></em><span style="font-size:11;">, og dermed kjende han både Det gamle testamentet og jødisk gudsteneste. Han visste nok om profetiar om Messias. Det er ein god arv å kjenna til Skriftene.
<br /><em><b>2) Han var fødd i Alexandria</b></em> i Egypt og var dermed ein diasporajøde. Det tyder at han var jøde men budde i eit anna land. Mange jødar budde kringom i andre land, så det var ikkje noko spesielt. Men Egypt var eit kulturland og er m.a. kjend for det store biblioteket i byen. Det hadde om lag 700.000 bøker (bokrullar) og det var i byen på den tida Apollos levde der. Kanskje har han vore innom og lese der?
<br /><em><b>3) Han var veltalande. </b></em>Det er ikkje ei nådegave, men ei naturgave. Men den kan ein helga slik at ho vert brukt i Guds teneste og dermed ei nådegave. Det ser ut som at Apollos var ein reisepredikant og misjonær i Middelhavslanda.
<br />.
<br />
<br /><strong><span style="color: rgb(51, 102, 255);">B. Han var ein åndeleg mann.</span></strong><b><span style="color: rgb(51, 102, 255);">
<br /></span></b>Apollos hadde møtt Kristus og opplevd og erfart noko med han. Slik hadde han eit rikt åndeleg liv. Her skulle me alle likna Apollos. For det største eit menneske kan oppleva, er å bli eit Guds barn. Lat oss sjå litt meir på han:
<br />.
<br /><em><b>1) Han var sterk i Skriftene</b></em>, står det. I omsetjinga frå 1978 står det: han var vel kjend i Skriftene. Det tyder at han kunne mykje i Det gamle testamentet og visste kor det stod. Difor kunne han lett sitera frå Skriftene. Men det tyder truleg og at han skjøna ein del av det som stod skrive.
<br />.
<br />I Salme 1 vers 2 står det om at dei sæle har sin lyst i Herrens lov og grundar på den. Apollos var ikkje ein Mannakorn-kristen som slo opp eit vers tilfeldig nå og då. Han må ha studert Skriftene systematisk, lenge og ofte. Då slit ein gjerne ut nokre biblar. Billy Graham sa for mange år sidan at han las 25 kapitler for dagen og sleit ut 4 biblar kvart år.
<br />.
<br />Me skjønar ikkje alt me les. Men bibelordet vert ein reserve eller eit spiskammer for oss. Slik var haugianarane, dei vart kalla lesarar. <strong>Då er Bibelen grunnboka.</strong> Og dette er nyttig. Paulus skriv i 2. Tim. 3, 14-17 at dei inspirerte Skriftene (Bibelen) er nyttig for oss til fleire ting.
<br />.
<br /><em><b>2) Han hadde fått opplæring i Herrens veg.</b></em> Han hadde teke mot undervisning av andre og visste at andre hadde større lys i Guds ord enn han. Apollos var med andre ord ein læreviljug elev og slik ein audmjuk kristen.
<br />.
<br />Herrens veg eller Vegen er eit uttrykk for den kristne lære eller tru på den tida, t.d. Apg. 9, 2; 19,9 og 24, 14.22. Somme vil ikkje ta imot opplæring og meiner dei har alt dei treng. Det kan vera eit sjukdomsteikn. Ingen kan alt i Guds rike, sjølv om mange kan litt.
<br />.
<br />Eit ektepar i Efesus lytta til Apollos og merka at noko mangla. Eit trent åndeleg øyra kan det. Det står ikkje kva det konkret var. Truleg følte dei at det var litt ufullstendig og tynt. Det trong ikkje vera galt, men heller mangelfullt.
<br />.
<br />Dei kom ikkje med kritikk av han, men tok han med seg heim i huset sitt og tala med han. Dei forklarte Ordet nøyare for han og viste korleis det hang saman. Apollos kjende berre dåpen til døyparen. Det var m.a. ein dåp til omvending – det hadde Apollos vore gjennom. Han hadde så å seia teke dei første steg på trusvegen. Nå fekk han eit djupare syn på frelsa og vaks slik i kjennskap til Jesus Kristus og kva det vil seia å vera ein kristen. <strong>Å få rett opplæring i Guds ord vil seia at Guds ord skal bestemma kva eg skal meina om alle religiøse ting.</strong><b>
<br />.</b>
<br />Nokre av dei punkter ekteparet tale med han om, var truleg dette:
<br />.
<br /><strong><span style="color: rgb(51, 102, 102);">a) Om synda heilt frå syndefallet</span></strong> der alle fall frå Gud og at me kvar dag syndar og gjer noko galt i tanke, ord og handling. Ingen kan forstå at me treng frelse utan å sjå si synd. Det er den sjuke som treng lækjar, sa Jesus. Og då må han skjøna at han er sjuk. Og det kan me berre læra i Guds ord. 1. Mos. 3 og Rom. 5, 12ff m.m.
<br />.
<br /><strong><span style="color: rgb(0, 102, 0);">b) Ei grundig innføring i grunnlaget for vår tru og kristendom, nemleg Golgata.</span></strong> Offertida i den gamle pakt var over og det eine offer på krossen var nok. Jesus bar alle synder ein gong for alltid. Det er ved synet av dette me blir faste i trua og veit at alt er ordna hjå Gud av Guds eigen Son. Ordet seier mykje om det. 2. Kor. 5, 14-21.
<br />.
<br /><strong><span style="color: rgb(51, 102, 102);">c) Trua er det neste.</span></strong> Me skal og kan ikkje nytta nokon gjerning for å bli frelst. Me blir det einast ved tillit til Jesu gjerning. Paulus streva mykje med å få folk til å skjøna det. Me vil så gjerne ha noko av vårt eige med oss. Det er audmjukande å berre tru og ta imot. All ære blir teken frå oss. Og det er Guds frelsesplan. Me skal få alt av nåde – og Gud får all ære. Det er vegen. Gal. 2, 16. Ef 2, 5-9.
<br />.
<br /><strong><span style="color: rgb(0, 102, 0);">d) Helginga og det kristne livet</span></strong> til kvardags er og ein viktig del av kristendomen. Korleis skal eg leva som kristen? Mon ikkje Priskilla og Alvilas sa noko om dette? Me er frelste for å leva eit nytt liv til ære for Gud og for å vinna nokon for himmelen. Det er Guds plan. Kol 3. Ef. 2, 10.
<br />.
<br />Me kan ikkje læra noko av dette av vår eigen fornuft. For den er sulka av synda og upålitande. Me treng eit grundig og stødig ord frå Gud om alt i vår tru. Det har me i Bibelen. I eldre tid meinte somme at Apollos var forfattar av Hebrearbrevet. Den grundige innføringa der i Jesu verk på krossen som oppfylling av offertenesta i GT, kan då førast attende til ekteparet i Efesus. Men me har ikkje prov for dette forfattarskapet. Hebrearbrevet er i alle høve god undervisning i kristen tru.
<br />.
<br />Peter skreiv til slutt i det siste brevet om å veksa i nåde og kjennskap til Jesus. 2. Pet. 3, 18. Denne voksteren må byggja på Guds ord, elles blir det fri fantasi. Paulus skriv og om voksteren i Ef. 4. Gud gav oss mange tenester og tenarar i sitt rike, v. 12. Og dei skal vera med å føra oss alle fram på vegen ”til einskap i trua på Guds Son og i kjennskap til han”, v. 13.
<br />.
<br />Paulus skriv og noko om vekst i 1. Kor. 3,6ff. Og her er net Apollos med. Paulus planta og Apollos vatna, står det. Paulus var vekkingstalar og leia dei til Kristus, medan Apollos kom seinare og førte dei vidare inn i kristentrua så dei vart faste og trygge. Og her ser me korleis Guds rike er. Apollos fekk sjølv opplæring i Ordet i Efesus, og så vart han brukt av Gud til å hjelpa andre til å bli faste i trua i Korint. Men gjennom alt var det Gud som gav vokster.
<br />.
<br /><em><b>3) Apollos var brennande i ånda,</b></em> står det. Det tyder vel her at han var ivrig og oppglødd i tenesta, der Guds rike var det viktigaste. Han brann etter å vinna sjeler for Gud. Lærdomen gjorde han ikkje kald, teoretisk eller hovmodig. Han levde etter det Paulus formana dei kristne til, Rom. 12, 11.
<br />.
<br />Læresveinane hadde opplevd at dei vart varme i hjarta då Jesus opna Skriftene for dei. Luk. 24, 32. Me må altså la ordet tala til oss, og at me tek det alvorleg. Til meir me brukar Guds ord, til meir vil me brenna når me tek det inn over oss. Slik kan me seia det. Den Heilage Ande vil gjera ordet levande, Joh. 6, 63.
<br />.
<br /><strong>4) Han vitna om Gud og frelsa.</strong> Han var frimodig, gjekk i synagogen og vitna for jødane. Det kosta. Det var vanleg for Paulus i den første tida. V. 6 og 19. Av di han var brennande, vitna han, står det, v. 25. Det heng saman. Jfr. Apg. 1, 8.
<br />.
<br /><strong>5) Apollos vart til nytte i Guds rike.</strong> Han vart brukt av Gud, og vart meir nyttig etter kvart. Her ser me altså vokster i tenesta! Jfr. Kol 4, 17; Tit. 3, 8 og 14; 2, 14. Nå reiste han til Hellas for å tena Gud der.
<br />.
<br /><em><b><span style="color: rgb(51, 153, 153);">a) Han var til nytte for dei truande</span></b></em>, v. 27b. Guds born treng hjelp i gudslivet. Misjon og arbeid i Guds rike er ikkje berre å gå til nye folk. Det gjeld og å ta vare på dei som er vunne. Då han reiste til Akaia (Hellas), skreiv dei truande i Efesus til dei kristne der at dei skulle ta vel imot han. Han fekk altså eit ”anbefalingsbrev” frå dei kristne. Og i Hellas vart Apollos til stor hjelp, står det. Han underviste dei nok i Guds ord, om Messiasprofetiar, om Jesu gjerning og død for oss som frelsesgrunn og om livet som kristen i helging og teneste.
<br />.
<br /><strong><span style="color: rgb(0, 153, 0);">b) Han var og med i vekkinga der</span></strong>, i første omgang mellom jødane, v. 28. Av 1. Kor. 3 ser me at han var i Korint og vart brukt der (og det er i Hellas). Men av kap. 16, 12 ser me at Paulus ville senda han attende dit seinare. Han var oppteken andre stader då og ville ikkje reisa straks. Men seinare ville ha ta ut på preiketur endå ein gong til Korint. Av kap. 19, 1 ser me at Apollos møtte Paulus då han var i Korint.
<br />.
<br />V. 28 viser oss noko viktig ved tenesta vår:
<br />a) <em><b>Han viste ut frå Skriftene at Jesus var Messi</b></em>as. Han brukte altså Guds ord som argument og arbeidsmiddel. Skal me det, må me vera kjend i Skriftene.
<br />b) <em><b>Men han gjorde det ved Guds nåde</b></em>. Me er i oss sjølve unyttige tenarar, Luk. 17, 10. Me er berre reiskapar. Det er Gud som gjer verket. Det er hans teneste.
<br />c) <em><b>Dei andre truande var til hjelp for han</b></em> og tilskunda han til teneste. For alle kristne er eitt i arbeidet for Guds rike. Me driv ikkje solospel, men er med i eit stort kor. Og Gud skal ha all ære i all æve. Amen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-11457063244935254972009-11-05T12:24:00.000+01:002009-11-05T12:48:01.629+01:00194) Apg. 19, 17-20.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p style="color: rgb(102, 0, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:16;">Ordet har fremgang.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p style="color: rgb(102, 0, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:16;">Apg. 19, 17-20.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus er nå i Efesus, det var ett av de steder der han arbeidet lengst. Hans viktige tjeneste var å forkynne, slik at alle i Asia fikk høre Herrens ord, står det, v. 10. Asia betyr her den vestre del av Tyrkia som blir kalt Lille-Asia. Men han fikk også være et redskap for Gud til å gjøre under, ja ”helt uvanlige kraftgjerninger,” står det i v. 11f. Paulus’ hender var altså på en særlig måte velsignet av Gud. De opplevde helbredelser og under, til og med ved klesplagg, v. 12.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Men Guds folk fikk da som nå motstand og noen brukte Paulus’ navn for å gjøre under. Det var jøder som drev med åndemaning. Etterlikning av det ekte har skjedd ofte senere, og det blir til skade for Guds rike og for de som gjør det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Løsningen på dette var en grundig <b style="">vekkelse</b>. Mange ble frelst. Ordet fikk makt, står det, v. 20. Det er viktig i arbeidet for Gud. Guds ord må få makt i vårt eget indre hjerteliv, slik at vi tror oss frelst og fri bare på Jesu blod. Deretter må det få frukt i det ytre livet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Hva var det som skjedde i Efesus denne gangen? Er det et eksempel for oss til etterfølgelse i vår tid? Kanskje vi her har et bibelsk bibelskoleprinsipp som gjelder til alle tider? Jfr. Rom. 10, 14. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">1. Guds ord ble forkynt.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus var en Ordets forkynner i første rekke. Da han kom til Efesus, gikk han inn i synagogen der jødene var samlet ”og talte frimodig i tre måneder”, v. 8. Han hadde samtaler med jødene og ”overbeviste dem om det som hører Guds rike til”. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Her var nok hovedpoenget å vise ut fra Skriftene i GT at Jesus fra Nasaret var den bibelske Messias. Alt han sa, hentet han ut fra Skriftene og forklarte hvordan dette stemte med det som hadde skjedd i Israel og særlig i Jerusalem i påsken. Jesus var deres frelser, og de kunne tro på ham og bli løst fra sine synder. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Men det er vårt ansvar å bringe Guds ord ut i verden. Et viktig poeng er her at det må gjøres for hver generasjon. Det er ikke nok at Guds ord er forkynt i et land eller et område. Noen uttaler seg litt uklart her. Det gjelder i vårt eget land også. Hver ny generasjon må kristnes på nytt, så å si. Nye slekter vokser opp uten særlig kunnskap om kristen tro. Selv om de er døpt som barn, må de selv ta et personlig valg og tro på Jesus. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus holdt ikke filosofiske eller historiske foredrag. Han var ikke først og fremst teoretiker, men vekkelsestaler når han var på reis. Slik er det egentlig alle steder til alle tider. Først og fremst må folk bli frelst fra sin synd. Deretter kommer opplæringen, ellers blir opplæringen lett teori uten liv. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">2. Noen kom til tro.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Mange ble troende, står det, v. 18. Vi taler altså om en vekkelse. Det er slik Guds ord har fremgang. Menneskene skal ikke bare ha kunnskap om Gud og Jesus, de må komme til personlig tro og slik få et personlig forhold til Jesus. I vitnemøter merker vi når det har skjedd. Hvordan ble disse menneskene troende? Vi kan bruke ulike ord om det, men det er noen hovedlinjer i omvendelsen som må være med.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="font-size:11;">Først</span></i><span style="font-size:11;">: De kom og bekjente sine synder. De fortalte hva de hadde drevet med, v. 18. De holdt trolig ikke noe tilbake eller skjulte deler av sannheten. De hadde drevet med trolldom og hadde ulovlige, syndige bøker hos seg, v. 19. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det er syndsbekjennelsen i praksis. Alt må fram for Gud i bønn og bekjennelse, selv om ikke alt skal bekjennes offentlig og for andre mennesker. Den private synd skal du tale med Gud om, og bare med ham. Om du kjenner det slik at du må åpne deg for en sjelesørger, kan du gjøre det. En sjelesørger har plikt til å tie om det han hører. I særs vanskelige ting kan det være en hjelp. 1. Joh. 1.7 og 9: Dersom vi vandrer i lyset … dersom vi bekjenner.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="font-size:11;">Dernest</span></i><span style="font-size:11;"> troen på Jesus som frelser. Troen er tillit til det Jesus kom for å gjøre og som han fullbrakte på korset. Han skulle sone synden og derfor dø i vårt sted. Da tok han din og min alle synder på seg, og tok ansvaret for det og betalte vår gjeld til Gud, for å bruke et menneskelig uttrykk. Da var han vår stedfortreder og gjorde alt det som vi skulle ha gjort. Bibelen har gode og sterke ord om dette, og troen får lov å feste sin lit til det og vite at det Gud sier er sant. Jes. 53.5-6. Joh. 1, 29. Rom. 8, 1-3, m.fl. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="font-size:11;">Likevel</span></i><span style="font-size:11;"> – noen ble forherdet og ville ikke tro, v. 9. Slik er det i Guds rike. Noen tror – andre sier nei. Det er de troendes sorg og nød og forbønn. Så lenge vi er her på jorden, må vi be og arbeide for at de skal bli frelst.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><i style=""><span style="font-size:11;">Og så dette</span></i><span style="font-size:11;">: Som kristne får vi regne med Gud hver eneste dag og hvert minutt. Hele livet er vi frelst og bevart av nåde. Han vet om alt i vårt liv og kjenner våre svake punkt. Det gir trygghet og ro i livet, for han vil oss bare vel selv om han vet vi er svake. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Vi må også nevne denne side ved kristenlivet: Han blir Herre i vårt liv, som styrer, leder og bestemmer alt for oss. Det beste som kan skje med oss, er at Guds vilje får rå i livet. Vi behøver aldri være redd når hans vilje skjer, for han vil bare det beste for oss. Slik får Ordet fremgang også i vårt liv.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">3. Livet blir forandret.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Vi skal legge merke til noe som skjedde i Efesus denne tiden. Det står nemlig slik: ”Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger,” v. 19. Og da står det verset etter: ”SLIK hadde Herrens ord stor framgang og fikk makt.” <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">De hadde verdslige, hedenske skifter som førte folk i ødeleggelse. De skjønte at det kunne de ikke bruke mer. Men legg da merke til: De solgte dem ikke for å få tilbake de 50.000 sølvpengene! De kunne jo vært fristet til det. Nei, livet deres var blitt så nytt og forandret at de var villige til å lide økonomisk tap. Andre skulle ikke bli lokket til hedenskap ved bøker de solgte eller ga bort.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Nei, nå ble det et stort bål midt på torget eller en annen åpen plass. Alle skulle få se at de tok offentlig avstand fra det verdslige livet de hadde ført før. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Da tenker jeg: Er det noe hjemme hos deg og meg som burde vært på bålet? Vi behøver ikke å gå ut på gaten for å gjøre det. Men la oss rydde opp i hedenskapet. Det er slik Ordet får framgang hos oss. I tillegg skjer det ved vårt vitnesbyrd og et nytt og rett liv blant menneskene. Den som stjal, stjeler ikke lenger, sier Ordet. Det skal vi ta på alvor. Amen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-84121667101485367732009-11-04T17:13:00.001+01:002009-11-04T17:15:09.425+01:00193) Apg. 20, 27.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b><span style="color: rgb(51, 153, 102);font-size:11;" >Hele Guds råd.</span></b><span style="color: rgb(51, 153, 102);font-size:11;" ><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="color: rgb(51, 153, 102);font-size:11;" >Apg. 20, 27.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b><span style="color: rgb(51, 153, 102);font-size:11;" ></span></b><span style="color: rgb(51, 153, 102);font-size:11;" ></span></span></p> <p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size:11;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Paulus var på vei hjem fra den tredje misjonsreisen – i året 57 e. Kr. Fra Troas (kap. 16, 9) gikk han til Assos til fots. Men han hadde ikke tid til å dra innom Efesus denne gangen. Derfor sendte han bud til de ledende, de eldste i Efesus, og ba om at de skulle møte ham i Milet, v. 16.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Ved dette ”arbeidermøtet” talte han om sin egen tjeneste og om framtida. Han hadde selv vært trofast i tjenesten og hadde ikke holdt noe tilbake av det som kunne gavne dem, v. 20. Men etter ham ville det komme glupende ulver som skulle ødelegge mye av hans arbeid. Noen ville nok la seg lokke med på den nye veien. Derfor skulle de våke, v. 31. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Han hadde forkynt hele Guds råd, sa han, og derfor var han uten skyld om noen av dem kom bort fra Jesus, dvs. ved at de ble villedet av de falske profetene. Guds råd er – ”Guds vilje i sin helhet”, slik den danske Seidelin oversetter det eller ”Guds plan” som Gunnes oversetter. På dansk (1948) står ”Guds frelsesplan”. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Det var viktig for ham å fortelle at han hadde vært trofast i sin forkynnelse og ikke holdt tilbake noe av det Gud ville si menneskene. Det gjorde han ikke for å skryte, men for å påvirke lederne i Efesus at de måtte gjøre det samme. For ikke alle kan si det med rette. Men vi tror at kristendommen i et land blir slik forkynnelse er. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Olav Valen-Sendstad gjorde en undersøkelse av forkynnelsen i radio (dvs. ved gudstjenestene) og skrev 4 lange artikler om det i Fast Grunn i 1949-50. Resultatet av dette var i grunnen nedslående. Kort sagt slår Valen-Sendstad fast at bare 12,3 % av talene var sanne. 22, 8 % var direkte falske når en sammenligner med Bibelens lære. 50, 9% av talene var likegyldige og 14 % var problematiske. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Når vi så vet at mange eldre, syke og verdslige mennesker utelukkende hører forkynnelsen i radio (i den grad de hører noe), blir det alvorlig. Dette var altså i 1948. Og nå 60 år senere har vi trolig fruktene av denne radioforkynnelsen. Vi har grunn til å spørre hva fruktene blir av vår tids forkynnelse. Er prekenene i dag sanne i bibelsk forstand? Etter det vi har hørt, er det god grunn til å svare nei på det.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span style="font-size:11;">Hva er så Guds råd </span></b><span style="font-size:11;">som vi skal forkynne? Prof. D. A. Frøvig sier i sin kommentar at det er ”det hele og uavkortede evangelium”. Kommentaren ”Fra Gullgruben” sier at det ”betegner Evangeliet etter alle dets forskjellige sider og lysstråler”. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Noen av disse lysstrålene vil vi ta fram her, og jeg tror de er viktige i vår tid. Vi må derfor ikke unnlate å forkynne Guds ord i sin fulle bredde så langt vi har fått lys over det. Hele tiden gjelder det å granske i Ordet for å se i Bibelen hva som er Guds vilje med oss mennesker.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span style="color: rgb(153, 51, 0);font-size:11;" >1. Omvendelse, v. 21. </span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Paulus har selv forkynt omvendelse klart og rent: ”Jeg vitner både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud.” Det samme gjorde Peter: ”Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet” (Apg. 3, 19. På nynorsk står det slik: ”Gjer då bot og vend om…” Dette verset er interessant fordi det bruker to ulike ord om omvendelse på grunnteksten. Det kommer også godt fram i noen oversettelser. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Det første ordet i dette verset er <i>metanoeå</i>, som betyr å få et nytt sinn. I Norsk Bibel er det oversatt med: fatt et annet sinn. På nynorsk er det oversatt Gjer bot. Det andre ordet er <i>epistrefå</i> som betyr å snu om, vende seg til den motsatte veien. Det er det siste ordet i dette bibelverset. Det taler altså om en radikal forandring i målet og måten vi lever på. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Døperen Johannes bruker ordet <i>metanoia</i> i Mat. 3. Omvendelsen må altså skje i vårt indre, det er ikke nok å få et ytre fint moralsk liv. Det er vårt sinn som er feil og vendt bort fra Gud. Hjertelivet er hovedsaken. Vi må tenke på nytt både om Gud, om Jesus, om vår synd og om andre mennesker. Da skal vi tenke slik som Bibelen tenker. Den skal styre våre meninger og tanker. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Etter vår syndige natur (kjøtet) kan vi ikke gjøre det av oss selv. Vi må lære å tenke slik, og da må vi lese. Ingen tenker bibelske tanker om de ikke leser, leser mye og grundig i Skriftene. Vi glemmer lett og blir lett påvirket av verdslige tenkemåter og verdslig filosofi. Derfor må vi lese det samme om igjen og om igjen hele livet. Det vi leser og ser preger tanken vår. Og det tanken vår er fylt av, det sier vi og handler i forhold til det. Vårt ytre liv er et speil av vår indre tankeverden. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Omvendelsen er alltid fra verden og oss selv og vår egen vilje. Det er den negative siden. Videre er omvendelsen til Gud, til Jesus med bønn om nåde og tilgivelse. Begge disse sidene skal forkynnes – og i en forstand må de også forkynnes for bedehus-og kirkefolk. Rekkefølgen er ikke alltid den samme. Det behøver ikke alltid skje slik det gjorde i Tessalonika, 1. Tes. 1, 9. Gud bruker mange metoder slik. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Paulus slo aldri av på kravet. Ingen under hans talerstol var i tvil om hvor de hørte hjemme etter å ha hørt hans tale. Enten var de fortapte syndere som ikke hadde noen annen framtid enn helvete – eller de var frelste syndere renset i Lammets blod. Da var de borgere av himmelriket. Er alle som hører oss like sikre på hvor de står? Det er det ransakende spørsmålet en predikant alltid må leve med. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">(Vi skal ikke tale om hvordan omvendelsen skjer og den åndelige side ved den her. Her skal vi bare peke på nødvendigheten av å tale omvendelse, både på det indre og det ytre plan. Det er ikke nok med fint snakk om vennskap og hjelpsomhet blant mennesker.)<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span style="color: rgb(204, 0, 0);font-size:11;" >2. Jesu kors og blod, v. 28.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Med dette mener vi her forkynnelsen av forsoningen. Det er ikke like lett å tale rett om den. Vi kan komme til å havne i den grøfta der forsoningen får ei menneskelig slagside: det er vi som tar initiativet overfor Gud. Eller forsoningen blir redusert til den mellommenneskelige dimensjonen: at det skal være godt mellom oss mennesker. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Bibelen mener ikke det når den taler om forsoning. Da gjelder den kardinalsannhet at synden er betalt og Guds vrede er borte. Men mennesket liker ikke å høre om Guds vrede og hans reaksjon på vårt syndige liv. Derfor har korset alltid vært et anstøt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Den bibelske sannhet er dette: Gud har ordnet alt ved Jesus på korset. Du kan bli frelst ved å tro det. Og det er bare slik du kan bli frelst. Det går ikke noe annet tog til Guds himmel enn troen på Jesu rensende blod. Derfor må hedningen høre det. Det er ikke nok at han får et finere hus, en ny kultur, bedre skolegang og helsestell. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Misjon er å formidle ordet om korset. Muslimen må høre det, selv om det er nettopp her veiene skilles. Alle andre religiøse grupper må også høre det – den eneste veien til Gud. Dette er noe av det vanskeligste religiøse mennesker hører, og noen nekter å høre slik tale. Men skal de bli fri og frelst, må han høre og tro det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Det var frigjørende for oss som fikk knele ved korset og tro på blodet – ren og hellig for Gud. Det var en velsignet stund med himmelglans over livet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt; text-align: justify;"><i><span style="font-size:11;">Men da jeg så: MIN synd det var Guds lam der tok på seg,</span></i><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt; text-align: justify;"><i><span style="font-size:11;">Da fylte frelsesfryd min sjel: Tenk nåde nok for meg! </span></i><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt; text-align: justify;"><i><span style="font-size:11;">- Nåden strømmer fra korset ned, dyp som havet…</span></i><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt; text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Det er godt å leve som en kristen slik. Å være en kristen er å leve i tro på blodet. Hver dag. Hele livet. Vi får stadig hente kraft og frimodighet i ordet om Jesus på Golgata. For et Guds barn er dette det viktigste av alt: Blodet gjelder og bare det. Han døde i mitt sted. Det er innholdet i kristenlivet. Det er ikke bud og krav og loven som gir kraft i livet. De tar mot fra oss. Men evangeliet om Jesus som døde for syndere – det er kraftig. Det kan reise opp den svake og gi mot når vi er i det dypeste mørke. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Derfor må vi forkynne korset. Vi må male Kristus som korsfestet for øynene og ørene til de som lytter. Når de troende hører det, blir de varme og tent i brann for Guds sak. Du kan slå en hest til å arbeide en tid. Men til slutt vil han segne om. Gir du han derimot mat og hvile, blir den sprek og får nye krefter. Slik virker Guds ord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><i><span style="font-size:11;">Å hvilke dype saker, hvor undres vel min sjel,</span></i><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><i><span style="font-size:11;">Se, Herren døden smaker istedenfor sin trell---</span></i><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><i><span style="font-size:11;">Guds Lam min synd har båret visst, jeg frykter ikke lenger</span></i><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><i><span style="font-size:11;">For helveds makt og list.</span></i><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Og frelsen får vi bare av nåde ved troen på Jesus Kristus. Ingen gjerning eller kvalitet hos oss gjelder for Gud. Ef. 2, 8.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span style="color: rgb(204, 0, 0);font-size:11;" >3. Et hellig liv, v. 22. </span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Ordet om Jesu fullbrakte verk på korset skal ikke virke den tanken i oss at vi kan leve som vi vil. Det er en stor feil mange gjør i dag. De mener de kan være kristne og samtidig synde når det ikke ødelegger for andre. Det har Gud aldri sagt. Og ingen må få det inntrykk under vår talerstol. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Med et hellig liv mener vi her den praktiske helliggjørelse i hverdagen. Vi eier en hellighet i Kristus som gjelder for Guds åsyn. Men Bibelen taler sterkt om hverdagslivet vårt. Og det er et liv i Guds vilje og etter hans plan. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Jeg tror vi har fått formaningene til å hjelpe oss her. Ca. 2/3 av innholdet i brevene i Det Nye Testamentet er formaning. Og de er ikke skrevet til ufrelste eller hedninger. De er skrevet til Guds venner på jord, de som er frelst av nåde og lever i troen på blodet. Og vi behøver formaningene. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Djevelen vil hviske i ditt øre at du kan leve som du vil. Du er jo under nåden og ikke under loven. Mange har ned gjennom tidene trodd på denne løgnen. Synd og slurv i en kristens liv er til skam for evangeliet. Derfor skal vi minne oss selv og hverandre og tilhørerne våre om å ta Bibelen alvorlig. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Gud vil at vi skal følge Guds regler i kristenlivet – slik vi følger trafikkreglene på veiene. De er jo egentlig til vårt eget beste. Jeg er bundet av Ånden, sa Paulus, v. 22. Han er bundet av Ånden til å gå Guds vei selv om det koster alt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Her kommer den lutherske kallsetikken inn: Gud har et kall til alle kristne. Og det er stort selv om vi ikke har samme gjerning. I Guds rike gjør ei vaskekone en like viktig gjerning som presten på talerstolen og ved alteret. Derfor skal vi se stort på de små ting i livet. Gjør alt for Jesus. Da blir alt viktig. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Det er sagt noe om dette om en frelsesoffiser i gamle dager. Han var prest i kirken i England. Men da han hørte William Booth tale, gikk han til ham og sa han ville bli offiser og begynne der. Men Booth forlangte at alle skulle gå offiserskurset (Krigsskolen). Og nå skulle presten prøves om han var ydmyk. Derfor ble han først av alt satt til å pusse skoene til alle de andre på skolen. Da begynte presten å tenke: Nå kunne jeg vært i kirken og talt, og så sitter jeg her og pusser sko! Etter en lang tenkepause sa han: Til slutt <b>pusset jeg sko for Jesus!</b> Slik skal det være. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Formaningene er egentlig et interessant studium. De tar opp ganske mange ting i vårt praktiske liv. Og der er tydelige paralleller med Mose lov. Men formaningene er ikke lov i betydningen pakt. Etter luthersk inndeling av Guds ord er de likevel lov. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Med hensyn til forkynnelsen er det av interesse å se hvor formaningene står i Bibelen. Som oftest står de til slutt i brevene. Først må evangeliet forkynnes. Folk må få noe godt, noe å leve på og få kraft til dagens strid. Dernest kan de kalles inn til offer og arbeid for Gud. Vi skal også huske at helliggjørelse er noe mer enn formaning, men formaningen hører med til helliggjørelsen. Her er bare en del av ordet om hellighet nevnt.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span style="color: rgb(204, 0, 0);font-size:11;" >4. Evigheten.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Det er trolig på sin plass å tale mye om evigheten nå. Folk flest glemmer dette perspektivet over livet sitt. Det er lett gjort for en kristen å bli jordvendt og opptatt med det jordiske livet. Man blir så opptatt og har så mye å gjøre, at tanken blir ikke stille for alvoret og det evige perspektivet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Vi må understreke at evigheten er delt i to: etter døden er det to steder, og på ett av dem må vi være. Vi har ikke noe valg etter døden. Livet har en slutt og vi kommer ikke unna det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Ikke alle blir frelst – det er klart i Guds ord. Heller ikke alle snille og hjelpsomme mennesker kommer til himmelen. Det er alltid troen på Jesus og hans død som avgjør plassen, og det finnes ikke noe annet kriterium. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Alle mennesker vil slik havne enten i en salig himmel eller i et fryktelig helvete der det ikke er noen utgang. Det er sant, Guds ord forkynner sterkt og utvetydig at helvete er for de ufrelste og for hedningene. Himmelen er bare for de troende. Jesus kommer igjen når tiden er inne for å ta oss hjem dit. Alle de som er rene i blodet blir med. Alle de andre er utenfor. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Det er det evige alvor som skal ligge over våre forsamlinger og møter – og vårt dagligliv. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b><span style="color: rgb(204, 0, 0);font-size:11;" >5. Misjon.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Jesu siste ord til oss var misjon. Da sa han at vi har ansvar for hele verden. Vi er alle kalt til å vinne sjeler. Det var det ene store mål Paulus hadde med livet sitt: Å fullføre kallet, v. 24. Vi er ofte opptatt av så mange andre ting. Sjelevinning har så lett for å gli bort, vi taper målet av syne. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Jesus behøver arbeidere, her hjemme og der ute. Han ser etter kristne som vil bruke penger og tid på Guds sak, og som ikke er for opptatt av jordisk velvære og rikdom og makt. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Vil du prioritere Guds rike mer i livet ditt? En misjonær skrev for mange år siden en bok som han kalte: Smerten i Jesu gjenkomst. Og hva var det? Jo, de mange som ikke var nådd. Det er misjonssinn: smerten. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">Nå må vi understreke: Misjon er <b>ikke bare å sende folk</b> til den andre siden av jordkloden. Jesus sa at misjonen skulle begynne hjemme – i Jerusalem. Apg. 1, 8f. Det er en like stor misjon å be og arbeide for at ektemaken din og barna dine må bli frelst. <b>Og det er like stort å prøve å vinne den vrange naboen for Jesus som å sende noen tusen kroner til arbeidet i Afrika.</b> Gud elsker alle like mye og ønsker å se dem i den hvite skaren en dag.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="font-size:11;">
<br /><!--[if !supportLineBreakNewLine]-->
<br /><!--[endif]--><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus var uten skyld. Han hadde talt alt det Gud ville ha sagt. Har vi gjort det? Vil noen gå fortapt fordi vi var redde og dro oss unna. Herre, vil du sette vårt hjerte i brann enn å en gang – NÅ – I DEN SISTE NATTEVAKT. Amen.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-13700758791738958142009-11-04T17:11:00.000+01:002009-11-04T17:12:20.364+01:00192) Apg. 21, 1-6.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:16;">Bønnemøte.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:16;">Apg. 21, 1-6.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Paulus er på reis, i Hellas, Tyrkia og Israel. Han er også innom Kypros og Tyrus. Og det er fint: Troende mennesker oppsøker andre troende når de er på reis. Han måtte lete dem opp og gjorde seg møye med å finne dem. Og her tilbrakte han de neste sju dagene. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Nå talte Ånden til ham og minnet ham om at han ikke burde reise til Jerusalem, v. 4. Dette er egentlig litt underlig. For Paulus reiste likevel, v. 13! Var han virkelig ulydig mot Åndens røst? <b style="">Det</b> hender nok også i vår tid at kristne ledere og predikanter er ulydig mot Ånden. Men skjedde det her?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Det er lite trolig at apostelen Paulus gikk bevisst mot Guds råd. I kap. 20, 22ff sier han at han er bundet av Ånden til å dra til Jerusalem. Og Ånden vil ikke tale mot seg selv, som J. MacArthur sier. En eldre engelsk kommentator, Albert Barnes, gir en forklaring på dette: Det er tydelig at Den hellige Ånd taler her. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Men Paulus forstod det ikke slik at Ånden forbød ham å reise. Det vennene mente var at hvis han reiste til Jerusalem, risikerte han sitt eget liv. Det var altså en profetisk advarsel. Det Ånden sa gjennom vennene der, var at han ikke skulle dra til Jerusalem uten at han var villig til å lide. Og det stemmer med J. A. Bengels kommentar: Ånden viser dem at Paulus ville bli bundet der, og derfor ba disiplene om at han ikke skulle reise. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Paulus visste at han ville møte trengsler for evangeliets skyld. Men han gikk likevel. I v. 13 sier han tydelig: Jeg er beredt – også til å dø. De kristne fulgte ham til båten, og der på stranden bøyde de alle kne og ba til Gud. Både kvinner og barn var med. Det må ha vært en gripende og forglemmelig stund. Utvilsomt var det med å styrke Paulus med tanke på det som skulle møte ham om kort tid. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Det er naturlig for troende å være slik. Men kanskje vi ikke gjør så mye av dette som for få tiår siden. Jeg har selv med på å si farvel til misjonærer på jernbanestasjonen i Oslo. De skulle ut til en ny periode, og vi stod en flokk på perrongen og sang med glede og vemod: Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, la det runge over jord… <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Vi kan også be! Vi har lov å be for oss selv. Det er godt å legge alt som tynger av oss i en slik stund. Det er sorger og vanskeligheter og gleder. Og vi kan be for hverandre. Vi nevner noen på navn for Guds nådetrone hver dag. Det er til stor hjelp. For Gud hører bønner i dag som før. Be for barna dine, familien, venner og naboer og ellers alt folket. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Predikantene og misjonærene står i en særstilling. De må vi ikke glemme. Mange blir trette av mye strev og lite frukt. Minn Gud om disse arbeiderne i hans rike. De ufrelste i vårt land og ute i verden. La gjerne ett eller flere land være bønne-emne over lang tid. Du vil få et hjerteforhold til folket der. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Kanskje vi skulle be mer om forbønn for oss selv og våre? Hva ba de om der på stranda? Ikke noe er notert om det. Men det er vel trolig at de troende i byen ba om at Paulus måtte bli bevart på reisen og kanskje bli fri trengselen der. Noen husket nok også de mange ufrelste i sitt distrikt og i hele Romerriket. Bønnerop steg nå opp til Gud.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Vi har noen eksempler på hva Paulus selv ba de troende å be om, både tidlig i hans forkynnerliv og helt til slutten. Han kunne bedt om fremgang i arbeidet, fritak fra motgang og trengsler og kanskje gode dager. Men gjorde han det?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Tidlig i sitt liv som misjonær og forkynner skrev han til noen venner og sa: Be for oss at Herrens ord må ha fritt løp. 1. Tes. 3, 1. Det lå sterkt på ham: Guds rike måtte vokse. Folk måtte bli frelst. Senere skrev han til noen andre kristne: Be til enhver tid i Ånden med bønn og påkallelse … b e også for meg, at det må bli gitt meg ord når jeg åpner min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet. Ef. 6, 18f. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Til den samme efesermenigheten sa han kort tid før møtet på stranda: For meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk. Apg. 20, 24. Også der på stranda ved Milet ble det bønnemøte på kne. De troende gråt og falt om halsen på Paulus og sørget over at de aldri skulle se ham mer. Det hadde han sagt dem. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >I ett av hans siste brev formaner han til bønn: Fremfor alle ting formaner jeg derfor at det blir gjort bønner … for alle mennesker. 1. Tim. 2, 1ff. Og i det aller siste brevet vi har fra hans hånd, sier han til sin unge medarbeider: Jeg stadig minnes deg i mine bønner, natt og dag. 2. Tim. 1, 3. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Og i samme brev kommer hans bekjennelse: Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg… Kap. 4, 7f. Slik skulle det være for oss alle. Amen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-49505759842552673672009-11-04T15:23:00.000+01:002009-11-04T15:24:07.670+01:00191) Apg. 22, 3.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style=";font-size:14;color:purple;" >Paulus.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style=";font-size:14;color:purple;" >Apg. 22, 3.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus var den første og største misjonær. Slik er han blitt kalt. Og han er et godt eksempel for oss, både på en kristen og en mann! I 2. Tim. 4, 7 gir han oss sitt vitnesbyrd på denne måten: Jeg har stridd den gode strid… Han har flere slike ”kortbiografier” i sine brev. Og nesten i alle brevene kaller han seg Jesu tjener, eller slave, trell, som det står. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Slik presenterer Paulus seg selv. Han skryter ikke av sin gjerning eller sitt liv. Han er beskjeden og liten i egne øyne. Har ikke vi noe å lære av ham? <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">1. Hadde kunnskap.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus var fra Lille-Asia og gått på skole, men kom til Jerusalem som 12-åring. Der satt han ved den lærde Gamaliels føtter i 12 år og ble undervist i de hellige skrifter. Han var altså en skriftlærd og kunne mye. Han lærte GT utenat, og det ser vi noe av i brevene hans. Gamaliel var sønnesønn av den kjente rabbiner Hillel. Slik fikk Paulus den høyeste utdannelse de hadde i Israel, og kunne med andre ord svare for seg når han ble spurt om Mose lov.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Kunnskap er lett å bære. Den er god å ha, og vi skal aldri forakte sann kunnskap. Men den kan misbrukes. Folk kan bli oppblåst av den, og det skjer noen ganger når folk kan litt og tror de kan alt. Det skal vi passe oss for. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Vi må også skille mellom Guds visdom og visdom etter kjøttet. 1. Kor. 1 og 2, 6. Guds visdom er den sanne visdom, mens kjøttet er det menneskelige. De kan ha mye rett om jordisk kunnskap, teknikk og vitenskap. Men her taler vi om den religiøse visdom og kunnskap. Der gjelder bare det som kommer fra Gud. – Paulus var sulten etter kunnskap om Kristus og hans frelsesverk. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Men Paulus kjempet alltid mot gresk filosofi, som var den falske åndelige lærdom. Og det falske er alt som sier at <b style="">jeg</b> kan gjøre noe og forstå noe av det åndelige. Det fører folket bort fra Gud, for det er egentlig loven. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Derfor var opplevelsen ved Damaskus stor for Paulus. Han så at han måtte forkaste alt sitt eget. Han måtte få noe nytt, som han skrev til korinterne: Det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt. 2. Kor. 5, 17. Det er Paulus’ opplevelse med Gud – og vår.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">2. Tid å vente.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus var tålmodig og hadde tid å vente på Guds time. Han var 14 år i stillhet etter sin omvendelse, Gal. 2, 1. Han var ikke uvirksom i denne tiden, men han arbeidet skjult og ikke offentlig. Kanskje det var i denne tiden han førte Titus til Kristus. Han kalles hans ekte sønn, Tit. 1, 4. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">En kristen har ikke alltid hastverk. I Efesus var han 2-3 år som Guds arbeider, i Korint 1 ½ år, mens han andre steder bare hadde korte opphold. Det var nok Guds Ånd som ledet ham. Men det viser at han kunne arbeide grundig og tok seg god tid når det var nødvendig. Paulus var ingen korttidsmisjonær. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Vi har ofte hastverk. Alt må skje <b style="">nå</b>. Det har trolig vært til skade. Gud sier ofte: Vent. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">3. Iver.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus viset iver i arbeidet. Han gikk inn for det han skulle gjøre med stor kraft.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">a) Slik var han som <i style="">fariseer.</i> <span style=""> </span>I kap. 8, 1 står det at han var enig i mordet på Stefanus. I kap. 7, 58 var han den unge mannen som tok vare på klærne. Og i kap. 8, 3 er sagt at han herjet menigheten i Jerusalem, eller plaget menigheten (KJ-oversettelsen på norsk). Han satte alt inn på å utrydde de kristne. Videre står det at han trengte inn i husene og slepte ut både menn og kvinner og fikk kastet dem i fengsel. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det var fryktelige dager i Jerusalem ledet av en meget ivrig ung mann. Han brukte til og med vold for å få sin vilje og var slett ikke en mild person. For kong Agrippa vitnet han i kap. 26, 9-11. der sier han: Det var min plikt å kjempe mot Jesus. Han ga sin stemme for dødsdom over de kristne og brukte pinsler for å få dem til å spotte. Han fordulgte dem også i utlandet, sier han. Vi vet i alle fall at han reiste til Syria. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Det er bare fanatikere som gjør slikt. Og Paulus gikk med dødsforakt inn i kampen mot kristendommen. Han skaffet fullmakt til det fra de religiøse lederne. Dette viser også at han var en dyktig og ivrig mann for det han trodde på. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">b) Som <i style="">kristen</i> var han også slik. Her har vi ikke med en lat og likegyldig arbeider. Han satte noe inn på å bringe evangeliet ut i verden. I 1. Kor. 15, 10 sier han: ”Jeg har arbeidet mer enn de alle – det vil si: ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.” Han sier han har gjort mye for Gud, men vil ikke ta æren av det selv. Han sier også dette i 2. Kor. 11, 23: Jeg har arbeidet mer. Det er ikke ment som selvskryt, men som vitnesbyrd om at han var lydig mot Guds kall.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Han sier også noe viktig i kap. 20, 24: ”Men for meg selv akter jeg ikke mitt liv et ord verd, når jeg bare kan fullføre mitt løp og den tjeneste jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.” I sitt siste brev vitner han også: Jeg har fullført løpet. 2. Tim. 4, 7. Han kan med frimodighet si i 1. Kor. 9: Alt gjør jeg for evangeliets skyld, v. 23. Og i kap. 10, 33: Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus var likevel en ydmyk mann i sin store iver etter å virke for Gud. I 1. Kor. 15, 9 sier han: Jeg er den ringeste av apostlene. I Ef. 3, 8: Jeg er den minste av alle de hellige. Og i 1. Tim. 1, 15: Jeg er den største blant syndere.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Bare en Guds mann kan si det i sannhet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style="font-size:11;">4. Klar forkynnelse.</span></b><span style="font-size:11;"><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Paulus forkynte sannheten, uten å gjøre mennesker til lags. Det koster noe for kjødet. Mange taler Guds ord så ufarlig at ingen blir berørt i samvittigheten. Det er farlig å tale ufarlig. Paulus var ikke opptatt av uvesentlige ting eller noe spesielt i Guds ord. Han var opptatt av at grunnvollen måtte være rett. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">Et eksempel på hans lære er Rom. 8, 3. Der taler han tydelig om lov og evangelium. Alt er umulig for oss på grunn av vår syndige natur. Og Kristus har gjort for oss da han døde på korset. Det er summen av Guds ord, og der må vi leve vårt åndelige liv. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;"><o:p> </o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-6338143619818883752009-11-02T15:57:00.000+01:002009-11-02T15:58:53.682+01:00190) Apg. 23. 1.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p style="color: rgb(204, 102, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:14;">Samvittighet.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p style="color: rgb(204, 102, 0);" class="MsoNormal"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="font-size:14;">Apg. 23, 1.<o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="font-size:11;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Paulus er for retten, for det Høge råd (Synedriet eller sanhedrin), som var jødane sin religiøse domsstol. Ettersom jødane si lov også omfatta samfunnet, hadde dei saker også der. Feliks var landshøvding og budde i Cæsarea. Festus var den nye landshovdingen. Dette var den politiske makta til romarane som okkuperte landet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Klagen mot Paulus var mot Moselov frå jødane. Kravet var dødsdom. Men som i saka mot Jesus om lag 30 år før, kunne ikkje jødane døma nokon til døden. Det måtte romarane gjera. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >I. Paulus’ vitnemål.</span></b><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Paulus kjem nå med eit fantastisk vitnemål. Og det var sant. Det seier han også i 2. Tim. 1, 3. Jfr. kap. 22. Dette vitnemålet hans er fylgjande:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >1) Han hadde eit <i style="">godt samvit</i>. Den er uskadd og rein. Samvitet er som ein alarm mot tjuvar eller tannverk i sjela. Han seier at han aldri hadde gjort noko som skada dette verktøyet. Det skal ofte lite til hjå oss før samvitet reagerer. Det trer i kraft før me har gjort noko galt for å åtvara oss, og det seier frå når me har gjort gale. Då kjem det med klage og dom over det me har gjort. Paulus var så nøye med livet sitt at han aldri opplevde at samvitet klaga han! Det seier han nok i første rekke i høve til Gud og kallet han ga til å forkynna. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >2) Han hadde <i style="">levd rett</i> for Gud, v. 1. Like til denne dagen hadde han levd for Guds ansikt. Det tyder at han alltid hadde fulgt Guds vilje og gjort det Skriftene sa. Ingen av dei ti boda vart brotne i det ytre. Det må vera alle kristne sitt mål. Me er kalla til å leva rett for Gud utan å la synda få makt i livet vårt. Men har det lukkast slik for oss? – Her talar me sjølvsagt ikkje om dei indre tankesynder som kan dukka opp inne i oss utan at me kan hindra det. Men det er ytre synder og at livet hans var etter Guds vilje. Han hadde brukt det for å tena Gud i alt. Det kunne han nå vitna om med frimot. Sjå nedafor.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >3) Han hadde <i style="">ikkje brote Mose lov</i>. Paulus var jøde og det var jødar som klaga han for lovbrot. Det kunne die ikkje prova. For retten sa han med full visse då han skulle forsvara seg: ”Korkje mot jødane si lov eller mot templet eller mot keisaren har eg forbrote meg,” 25, 8. Sidan romarane var tekt inn for å kunne døma han til døden, måtte han også seia at han hadde ikkje synda mot keisaren. Eit klagemål i slike saker var nett at dei hadde spotta keisaren. Det hadde han ikkje gjort, sa Paulus. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Difor var han utan ytre synd. Han hadde levd eit korrekt liv. Han var både ein sann kristen og ein rett og god borgar i riket. Nå viste det seg at det var viktig for han. Me er lys og salt i verda, Mat. 5, 13-14. Alle skulle teke det meir på alvor. For det kjem ikkje av seg sjølv. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >II. Korleis fekk han det?</span></b><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Er det mogleg å leva slik? Ja, Ordet seier ja. Her talar me om det praktiske livet og den daglege helginga der me lever mellom menneske. Me kunne nok gjort mykje meir her, meir varsam og nøyaktig med mindre krav til oss sjølve. Kva er nå vegen?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >1) Paulus var <i style="">rett omvendt</i>. Han hadde det i orden med Gud. Det er utgangspunktet. Det hende då han møtte Jesus ved Damaskus. Då fekk han etter kvart sjå Jesus som ein mellommann mellom seg og Gud, slik han skreiv til ein ung medarbeidar – 1. Tim. 2, 5. Då fekk han eit godt samvit for Gud. det var Jesu blod som reinsa han frå synda, Hebr. 9, 14. Det gjeld for oss også. Kvar gong det går galt for oss, som det ofte gjer, må me gå attende dit. Då har eit Guds barn alltid godt samvit. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >2) Han <i style="">bøygde seg for Guds ord</i>. Han brukte ikkje Ordet berre til trøyst og oppmuntring for seg sjølv og andre. Han bruket Ordet som leveregel og trafikkskilt i livet. Guds ord er viktig for alt i livet vårt. Det skal også korrigera samvitet vårt. Når nokre seier at dei har godt samvit for å gjera nok som er galt, må me spørja: Er nå samvitet i samsvar med Guds ord? Ordet samvit tyder å ”vita noko saman med nokon”. Og denne nokon er for ein kristen Bibelen. Når Bibelen seier at noko er galt og synd – t.d mot dei ti boda, skal me tenkja slik: Samvitet mitt må vita og skjøna dette saman med Bibelen. Og då skal Bibelen alltid ha rett. Det er Guds tale, og vår tanke er skada av synda slik at me ikkje kan stola på den. Me vil nok ofte koma i konflikt her der vår tanke og meininga er heilt annleis enn Guds. Her bøygde Paulus seg for det Gud sa. Det bør me og gjera. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Dette kan me sjå ut frå fleire vinklar. Det kan me nemna kort her: Han levde i lyset, 1. Joh. 1, 7 og skjulte ikkje noko for Gud. Han levde etter Anden, Gal. 5, 16 og var driven av Anden, Rom 8, 14. Han let med andre ord Anden styra i livet. Han levde verdig det kallet han hadde fått, Ef. 4, 1 og 17; Kol. 1, 10. Difor levde han sømeleg slik Gud hadde sagt, Rom. 13, 13f. Han søkte også det himmelske og ikkje det jordiske i livet. Kol. 3, 1-2. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><b style=""><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >3. Kva om eg taper?</span></b><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" ><o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Samvitet er viktig, men har det noko å seia eigentleg. Kan me ikkje berre døyva og drepa det?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Det er viktig for oss sjølv, for å bli verande som kristen. Du kan tapa trua og gå fortapt om ikkje du tek vare på samvitet. I 1. Tim 1, 19 skriv Paulus om somme som har kasta samvitet frå seg ”og har lidd skippbrot på trua”. Når samvitet ikkje seier frå og du ikkje tek omsyn til det, vil du halda fram i synda utan den åtvaringa du kunne få. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >I 1. Kor. 8, 11-12 skriv han noko verdfullt: Ved å gå vår eigen veg og ikkje leva varsamt etter samvitet og Guds ord, kan me synda mot brørne og såra dei veike samvit og dermed synda mot Kristus. Med andre ord kan med leia folk i fortapningen på den måten. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style=";font-family:Arial;font-size:11;" >Paulus gjorde ikkje det. Han var varsam der det var naudsynleg, og streng og tydeleg når folk trong det. Difor seier han i kap. 24, 16: Eg legg sjølv alltid vinn på å ha eii uskadd samvit. Det gjaldt både for Gud og for menneske. Men han legg vinn på det, gjer seg umak. Det er her poenget. <span style=""> </span><o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-6069580402001053087.post-62519797442426938162009-11-02T15:54:00.001+01:002009-11-02T15:56:48.078+01:00189) Apg. 24, 22-25.<meta equiv="Content-Type" content="text/html; charset=utf-8"><meta name="ProgId" content="Word.Document"><meta name="Generator" content="Microsoft Word 10"><meta name="Originator" content="Microsoft Word 10"><link rel="File-List" href="file:///C:%5CDOCUME%7E1%5CBruker%5CLOKALE%7E1%5CTemp%5Cmsohtml1%5C01%5Cclip_filelist.xml"><!--[if gte mso 9]><xml> <w:worddocument> <w:view>Normal</w:View> <w:zoom>0</w:Zoom> <w:hyphenationzone>21</w:HyphenationZone> <w:compatibility> <w:breakwrappedtables/> <w:snaptogridincell/> <w:wraptextwithpunct/> <w:useasianbreakrules/> </w:Compatibility> <w:browserlevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel> </w:WordDocument> </xml><![endif]--><style> <!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:Wingdings; panose-1:5 0 0 0 0 0 0 0 0 0; mso-font-charset:2; mso-generic-font-family:auto; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 268435456 0 0 -2147483648 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-parent:""; margin:0cm; margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:12.0pt; font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-font-family:"Times New Roman";} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} --> </style><!--[if gte mso 10]> <style> /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-para-margin-bottom:.0001pt; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman";} </style> <![endif]--> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify; color: rgb(0, 102, 0);"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;">FELIKS <o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: left; color: rgb(0, 102, 0);"><span style="font-size:180%;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Apg.24, 22-25.<span style=""> </span><o:p></o:p></span></b></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">Me får her eit klårt bilde på Feliks. Han har mange tilhengarar. Mange har levd slik denne mannen gjorde i mange år. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;">I. Hadde kunnskap</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;">, v. 22: hadde nøye kjennskap, visste vel om korleis det hadde seg med Guds veg. Dette må minst tyda to ting:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">1) Han var klar over evigheita, at det var naudsynleg å bli frelst, og at det var mogleg. Han var med andre ord kalla av Gud, eller vakt.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;">2) Han hadde truleg lært det av kona si, Drusilla, som var jøde. Og alle har noko kunnskap om dette.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;">II. Han høyrde om trua</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;">, v. 24. Han var interessert i kristendommen og det Paulus hadde å seie. men han opplevde ikkje trua personleg og vart aldri frelst så langt Bibelen<span style=""> </span>fortel det.<span style=""> </span>Å bli frelst er å få eit personleg møte med Jesus Kristus, ikkje bli interessert. Det finst religiøse menneske som trur på Gud og ber til han. Men dei blir ikkje frlest. dei vert berre tilskuarar, utan ei personleg oppleving av evangeliet. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style=""><span style="letter-spacing: -0.15pt;">III. Han høyrde ei rett forkynning</span></b><span style="letter-spacing: -0.15pt;">, v. 25. Paulus sjølv var predikant, og ingen bør anklaga han for ei gal forkynning på nokon måte. Han stod i ei serstode som apostel og hadde slik ein spesiell inspirasjon som me ikkje kan venta å ha.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Likevel tok ei anstøyt av han og. Fordi det var forkynninga som bragte anstøytet. Han slo ikkje av på krava eller vart rund i formuleringa slik at ordet ikkje fekk slå ned i samvitet. Det er fåren for oss i dag og til alle tider. Mange klagar nok over andre anstøyt, og gir oss kristne skulda for det gale. Men den eigentlege grunnen til anstøytet er den ekte bibelske bodskapen.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Kva forkynte Paulus - som både ga anstøyt og som frelste?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span><b style="">1) Rettferd</b> var det første. Paulus visste at ingen ville kunne stå fpr Gud utan ei rett rettferd. For rettferd er å ha eit rett forhold til Gud sjølv. Og det skal vere slik Gud meiner det skal vere! Bibelen talar mykje om det - det er sjølve hovudsaka i Guds rike: korleis skal eg kunne møta Gud? - Nå er det to slags rettferd, begge er omtala i Bibelen:<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>A. Vår rettferd av natur eller slik me sjølv får det til å leva. Den er som eit ureint kledsplagg, Es. 64, 5. Og den er udugeleg. Det er "Fantedrakten". I Sak. 3 står øvstepresten Josva for Gud i skitne klær og er dermed fortapt, slik og Esaias var, Es. 6. Fil.3. Gal.2-3.Jer. 23,6. Rom. 4, 25.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>B. Guds rettferd er det andre slag. Det er den me treng for å bli som Gud vil ha oss. Fil 3. Rom. 3,22.26. Rom. 4, 3-6. Denne drakten er kjøpt med Jesu Kristi dyre blod, og han kler oss i den av nåde, gratis. Es. 61, 10.<span style=""> </span>Me får det ved å ta imot Jesus som vår personlege frelsar. Då har me alt me treng - du skal ikkje søkja meir enn det som er i Jesus. Då blir det svermeri. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Denne rettfedra får me ikkje ved at Gud gjer oss betre i oss sjølv, og legg ei ny rettferd inn i vårt liv på ein måte. Nei, det skjer ved at Gud erklærer oss rettferdige for Kristi skuld, på grunn av han har teke vår synd og skuld. I Kristus er me difor reine. Gud for alle riker dømmer selv og sier: denne han er fri. Han er todd i Jesu blod...<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Pontoppidan seier i sp. 503: "Kva er rettferdiggjering? Den består i at den trieinige Gud av berre nåde frikjenner ein botferdig og truande syndar både frå synda og synda si straff, og i staden tilreknar han Kristi rettferd. Ja. han ser oss i Kristus som om me aldri hadde synda."<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Det er klåre og sterke ord. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span><b style="">2) Fråhald</b> tala dinest om. Og fråhald er det rette og reine gudslivet og kvardagslivet vårt som ein kristen. Kristendommen forpliktar, me kan ikkje leva etter kjøtet eller slik vår syndige vilje vil. Me kan ikkje vedkjenna oss som kristne og så leva som ein heidning, mot Gud ord og vilje. Kvardagskristen vil eg vera, syn for segn det krev Guds ord. Og Bibelen gir vegleiing om livet.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Feliks levde i synd. han hadde ikkje rett til å ha den kona han levde med, ho var broren si kone som hadde teke. Det var altså tale om skilsmål og gjengifte som er mot Guds ord. Så seier Paulus rett til han: det er ikkje rett det du gjer, det må bli slutt på synda. Eit slikt nytt liv er ei naturleg og naudsynleg fylgje av å bli erklært rettferdig for Gud.<span style=""> </span>Det er ei Andens frukt, Gal 5,22. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Difor får me i dette ei konkret oppmoding til å leva slik gud vil me skal - etter Ordet.. Fordi det er så lett å forgå seg. Brorson syng slik: En tanke som i hjertet kom og som man litt lot råde, har så titt gjort hjertet tomt for Guds dyre nåde. Paulus var konkret i si forkynning, og det tok Feliks anstøyt av.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span><b style="">3) Den komande dom</b> er det siste han talar om. Det tyder at me skal stillast til ansvar for vårt liv og gjera opp rekneskapen for alt. Slik måtte også Feliks forstå det. Og domen er ein alvorleg dag. Åpb. 20, 11-12. Bøker skal opnast då. I dei bøkene er det fortalt om vårt liv. Alt er oppskrive frå minutt til minutt.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Mange går då</span><span style="letter-spacing: -0.15pt;font-family:Wingdings;" ><span style="">n</span></span><span style="letter-spacing: -0.15pt;">, dei tåler ikkje den slags tale. Det blir for hardt og vert kalla dømande. Men denne dagen kjem likevel, om me nektar han aldri så mykje. Me kan ikkje unngå det. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>To for retten, lydband av samtalar dømde dei.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Burde ikkje Feliks ha omvendt seg etter ei slik forkynning? Skulle han ikkje ha gjeve Gud rett og sege i kne og sagt: det er sant Gud, eg har synda. Kan du tilgi?<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span><b style="">IV. Feliks vart redd</b>, v. 25. Han sa farvel. Då alvoret kom, var han feig. Han gjorde som dei fleste: skuva det ut i framtida og sa: når eg får god tid skal eg tenkja over saka. Det er Satans almanakk: i morgon er ein betre dag. Men det kjem aldri ei betre tid. Difor går dei fleste uomvende, for dei høyrer på Djevelens kviskring i øyra.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Endå ein ting til står det om Feliks: han var pengekjær, v. 26. han vona å få pengar av Paulus. Nokre menneske gjer alt for å få pengar. Dei kan endå til som Feliks spela religiøs og interessert i det åndelege<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Feliks vart aldri omvendt! Bibelen sier ikkje noko om det, trass i at han høyrde Paulus i to år til. Det kom ein siste gong, og han nytta ikkje den. Duifor syng me i vekkjingsmøter: Grip anledning nu - o, sjel som er her, kanhende det er, den siste anledning du har.<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><span style="letter-spacing: -0.15pt;"><span style=""> </span>Nå har du valet. Gud seier du skal koma nå. Du har ikkje tid å venta meir. I dag lyder kallet til -frelse og nytt liv. Kom i Jesu namn. Han tek imot syndarar.<o:p></o:p></span></p> Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com